Rune Bjerkli konstaterer at det bunnsolide demokratiet ruller videre i USA. I Norge lever vi snarere i en tornerosesøvn. Her snakker vi med innestemme, og da må jo alt være i sin skjønneste orden. I årevis har vi ventet på Epstein-innsynet. Lite visste vi at det også rommet dokumentasjon som avslører et norsk kameraderi-mareritt.

 Jeffrey Epstein i Cosmo magazine Juli 1980

Det minoritetspolitiske kompleks

Tvedts humanitær-politiske kompleks – på hjemmebane

Epstein kameraderi

Et kameraderi som et fungerende demokrati burde påtalt for tjue år siden. Flere har advart mot juridisk søvnapné like lenge. Eva Joly, Carl August Fleischer og Hans Petter Graver er blant dem. Likevel sviktet våre mest renommerte demokratiske fanebærere. Ingen så seg tjent med å ødelegge fortellingen. Det måtte en serie-pedofili til.

Ofrene i Epstein-saken fikk aldri et virkelig oppgjør. Samtidig nøt eliten fruktene av et system som ga fordeler og goder. Ugjerningene til Epstein er så grove at nettverket er brennemerket, med eller uten dom.

Kamerater eller uvenner

Myndigheter, medier, akademia og kontrollorganer har vist seg ute av stand til å stille kritiske spørsmål. De er avhengige av kameraderiet i egne systemer. De formelle strukturene lar seg kontrollere; de uformelle er vanskeligere. I dag blir selv normal uenighet utstøtende. Kostnaden ved å stå utenfor gjør nettverkene selvopprettholdende.

Moral

Når store deler av norsk økonomi går via det offentlige, er det avgjørende at makt og goder forankres i fellesskapets interesser. Tillitskulturen beskytter oss ikke. Den er naiv. Moralen er jevnt fordelt om du er i Norge, USA, eller Russland.

Det er mer problematisk å stille spørsmål med det som fremstår med stor status og moralsk legitimitet. Norske myndigheters internasjonale engasjement er et av disse.

Terje Tvedt har i de siste tiårene beskrevet mekanismene i norsk utenrikspolitikk gjennom det humanitær-politiske komplekset: Et samspill der gode intensjoner og høy moralsk status gjør reell kontroll vanskelig.

Det er på tide å se på det vi har her hjemme – det minoritetspolitiske kompleks

I norsk samisk politikk presenteres beslutninger som moral. Spørsmål ved makt, pengebruk og konsekvenser tolkes som etiske overtramp. Jeg har selv opplevd dette. Man tar opp spesifikke eksempler på forskjellsbehandling. Eksemplene diskuteres ikke, men du kritiseres for å være mot det samiske. Man går etter mannen og ikke saken. Og nå snakker jeg ikke bare om debatt fora, men i vel så stor grad hvordan myndighetene behandler kritikere.

Fraværet av kritisk gjennomgang buldrer

Over tid har det vokst fram et tett nettverk av politikk, forvaltning, kulturinstitusjoner, rettighetsarbeid, akademia og medier der det samiske perspektivet er sterkt representert og olje finansiert.

I 2025 ble den samiske ungdomsserien Oro Jaska – Hold kjeft nominert til International Emmy Award. Disse samiske ungdommene blir gitt mulighet til å utfolde seg kunstneriske på en måte som majoriteten av ungdom i Finnmark ikke får anledning til. Hvorfor skal ikke alle talentfulle finnmarkinger få samme mulighet til å skinne på flatskjermen eller andre arenaer? Hva taper samfunnet på dette systematiske tapet av talent?

Noen aktører har i praksis to innganger til systemer: Sitt eget og det ordinære systemet. Andre har bare den ordinære.

NRK spiller en nøkkelrolle

Med høy tillit og nasjonal rekkevidde blir NRKs perspektiver raskt normen. Når samiske saker formidles gjennom egen redaksjon i Karasjok, får de autoritet langt utover det samiske området. Andre medier mangler ressurser til å utfordre denne fortellingen.

For noen år siden arrangerte jeg og mine kolleger historiske forelesinger i Midt-Norge. Dit kom det flere samiske aktivister. De beskylte oss for å forelese «samene ut av historien» – det klarte vi på noen timer.

I tillegg anmeldte de oss for å «hamre» løs på dem. Beskyldningene var fabrikasjon og politisk motivert. NRK Sápmi publiserte disse historiene som politianmeldte voldshandlinger, før vi hadde vasket oss ut av møtelokalet.

Ikke bare en gang. I et helt år jobbet fire gravejournalister for å grave opp vår ulovlig virksomhet mot samene. Det eneste de klarte å greve frem var en gjendiktning av voldsepisodene.

På grunn av disse falske beskyldningene mistet Kvensk Finsk Riksforbund etter hvert mikro-støtten man fikk til sitt interessearbeid for det kvenske/finske. Kulturdirektoratets behandling av saken var og er svært kritikkverdig. NRK er en del av det minoritetspolitiske kompleks.

Internasjonalt glansbilde

Norske myndigheter viser gjerne til internasjonal anerkjennelse som bevis på at politikken er riktig. Men når de samme stemmene dominerer både nasjonalt og internasjonalt, blir også kontrollen svak.

I vår kamp for det finske språket opplever vi at nordmenn som ønsker kvensk språk på bekostning av det finske språk sitter i internasjonale kontrollorgan som evaluerer Norge. Organer som skal påse at de finsktalende sine rettigheter blir fulgt.

Det minoritetspolitiske komplekset har kommet så langt at fellesskapet taper.

Seks fellestrekk mellom humanitærpolitiske kompleks og minoritetspoltiske kompleks.