Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten

Rasismeanklage er angrep på ytringsfriheten

Det er svært kritikkverdig at Nancy Porsanger Anti stempler kritikk av rein i folks hager som rasisme. Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 5. september 2025

Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten

Rasismeanklage er angrep på ytringsfriheten

Folkeretten er bygd opp på et grunnleggende utgangspunkt: Ulike folk bor i samme områder, og likebehandling skal sikre fred og fordragelighet. Det er også prinsippet bak samenes rett til å drive med reindrift:

  • Det skal ikke være ulovlig å drive med reinsdyr.
  • Man har ikke rett til å drive med reinsdyr hvor som helst.
  • Positiv særbehandling kan bare brukes i en tidsavgrenset periode og skal opphøre når konkrete mål er nådd.

At en etnisk gruppe i Norge har enerett på en hel næring, er svært betenkelig. Kvenene, som også er et urfolk etter de samme kriteriene som samene, har historisk drevet med reindrift. Norge bryter folkeretten når det gjøres ulovlig for kvener å holde rein.

Kritikk møtes med rasismestempel

For noen uker siden gikk Dan Håvard Johnsen og Sandra Borch, Senterpartiets kandidater til Sametinget og Stortinget, ut med kritikk av reindriftsnæringen. De pekte på konkrete problemer: rein i hager og bynære områder, uklare grenser for hvor reindrift skal være tillatt, behov for oversikt over reintall og mer ryddige arealplaner. Dette er høyst ordinære innspill i en offentlig debatt.

Reaksjonen fra Senterpartiets samepolitiske råd kom raskt og hardt. Allerede samme kveld ble det innkalt til hastemøte, og kort tid etter kom en pressemelding signert av blant andre rådsleder Nancy Porsanger Anti. Der ble Johnsen og Borchs utspill stemplet som «respektløst, uakseptabelt, forhistorisk gufs, hat, konflikt, rasisme og populisme». Det ble også påstått at de hadde «skremmende kunnskapsmangel».

Det interessante er at Johnsen og Borch ikke fremmet noe rasistisk. De stilte spørsmål ved næringsorganisering, rettighetspraksis og arealbruk – temaer som burde være selvsagte i en demokratisk debatt. Johnsen svarte da også at han ikke lar seg skremme til taushet av «denne gjengen».

Både Johnsen og Borch har vært tause tidligere

Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Fra forskrifter til avslag

Det er viktig å se hvem som fremmer slike anklager. Nancy Porsanger Anti var statssekretær for samiske saker i Kommunal- og distriktsdepartementet til Sp gikk ut av regjering i 2024. Hun forsøkte å lage nye forskrifter som kunne gjøre det enklere å fjerne Kvensk Finsk Riksforbund som mottaker av interessemidler.

Deretter kom selve søknadsbehandlingen i Kulturdirektoratet. KFR gjorde direktoratet uttrykkelig oppmerksom på at redaktørstyrte svertekampanjer og et hardt, personrettet ordskifte skapte en reell HMS-risiko for ansatte. Arbeidsgiveransvaret ble dermed svært krevende å håndtere. Dette er også grunnen til at jeg nå skriver i egenskap av leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, der Kvensk Finsk Riksforbund inngår. Jeg kan som arbeidsgiver ta dette ansvaret.

Problemstillingen er ikke særnorsk. Våre kolleger i Sverige har opplevd det samme, der arbeidsgivere ble bekymret for ansvaret sitt da ansatte ble utsatt for rasistiske angrep fra kunstnere som identifiserer seg som samer.

De samiskvennlige kulturbyråkratene i Kulturdirektoratet konkluderte utrolig nok med at Kvensk Finsk Riksforbund «ikke hadde grunnlag for å drive videre med støtte fra ordningen fordi KFR ikke kunne ha ansatte». KFR påklaget vedtaket til departementet. Da kom svaret: Kvensk Finsk Riksforbund «motarbeider samer». Da KFR ba om å få vite konkret hva som skulle tilsvare «motarbeid», var tilbakemeldingen knusktørr: «Saken er avsluttet.»

Et angrep på likebehandling

Denne behandlingen viser hvordan støtteordninger og samiske politikere bruker sanksjoner for å fjerne mangfoldet av minoritetsstemmer. Arbeidsgivere står i skvis mellom plikten til å ivareta ansatte og et offentlig ordskifte der kritikk mot reindriftens organisering stemples som rasistisk. Narsissistiske nettroll som lar seg lede av politikere som Porsanger Anti sørger for at kommentarfeltene til Nordlys i Johnsen/Borch-saken må stenges.

Vi ser en urovekkende tendens: Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten. Når borgerlige rettigheter for kvener og finskspråklige underkjennes, og når politikere som stiller spørsmål ved reindriftens organisering stemples som hatpredikanter, bryter Norge med folkerettens grunnprinsipp: Likebehandling av folk som lever i samme område.

En rettferdig forvaltning krever at kvenske og samiske interesser vurderes likt – at reindrift fortsatt kan være en kultur- og næringsbærer, uten at det betyr enerett for én etnisk gruppe, og uten at andre minoriteters rettigheter ofres i stillhet.

Hele gjengen av samiske politikere nevner heller ikke kvenenes rett til finsk språk. Dette gjelder spesielt Sp, SV, Nordkalottfolket og ikke minst Norske Samers Riksforbund. Doktrinen «Det finske ødelegger for det samiske» påføres kvenene i både ord og handling.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Ja til urfolksstatus for kvenene i Sverige

Det nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk bak søknaden til STR-T

Rune Bjerkli

Ordförer/leder Rune Bjerkli i nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk sammen med Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset i søknad om urfolksstatus for kväner, tornedalingar og lantalaiset i Sverige.

Del denne på:

Torsdag 19. oktober 2023 ble en formell søknad om urfolksstatus for tornedalingar, lantalaiset, og kväner levert til den svenske kulturminister Parisa Liljestrand og landsbygdsminister Peter Kullgren av Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset.

Både norske og svenske myndigheter anerkjente formelt kvenene sin status som et eget folk med eget språk og egen kultur på 1990-tallet. Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys er en felles interesseorganisasjon for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige, Finland og Norge. Det internasjonale forbundet ble stiftet i 1999.

I forkant av stiftelsen ble det gjort grundige undersøkelse i Sverige, Norge, og Finland om man kunne være et urfolk i henhold til nordisk praksis. Man kunne vise til en tilstedeværelse i sine områder tilbake til 1600/1700-tallet. Dette er nøkkelen til urfolksstatus. Ikke bare det, man kunne vise til samtidsbeskrivelser helt tilbake til 800-tallet som plasserte kvenene/finnene i både Norge og resten av Nordkalotten. Og like viktig, kvenene har beholdt en eller flere av sine identifikasjonsmarkører, som for eksempel språk og kultur. Forbundet erklærte derfor sitt folk som et urfolk.

16. mars 2023 ble kvenfolkets dag markert i Kiruna for tiende gang. Den renommerte svenske historieprofessoren, Dick Harrison, kunne der i sitt foredrag bekrefte at kvener er et urfolk i sine områder.

Den IV finsk-ugriske verdenskongressen (The IV World Congress of Finno-Ugric People) i Tallin, Estland i 2004 anerkjente kvenene som et eget folk og som et urfolk. Den finsk-ugriske verdensorganisasjonen er en fellesorganisasjon for 22 finsk-ugriske folk. Alle finsk-ugriske folkegrupper er urfolk i sine opprinnelige områder. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Tallinn, Estland.

Kvenene har deltatt på alle verdenskongressene siden tusenårsskifte sammen med sine søsterfolk og statsledere fra de fleste land med finsk-ugriske folkegrupper. Kvenene har også deltatt på urfolkskonferanser med urfolk fra hele verden, blant annet i Alta og Genève. I 2016 fremla Juha Tainio, Bjørnar Seppola og Pekka Lantto vår sak for UN Expert Mechanism on Indigenous Rights konferansen ved Palais des Nations – FNs hovedkvarter i Genève, Sveits.

Bilder fra urfolkskonferansen i Genève:

  • Geneve 2016
  • Geneve 2016
  • Geneve 2016

For øyeblikket arrangerer man en skrivekonkurranse i forbindelse med UNESCOS tiår for urfolksspråk.

Det er svært vanskelig å opprettholde vårt folks språk, kultur og samfunnsliv uten sterkere offentlige virkemidler. I dag er det bare urfolksstatus som utløser nødvendige ressurser og muligheter for å bevare språket, kulturen og samfunnslivet. I en tid der våre kjerneområder i nord er under sterkt press av for eksempel fraflytting er det svært viktig å gjøre alt i sin makt for å få flest mulig til fortsatt bli og virke i nord.

Kvenene har med sin innovative og naturnære kultur alltid bidratt sterkt til et levedyktig arktisk samfunn. Hvis man ikke tar bedre vare på dette, står man i fare for å miste denne naturlige bærekraftige delen av samfunnet i det arktiske området av Norden.

Kvenlandsförbundets tillitsvalgte i Sverige har vært med på forberedelsen til søknaden om urfolksstatus for kvenene i Sverige. Hele Kvenlandsförbundet står solidarisk bak Svenska Tornedalingars Riksförbund- Tornionlaaksolaiset (STR-T) sin begjæring om urfolksstatus for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige.

Verksomhetsleder i STR-T, Eva Kvist, har gjort et formidabelt arbeid i forbindelse med søknaden. Charlotte Kalla, som vi har heiet like mye på som Marit Bjørgen og Therese Johaug i kampen om olympisk gull i skisporet, engasjerer seg i saken. Dette er en sak som berører veldig mange i Sverige, Finland, og Norge. Det er enda flere som ikke er klar over at dette berører dem.

Ordførervervet i det nordiske Kvenlandsförbundet innehas for tiden av kvenene i Norge. Rune Bjerkli har derfor sammen med varaordførerne Bjørnar Seppola og Emil Välitalo co-signert begjæringen om urfolksstatus for kvener, tornedalinger og lantalaiset i Sverige.

Urfolksbegjæring for tornedalingar, kväner, og lantalaiset

Krav på urfolksstatus för tornedalingar, kväner och lantalaiset enligt internationella standards. (PDF)

Flere linker:

Terje Raatamaa og Eva Kvist (STR-T): Tornedalingar vil ha urfolksstatus

Eva Kvist (STR-T) om tornedalingar, kväner och lantalaiset

Gertrud Monlund (Kveenimaayhistys) om urfolksarbeidet over tid

Reportasje fra Genève (2016)

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Go to Top