Manglende beskyttelse og juridisk diskriminering av kvensk/finsk kulturarv

Forslag på ny kulturmiljølov får kritikk for politisk ønsketenking fremfor vitenskapelig historie. Samisk kulturarv gis automatisk vern, mens kvensk/finsk nedprioriteres og kan feilklassifiseres. Arkeologi viser multikulturelt Finnmark før år 0, men utvalget løfter samisk over andre minoriteter. Resultatet er dobbeltstandard, manglende beskyttelse og juridisk diskriminering av kvensk/finsk kulturarv.

Klima- og miljødepartementet har lagt frem forslag på ny kulturminnelov, kulturmiljølov. Det er interessant å observere hvor underholdende en viktig offentlig utredning kan være. Her burde man korrekturlest et par ganger ekstra både historie og den sprikende argumentasjon bak forslag til paragraf om automatisk fredning.

Mer politisk ønsketenking enn vitenskapelig historie

Den historiske bakgrunnen i delkapitlene 11.2 om Samane og Kvenane/Norskfinnane er mer politisk ønsketenking enn vitenskapelig historie.

I Samane hevdes det som et faktum at samene alltid har vært i Norge, selv om dette er vanskelig å bevise. Teksten setter også opp et skarpt skille mellom «samisk» og «germansk» allerede før år 0, noe vi ikke kan vite. I Kvenane/Norskfinnane tones eldre kilder om Kvenland og den lange bruken av ordet «kven» ned, mens fokuset nesten utelukkende legges på innvandring på 1700- og 1800-tallet.

Arkeologien viser et annet bilde. Asbestkeramikken som er funnet fra Karelen gjennom Finland og inn i Finnmark er mye eldre enn samisk identitet og peker mot finsk/kvensk tilstedeværelse før samene. Selv Skandfer innrømmer i fotnoten til NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov at Finnmark før år 0 var et multikulturelt samfunn, ikke territoriet til én enkelt gruppe med «kontaktnettverk».

En vitenskapelig basert historisk fortelling kan derfor plassere den finske/kvenske kulturhistorien foran den samiske og presentere ulike muligheter side om side.

Dårleg spinnmeistring om automatisk freding

I dag blir samisk kulturarv automatisk vernet dersom den er fra 1917 eller tidligere, mens kvensk/finsk kulturarv rykker opp fra år 1537 til 1650. Verken det skogfinske eller annet finsk har noe mer beskyttelse enn norske kulturminner. Resultatet er at kulturminner som kan være kvenske/finske i stedet kan klassifiseres som samiske, uten rom for vern av kvensk kulturarv eller «tvil om opprinnelse» Det er langt verre enn de «konfliktene» komiteen hevder å frykte.

Dette skriver de på side 230 i kapitel 17.11:

Fleirtalet meiner ei automatisk fredingsgrense ved 1850 (eller 1917) for dei jordfaste kulturminna til dei nasjonale minoritetane kan skape for mykje tvil om opphavet, og at det difor kan vere eit opphav til konfliktar og meiradministrasjon. Vidare er det først og fremst skogfinnane og kvenane/ norskfinnane som til ein viss grad vil nyte godt av ei automatisk fredingsgrensene. For dei andre minoritetane vil ei automatisk fredingsgrense spele mindre rolle. Ei grense i 1850 eller 1917 kan føre til at kulturmiljøstyresmakta bli meir oppteken av å finne ut av kva år eit jordfast kulturminne er frå, og om det har skogfinsk eller kvensk/ norskfinsk opphav, enn å ha meir målretta strategiar for å skaffe kunnskap om og frede dei jordfaste kulturminna med høg kulturhistorisk verdi for alle nasjonale minoritetar. Slik kan ein risikere at ei automatisk særskild fredingsgrense som i praksis berre gjeld for skogfinske eller kvenske/ norskfinske kulturminne, fortrengjer merksemda om kulturminna til andre nasjonale minoritetar.

Komiteens flertallsvedtak er halvferdig av minst fem grunner:

1. Tvil om opprinnelse

• De mener at en automatisk vernedato kan skape «tvil om opprinnelse», men overser at denne tvilen allerede eksisterer og at «tvil» er et gode i slike sammenhenger.

2. Dobbeltstandard om konflikter

• De peker på mulige konflikter mellom skogfinner og kvener/finner, mens konflikter mellom samer og andre minoriteter ikke eksisterer.
• Dette skaper en dobbeltstandard der samisk kulturarv aldri stilles spørsmål ved, mens kvensk/finsk kulturarv fremstilles som problematisk.

3. Samiske interesser heves over andre

• Argumentasjonen bygger på en idé om at samiske og kvenske/finske interesser ikke kan kollidere.
• Komiteen forutsetter implisitt at samiske interesser alltid har rett.

4. Folkerettsstridig prioritering av samisk kulturarv

• Det hevdes at en annen vernedato ville skyve andre minoriteter til side, men dette skjer allerede i praksis.
• Samisk kulturarv får automatisk oppmerksomhet, mens finsk/kvensk og skogfinsk kulturarv blir ignorert.
• Det er brukt veldig mye ressurser på kartlegging og dokumentasjon av samiske kulturminner fra 1537/1650 til 1917 og svært lite på det finske/kvenske.
• Komiteen er skeptisk til å bruke lignende ressurser på kvensk/finsk kulturarv fordi det er «meiradministrasjon».

5. Felles finsk-ugrisk tilhørighet

• Skogfinner og kvener tilhører samme kategori som samene, ettersom alle tre er finsk-ugriske folk.
• Språklig og kulturelt står de langt nærmere hverandre enn de gjør med romer, jøder eller tatere/romanifolk.
• Komiteen er mer opptatt av den politiske inndelingen og at det skogfinske og annet finsk/kvensk er i felleskap med jøder, romer, og tatere/romanifolk.

Det meste av lover og forskrifter som skal «beskytte» kvener/finner blir i praksis det motsatte. Også denne gangen. Kulturmiljølovutvalget har ikke engang gjort et forsøk.