Charlie Kirk – Det vanskelige mordet

Når uønskede stemmer fjernes

De som roper høyest i debatten, er ofte de som bidrar minst i praksis. De krever oppmerksomhet, men tar ikke ansvar når arbeidet skal gjøres. Støy erstatter handling. Disse snakker om at USA er et polarisert land, som om Norge ikke er det. Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer. Like etter mordet på Charlie Kirk ble det skrevet en «kvensk» kronikk som ble publisert på flere plattformer. Innlegget var den første i en duologi. Her er den andre delen. Denne delen har blitt betydelig lettere å skrive på grunn av reaksjonene.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli, styreleder av Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

Charlie Kirk – Det vanskelige mordet

Når uønskede stemmer fjernes

Formålet med å vise til Kirk

Formål med den første var å forklare hvorfor republikaneren Charlie Kirk var så populær i USA. Å være stor politisk stjerne i USA betyr at halve befolkningen sympatiserer med deg. Du er mainstream USA. Men selv da uønsket.

Formålet med den andre (denne) er å vise hele aspektet med å fjerne uønsket debatt som kom så voldsomt til overflaten i Utah, USA. Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer.

Debattklimaet i USA og Norge

I USA ble Kirk skutt, mye på grunn av stigmatisering av folk som var uenige med Kirk. I Norge blir ikke folk skutt. Vi har vanligvis ikke kultur for det, men attentat mot pride-markeringer viser at dødelig vold ikke er utelukket. Både i USA og Norge er det utbredt bruk av stigmatisering og negativ korrupsjon.

NRK sammenlignet Kirk med Anders Behring Breivik. Helt utrolig når man vet hvor mange tilhengere Breivik har i Norge, han selv.

Bladet Nordlys mente Kirk var hyperkonservative høyre, fundamentalistisk kristennasjonalistisk, dogmatisk polemiker, og autoritær absolutist. Men alt dette var bare en fasade for en polariserende forretningsmodell som skapte klingene mynt for den talentfulle kapitalisten Kirk.

Nordlys har ved flere anledninger vinklet meg som «høyreradikal». Antyder man at jeg er en «ABB»?

Med sterke negative karakteristikker skal folk som er uenige med dem selv vingeklippes.

Mainstream USA og Norge

I Norge stemmer opp mot 30% av befolkningen på Arbeiderpartiet. Det gjør man primært av to grunner. Man har alltid stemt slik, eller partiet har det samme verdigrunnlaget som velgeren.

I USA stemmer halvparten av velgerne på republikanerne av samme årsak, med eller uten Trump. Kirk turte å ordlegge det som halvparten av USAs befolkningen mener, på samme måte Jonas Gahr Støre tilfredsstiller 1/3 av Norges befolkning.

Arbeiderpartiet og Støre kunne aldri ha vunnet et valg i USA på sitt ideologiske grunnlag.

I USA er grunnloven opptatt av å sikre befolkningen mot myndighetsovergrep. I Norge er grunnloven opptatt av å gi myndighetene handlingsrom. I USA er man skeptiske til myndigheter, i Norge stoler man blindt på myndighetene.

Media tar ikke inn over seg den amerikanske ideologien

NRK skjønner ikke den på tross av kontinuerlig dekning av USA. Nordlys har vel ikke hatt journalister der siden Ivan Kristoffersen var der i 1967. Han skulle intervjue nordmenn i USA. Mine foreldre var blant disse. Men siden jeg var ivrig på å komme ut av mors mage ble det ikke noe av det.

Det er ikke rart at de fleste egentlig ikke vet noe som helst om USA.

Her på berget går folk og tror at de tenker helt selvstendig, at man ikke blir påvirket av det de blir fortalt.

Kirks «forretningsmodell»

Å gi Kirk skylden for den generelle polariserende debatten er feil. Han tjente penger på den. Men han tjente penger først og fremst fordi han var dyktig. Og det kunne han være selv om man kan være uenige med ham. Den fremste kvaliteten blant de som tjener penger på kommunikasjon er at dem vet hva dem holder på med og at det dem frembringer er genuint i folks ører.

The Beatles var dyktige musikanter. De var flinke med ord, men det viktigste av alt var at de sang om noe ekte. Penny Lane, Strawberry Fields og Eleanor Rigby er faktiske deler av Liverpool. En stor del av publikum er ikke nødvendigvis klare over dette, men ektheten The Beatles sang når lengere, bredere og dypere.

Det er kapitalister som tjener kolossalt mye mer penger på polariserende algoritmer enn det Kirk gjorde.

Når kritikken bommer

En stor andel av de som har kommet med kommentarer har fordømt innlegget Charlie Kirk – Seks amerikanske sannheter. De er ute av stand til å forstå av artikkel beskriver de faktiske forholdene for mange i verdens mest intrikate, viktigste og mektigste demokrati.

De mente at Kvensk Finsk Riksforbund promoterer og sympatiserer med en kristennasjonalistisk, ønsker-å-bli-diktator, polariserende, kontroversiell, konspirasjonsteoretiker. Dette er i samsvar med hvordan norske medier og halvparten av andre mediakilder fremstiller Charlie Kirk i et norsk sosialdemokratisk perspektiv.

Et typisk eksempel i Nordlys

En sosialantropolog skrev en kronikk om Kirk i Nordlys «Selektive nyanser: Da Charlie Kirk hvitvasket en ung terrorist».

Men «terroristen» Kyle Rittenhouse ble faktisk frikjent.

«Trump sørget for at Rittenhouse aldri fikk reell straffeforfølgelse» skriver Dillon Ozuna.

Men det var Joe Biden som var president på det tidspunktet.

Hvis Kirk var så ille som han fremstilles, skulle man tro at det er unødvendige å dikte.

Feilslått kritikk av en verdidebatt

Trumfkortet til de som helt klart tolker Kirk i verste mening har vært at Kirk og USA ikke har noe med kvensaken å gjøre. Det kan for så vidt stemme.

Likheten mellom tradisjonelle Kirk og kvenske verdier

Mange av de verdiene og «sannhetene» jeg dro frem stemmer også tradisjonelt for kvenene. Grobunnen for kvensk/finsk kultur. Gjennomtenkte løsninger på utfordringer, hardt arbeid, familien som en grunnstein og en ydmyk tro.

Kvenenes læstadianske bakgrunn er veldig lik Kirks kristendom.

Kvener har alltid brukt våpen til jakt, som mange amerikanere gjør. Det skytes mot mennesker i USA i langt større grad. Men den lette omgangen med skytevåpen i USA henger sammen med amerikanernes lovfestede forsvar mot potensielle diktatoriske (konge anno 1776) myndigheter.

Det er faktisk ikke noen lov i Norge mot å eie og bruke skytevåpen. Ideen til norske myndigheter bak skytterlagene er at befolkningen skal være våpenkyndige.

Det har etter hvert også blitt større fokus i Norge og kvener på sløsing av offentlige midler. Kvenene har vært kjent for å være nøkterne.

Selv de som overreagerte mot innlegget skriver at de er for ytringsfriheten. Men det er helt klart at ytringsfriheten ikke gjelder å skrive om en «høyreradikal» «kapitalist» i USA.

Kvenorganisasjonene NKF, Ruijan-Kaiku, og NRK er veldig woke

De som jobber for kvensk språk, jobber kontinuerlig for å ekskludere, polarisere og kansellere de som er for finsk språk. Disse jobber også med å stigmatisere de som vil ha likebehandling av kvener/finner og samer.

Dette har pågått i nærmere 30 år. Derfor er jeg omtrent den eneste som fremdeles tørr å tale det finske språkets sak. Prisen er rett og slett før høy.

De aller fleste kvener/finner skjønner ikke at dette foregår og enda færre i den nøytrale pressen får det med seg.

Woke bevegelsen blant kvenene er like ødeleggende som den er i USA. Den er like ukjent i Norge som Kirks virke i USA.

«Wokeness» er moralsk skråsikkerhet og offentlig uthenging («cancel culture») som legger lokk på åpen debatt og knebler uenighet. Dette har hatt sitt springbrett på universiteter. Universiteter som i utgangspunktet skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap som skal føre til en bærekraftig og god fremtid.

UiT og den selektive vitenskapen

UiT Norges arktiske universitet har vært woke lenge, spesielt når det gjelder germansk og samisk kunnskapsbygging. Kvensk/finsk blir ekskludert fra seriøs vitenskap.

UiT omdefinerer kristne finske tekster til tekster på «kvensk». Når man går i dialog med disse akademikerne kan de bruke ord som konspirasjonsteorier om det de ikke liker.

Historiearbeidet foregår i motsatt rekkefølge av det den skal gjøres. Man bruker dagens (politiske bestemte) situasjon og trer den over på funn fra siste istid.

Det er da også en akademiker fra UiT som kom med den sterkeste kritikken mot innlegget. Han skriver: Som kven mener jeg at vår historie, kultur og kamp for anerkjennelse må bygge på inkluderende, respektfull og demokratisk dialog.

Ord uten handling. Å respektere situasjon i USA vil han ikke inkludere i en demokratisk dialog.

Kritikken baserer seg mest på det han legger i munnen vår. En beskrivelse av en situasjon i USA tas til inntekt for at Kvensk Finsk Riksforbund mener kvener skal være kristne abortmotstandere og Norge skal ha samme våpenproblemer som i USA.

Man må jo også anta han mener at KFR mener kvener bør ha samme standpunkt som Kirk hadde på mange andre temaer. De han virkelige hadde og ikke hadde, og de som for eksempel Dillon Ozuna mener han hadde.

UiT ansatte beskylder KFR for:

  • Polarisering
  • Ekskludering
  • Autoritær retorikk
  • Intoleranse
  • Kristennasjonalisme
  • Etnonasjonalisme
  • Konspirasjonstenkning
  • Å ha mistillit til akademia og medier
  • Å skade det kvenske fellesskap

Å være uenig er en forutsetning for å ha et fellesskap. Men det er helt klart at UiT folkene er for en ensretting.

Woke som bredt fenomen

I valgkampen kom Dan Håvard Johnsen og Sandra Borch med kritikk mot reindriftsnæringen. De ble møtt av de samme woke-reaksjonene som vi ser på spesielt universiteter. Både Borch og Johnsen ble beskyldt for å være kunnskapsløse, for rasisme, og andre «hyggelige» karakteristikker. Fra sine egne.

Hensikten bak slike kraftige personangrep er å kneble debatten. Sentralt i dette var for oss en kjent skikkelse, Nancy Porsanger Anti.

Den samme personen angrep Kvensk Finsk Riksforbund med samme effekt som Charlie Kirk. Som statssekretær avviklet hun driftsstøtten til forbundet, fordi «forbundet motarbeidet samer og andre minoriteter». Ofte er wokerne svar skyldig, KFR fikk ingen forklaring som KFR kunne forsvare seg mot. I Norge sitter en god del av woke-mentaliteten i forvaltningen. Beslutninger tas uten å basere den på fakta.

«Kirk forbundet» er avviklet

Så når den UiT-ansatte ikke ønsker å stå inne for det KFR gjengir av fakta så må det være en gledens dag å få vite at «Kirk forbundet» i praksis er avviklet for lenge siden.

Dette må glede spesielt Norske kveners forbund (NKF) og Norske samers riksforbund (NSR). De har over tid drevet en woke virksomhet overfor Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR har jobbet spesielt hardt for finsk språk.

NKF mener finsk er «døden for kvensk». Den norske kirke, Troms fylkeskommune, NRK, Kulturdirektoratet, og UiT er viktige støttespillere for å utrydde det finske språket i Nord-Norge.

Svertekampanje mot KFR

NKF har i ordinær media beskyldt meg for å være mulig terrorist, for å true dem med våpen, bruke vold, og under oppsikt av PST, en moderne «finske fare». Ondsinnede svertekampanjer. Når man ikke har argumenter, så forsøker de å kansellere debatten.

I Nordlys har Kristin Mellem og Rune Sundelin skrevet om «bekymringsmeldinger». I samme øyeblikk som en person med helt andre syn enn dem selv ble slaktet på åpen scene så blodet fosset en meter rett opp benyttet disse to muligheten. To virkelige store ledere sto i sannhet fram.

Og så har KFR jobbet for likebehandling av kvener/finner og samer. Slike typer innspill blir kraftig motarbeidet av samiske interesser. Når KFR sier kvener også er urfolk, så mener samene at vi motarbeider samene.

For å fjerne KFR har man iverksatt koordinerte hataksjoner. KFR er blant annet beskyldt for å være rasister og voldelig mot sentrale samiske politikere. Politianmeldelser er brukt som politisk våpen. Journalister med inhabile bånd i NRK Sápmi har slått opp falske historier om KFRs «vold» gjentatte ganger. I et helt år jobbet 4-5 personer med å «grave opp dritt om KFR». De har til og med gjort iherdige forsøk på å få de falske historiene inn i Dagsrevyen.

Medienes blinde flekk

Media er ute av stand til å se kritisk på disse episodene. Det er kun når andre med større makt enn norske myndigheter setter foten ned at det går opp et lys. Det er kun når amerikanske myndigheter forklarer med teskje om straffbare forhold at media er i stand til å ta opp kritikkverdige forhold.

Når Jeffrey Epstein dokumentene blir frigjort og Mette-Marit Tjessem Høiby, Terje Rød-Larsen, Børge Brende, og Torbjørn Jagland kobles til hundrevis av voldtekter av unge jenter og slavehandel, da kritiserer media toppenes ukultur. En ukultur som har vært der lenge.

Medias holdning er at kameraderi og korrupsjon tidligere ikke har foregått i Norge fordi «det har jo ikke vært lov» og «derfor har det ikke skjedd».

Landsdelsavisa Nordlys som skal være «en ærlig talsmann for smaafolks sak» er helt ute av stand til å gjøre det i kvensaken. De skriver kun når de får en anledning til å skrive negative saker om de «høyrevridde diktatorene».

Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer

Ikke en eneste gang har de skrevet om nedgangen blant skoleelever som tar finsk på skolen, ikke en eneste gang har de sett kritisk på myndighetenes kampanje mot det finske språket, ikke en eneste gang har de vurdert konsekvensene av splitt og hersk taktikken som pådyttes minoritetspolitikken.

Det var ikke jeg som skulle skrevet «Hva i alle dager?» om Mellem/Sundelin sine «bekymringsmeldinger». Det var landsdelavisen.

Fra moderering til medløperi

Bladet Nordlys har lenge hatt en utfordring med moderering av sine kommentatorfelt. Kommentarene blir stygge spesielt når det gjelder det etniske. Det skjer når hva du er blir mye viktigere enn hvem du er. Dette synes de å ha glemt.

På tross av dette så tok Nordlys (og NRK) parti av en facebookmobb angående en faktabeskrivelse om hvorfor en skutt samfunnsdebattant (i USA) fikk så stort gehør blant mange konservative unge i USA. Man tok heller ikke inn over seg at styremedlemmer i KFR involverte seg kraftig på mobben sin side.

Roper høyt – men bidrar ikke

Ingen som var del av mobben, har gjort noe som helst i eller for KFR verken før eller etter drapet på Charlie Kirk.

Jeg takket nei til å være styremedlem i KFR på landsmøtet i november 2025. Den siste dugnaden for KFR ble avsluttet i februar, fordi ingen andre ville bidra i sluttrapporteringen.

Når ytringsfriheten blir betinget, dør debatten

Til slutt handler dette ikke om Charlie Kirk. Det handler om hva som skjer med et samfunn når uønskede perspektiver ikke møtes med argumenter, men med stempling, sverting og stillhet. Formål nummer to er oppfylt: Å vise hvordan debatt ikke bare motarbeides, men systematisk tas livet av.

Når personer, organisasjoner og synspunkter konsekvent tillegges motiver de ikke har, og blir gjenstand for stigmatisering, er ikke ytringsfriheten reell. Da er den betinget. Og en betinget ytringsfrihet er i praksis ingen ytringsfrihet.

Resultatet er et tomrom der det burde vært uenighet, og en offentlighet der det bare gis plass til én virkelighetsforståelse. Det er ikke et tegn på et sunt demokrati. Det er et tegn på at debatten er død.

Del denne på:

Info
Informaatio - info

UiTs historieskriving i nord er et geopolitisk problem

Teorier er viktigere enn kilder ved UiT

Om metodebruk, eierskap til historie og legitimitet i et geopolitisk sensitivt område. UiT Norges arktiske universitet har i flere tiår skrevet historien i nord med feil metode. Det svekker forskningens troverdighet. I dagens nordområder utgjør dette et geopolitisk risikoprosjekt. Geopolitisk stabilitet bygger på legitimitet, og legitimitet forutsetter eierskap til historien. Når mennesker fratas eierskap til sin egen fortid, undergraves også forutsetningene for varig bosetting og stabil utvikling.

Del denne på:

UiTs historieskriving i nord er et geopolitisk problem

To ulike forskningsmetoder

Deduktiv metode (Teori -> Kilder)

Samfunnsforskning starter ofte med en teori. Hvordan passer dette inn i modellen min? Det kan være konfliktteori eller klasseperspektiv. Så spør forskeren: Hvordan passer virkeligheten inn i denne modellen? Det er helt legitimt når man studerer dagens samfunn og maktforhold.

Induktiv metode (Kilder -> Teori)

Historieforskning fungerer motsatt. Hva sier kildene – og hvilke modeller tåler de? Den skal starte med kildene: Gamle tekster, arkeologiske funn, stedsnavn, skattelister, rettsdokumenter. Først når man har gått grundig gjennom dem, kan man spørre: Hvilke forklaringer tåler dette materialet egentlig?

Teorier er viktigere enn kilder ved UiT

UiT bruker samfunnsforskningens metode når historien skal skrives

I fortellingene om Nord-Norge har vi i økende grad sett at modellen kommer først – og kildene etterpå. Begreper som «kolonisering», «urfolk» og «maktstrukturer» brukes som tolkningsnøkler helt tilbake til jernalderen. Historien leses baklengs.

Et tydelig eksempel er hvordan identiteter behandles. Dagens kategorier – «samer», «nordmenn», «kvener» – brukes som om de har vært faste i tusen år. Men kildene tyder på noe annet. Vi har hatt løse grenser, overlappende livsopphold og flytende benevnelser.

Sekundære kilder brukes som primære kilder

I stedet for å vise leseren tilbake til primærkilder, henviser man ofte til andre forskere som mener det samme. Teorier siterer teorier. Det gir inntrykk av faglig tyngde, men skjuler at grunnlaget er tolkninger, ikke harde bevis.

Primære kilder som ikke passer modellen ignoreres eller demoniseres

Kilder som peker i «feil» retning forkastes. Modellen beskyttes mot kritikk. Kritikerne skyves ut.

Dette rammer særlig historien til finner/kvener

I offentligheten fremstilles de ofte som «nykommere» til Norge, knyttet utelukkende til tilflytningen på 1700- og 1800-tallet.

Eldre kilder forteller noe mer. Flere uavhengige tekster rundt det forrige årtusen omtaler «kvener» og «Kvenland». Samtidig finner vi i skriftene om finner/fennas. Det er usikkert om nordmenn brukte «nordmenn» slik vi gjør i dag. Deretter har vi lapper.

Cadillac

Den som eier bilen, tar best vare på den. Det samme gjelder historien, sier Rune Bjerkli

Kilder som er 2000, 200, og 2 år

Vi vet med sikkerhet at man snakket forskjellig fra det man gjør i dag. Det er vanskelig å konkludere det var et bestemt språk som ble snakket rundt bålet ved bosetningslevninger som er 2000 år gamle. Likevel så konkluderer vitenskapsfolkene på UiT ofte at det «må» ha vært samer.

Denne type konklusjoner gjøres også med skriftlige kilder som bare er 200 år gamle.

  1. desember 2025 kommer tre UiT nestorer med leserinnlegget «Lærerutdanningen i Tromsø jubilerer» i Nordnorsk debatt.

https://www.nordnorskdebatt.no/larerutdanningen-i-tromso-jubilerer/o/5-124-403009

De skriver om den danskfødte presten Peter V. Deinboll (1783 – 1874) som sitter på Stortinget for Finnmarks Amt i 1821 og «så at det trengtes lærere som kunne undervise på samisk og kvensk».

Når man ser på primærkildene så har den godeste Vadsøpresten snakket om finsk. Det tolkes av akademikere som dagens samisk.

Deinboll virket i et område der folk fra storfyrstedømmet Finland i Russland plutselig snakket kvensk da de skred over grensen. Dette har blitt en vitenskapelig konklusjon de siste to årene etter Sannhets- og forsoningskommisjonens virke.

Det er forvirrende

Deinboll var nok ikke alene om å kalle samer for finner og deres språk som finsk. Flere forståelser har eksistert. Vi kan ikke på grunn av Deinboll konkludere at finsk språk ikke eksisterte. Det var mange samer, da som nå, som behersket finsk. Slik vi definerer finsk i dag.

Samenes språk ble omtalt som lappisk på Deinbolls tid. Knut Leem (1697 – 1774) ga ut ”En Lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden” i 1748.

Just Qvigstad (1853 – 1957) forsket på lappisk og finsk. Han ga ut trebindsverket «Lappiske eventyr og sagn» i mellomkrigstiden. Samtidig bidro han til Bind 18 av Norske Gaardnavne (Finnmark). Et vedlegg på ti sider heter «LAPPISKE OG FINSKE MATRIKEL- OG BYGDENAVNE.

Men de tre UiT nestorene omtaler Qvigstad som «ekspert på samisk og kvensk, en språkforsker på høyt internasjonalt nivå».

Fra vedtak til vitenskap

Norske myndigheter har vedtatt at språkene, historien, kulturen og identiteten skal være samisk og kvensk. Vitenskapsfolk får godt betalt og omdømme for å være lojale støttespillere. Det er et samfunnsproblem at vitenskapsfolk forholder seg til politisk vedtatt vitenskap.

Fra vitenskap til vedtak

Det er en styrke å lene seg på mest mulig dokumenterte fakta. Da forvaltes eierskapet best.

Historien i nordområdene er blitt geopolitisk avgjørende

Skal historien i nord tåle internasjonal gransking, må den bygges på fri forskning og faglig redelighet.

Skal Nord-Norge gå fremover med full kraft, må alle med historisk tilknytning til nordområdene ha reelt eierskap til historien.

Verden krever det.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T22:32:57+01:00mars 15th, 2026|Categories: Informasjon, Ytring|Tags: , , , , , |

Einar Niemi: Mytenes mester eller historisk manipulator?

Hvordan kan man ha tillit til Niemi som ikke får med seg samtiden?

Stortinget

Leder Rune Bjerkli i det nordiske Kvenlandsförbundet reagerer på professor emeritus Einar Niemi angrep på en interesseorganisasjon for kvener/finner. Det er feigt å komme med så kraftige og planlagte angrep uten at UIT Norge arktiske universitet inviterer motparten.

Del denne på:

Einar Niemi fremstiller oss kvener og norskfinner som mytedyrkere som samles rundt leirbål for å hamre løs på runebommer og meske oss i Olut. Han har tydeligvis sett en episode for mye av Vikings. Vi rendyrker ikke sagn og myter som ikke kan være sann. Vi er en folkegruppe med en reell historie.  Kanskje bør Niemi ta en titt i speilet før han anklager andre.

Professoren og språket

Til tross for sin status som nestor innen kvensk/finsk historie i Norge, behersker ikke Niemi finsk. Dette er en alvorlig svakhet for en akademiker som forsker på en folkegruppe der språket er en grunnstein. Er dette en skam som gjør at han fornekter det finske språket?

En sannhetskommisjon med halvferdig slott 

Niemi deltok i Sannhets- og forsoningskommisjonen for å undersøke hvordan kvener og norskfinner har blitt behandlet. Vi i Kvensk Finsk Riksforbund gjorde en betydelig innsats for å bidra, men ble skuffet over resultatet.

Mange viktige sannheter ble ignorert, særlig det faktum at de fornorskede kvener og norskfinner foretrekker finsk i skolen. De betrakter finsk som sitt språk.

Hvis Niemi ikke kan se slottet på lyse dagen, hvordan kan vi stole på hans fremstilling av fortidens slott?

Stortinget

«Knut Olsen Kven» i Alta anno 1747

«Kvensk frihetsbrev» og historisk forvrengning

Niemi hevdet på et seminar ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Alta 15. mars 2024 at et brev fra 1747, skrevet av Knut Olsen Kven til den dansk-norske kongen, er det første dokumentet på kvensk. Dette er en dristig påstand.

For det første var ikke «kvensk» et skriftspråk på 1700-tallet. Det ble politisk definert som et eget språk først i 2005. Niemi hevder at brevet er kvensk fordi det ikke er skrevet på «riksfinsk». Men det beviser ingenting – selvsagt er det ikke «riksfinsk», det ble jo skrevet for snart 300 år siden.

Tekstens mening er fullstendig avhengig av finske ord, kasusbruk og grammatisk struktur. Det er finsk språk, med visse skandinaviske påvirkninger, ikke et separat «kvensk» språk.

  • Troskapsed
  • Troskapsed

En av tre sider av Troskapseden til Knut Olsen Kven.
Den originale og en renskrevet versjon.

Hva var grunnlaget for skriftlig kommunikasjon blant kvener på den tiden? Den finske bibelen. Brevet Niemi refererer til er skrevet på en blanding av norsk og finsk, men han insisterer på at det er kvensk. Problemet er at finske språkeksperter kan fastslå at teksten er dårlig finsk, transkribert feil av sognepresten Johannes Falck som tydeligvis ikke behersket språket.

Så hva driver Niemi med? Han «rendyrker myter» selv, samtidig som han beskylder oss for å gjøre det samme.

Stortinget

Einar Niemi har ingen ting mot at samisk historie bygges opp rundt myter og sagafortellinger. Men han latterliggjør at tilsvarende kvensk tilstedeværelse på planeten kan anskueliggjøres av de samme mytene og sagafortellinger.

Harald Hårfagre, kvenkongen og dobbeltmoral

Niemi beskylder oss for å rendyrke myter om kvener, Nor, Gor og Kvenland som faktisk historie. Men vi gjør akkurat det samme som hans kollegaer innen samisk forskning – vi bruker urgamle kilder for å påvise kvensk tilstedeværelse.

Niemi sin professorkollega Else Mundal har brukt sagaer og eldre kilder for å bevise samisk tilstedeværelse i Norge. Men når vi viser at kvener er nevnt i urgamle kilder allerede for 1000 år siden, blir vi møtt med latterliggjøring. Dette er reinspikket dobbeltmoral.

Niemi har selv plassert kvensk tilstedeværelse i Norge fra 1700- og 1800-tallet, til tross for at det finnes langt eldre referanser. På den måten rendyrkes en fortelling som skal ekskludere tanken om kvener som urfolk. Hvem er det egentlig som driver med voldsomme tolkninger?

Major Peter Schnitler: En oversett kilde

Major Peter Schnitler gjennomførte på 1740-tallet grenseundersøkelser for å kartlegge hvor Norges grenser mot Sverige og Finland skulle være. Hans protokoller beskriver finner som «de ældste Indvaanere af Finmarken», og Schnitler deler dem inn i sjøfinner og fjellfinner etter levemåte.

De beste boplassene ved sjø og fjord ble sannsynligvis bosatt først, og ifølge Schnitler var det sjøfinnene som slo seg ned der. Han omtaler kvener som en gruppe med de samme skikkene og språket som sjøfinnene og fjellfinnene. De andre gruppene var lapper (samer) og nordmenn.

En forsker i skvis

Hvorfor forsøker Niemi så hardt å marginalisere kvensk historie? Han har stått i en akademisk skvis, hvor samisk forskning alltid har hatt en sterk posisjon, mens kvensk historie har blitt oversett. Niemi har balansert mellom politiske interesser og akademiske kompromisser. Sannhets- og forsoningskommisjonen er et godt eksempel.

Hans arbeid med Den finske fare viser hans akademiske røtter. Den norske staten har aldri sett samene som en trussel, men kvener har blitt stemplet som en «finsk fare» i over hundre år. Niemi har, bevisst eller ubevisst, bidratt til å opprettholde denne forestillingen.

Vi kan kritisere Niemi, men vi må også forsvare hans plass i akademia. Han har vært en ensom rytter i et forskningsfelt hvor han har måttet balansere mellom smålige politiske interesser. Men når han sprer myter om oss, og beskylder oss for å rendyrke fantasier som reell historie, kan vi ikke la det stå uimotsagt.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-04-29T06:39:38+02:00april 29th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: , , |

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

By |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: , , , |
Go to Top