Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at 88 års ørkenvandring i departementet og byråkratiet må avsluttes. Det er dobbelt så lenge som Moses vandret i ørkenen. Riksforbundet krever eksakte tiltak av komiteen på Stortinget, men det betyr et betydelig mot blant stortingsrepresentantene.

Sett i sammenheng med det som har skjedd siden 1. juni i 2023 vil Kvensk Finsk Riksforbund komme med en del siste betraktninger i forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Prosessen med sannheten

For vår del har vi i denne perioden opplevd at den politikken man skulle ta et oppgjør med har fortsatt med uforminsket styrke. Kampen som foregår mot vårt finske språk, har blitt sterkere.

Byråkratiet gjennomførte tidligere direkte ordrer på å eliminere finsk språk. Nå usynliggjør byråkratiet vårt finske språk ved kun å sette søkelys på kvensk språk.

Dette er det svært vanskelig å beskytte seg mot. Byråkratiet kan markedsføre at de gjør mye for kvener/norskfinner, samtidig som empirien viser at situasjonen blir verre. Byråkratiets støtte til en del av kvener/norskfinner fører blant annet til myndighetsskapte interne fronter mellom kvener/norskfinner. Stortinget skal beskyttes oss mot slikt.

Til og med Sannhets- og forsoningskommisjonen har ignorert vårt finske språk. På tross av det viktigste tiltaket for å fornorske kvener/norskfinner var å ta fra dem det finske språket. Dette har vært intensjonen fra myndighetenes side og effektivt effektuert.

Vi har dokumentert spesielt byråkratiets kamp mot det finske språket overfor kommisjonen. Dette har de ikke inkludert i sin rapport. Vi kan i etterkant dokumentere at kommisjonsmedlemmer ikke tok med vår informasjon fordi det ble betraktet som «konspirasjonsteorier», eller som vi vil kalle det: Fortellinger som ikke passet inn.

Sannhet og manglende folkerettslig analyse

Vår kamp for vårt finske språk og tilhørende kultur er basert på folkerett som Norge har inkorporert i menneskerettsloven. Spesielt artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Vi blir nektet å jobbe for vårt finske språk. Dette forbyr SP 26 og 27. Spesielt hvis andre ikke nektes å jobbe for sitt språk.

Disse artiklene er mot enhver forskjellsbehandling av forskjellige etniske grupper og forskjellsbehandling innad av etniske grupper.

En av de virkelig svake delene av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er at den ikke har en gjennomgang av fornorskingen i forhold til folkeretten/menneskerettsloven og da spesielt SP 26 og 27. Den mangler totalt en gjennomgang av dagens situasjon i forhold til menneskerettsloven.

Vi kan ikke dy oss den tanken at dette ville styrt kommisjonsarbeidet i en mer objektiv og helhetlig retning. En forsoning basert på tidløs internasjonal rettsforståelse. En verden der forskjellige folkegrupper bor sammen og ikke hver for seg.

88 år med ørkenvandring

Siden finsk språk ble ulovlig i norske skoler i 1936 har departement og byråkrati motarbeidet det finske språket i 60 år. Først i 1997 satte Stortinget foten ned, ignorerte departementets innstilling, og i stedet lovfestet en rett for våre barn/ungdom til undervisning i finsk som andre språk.

Byråkratiet har enda ikke fulgt opp Stortingets vedtak i 1984 om å legge fram en vurdering av muligheten for at det kunne gis undervisning for den kvensk-finske befolkningen i deres eget språk.[1]

Siden 1997 har departement og byråkrati igjen motarbeidet vårt språk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fjernet mer eller mindre finsk som vårt språk da man ved kongelig resolusjon bestemte at kvensk skulle være et eget språk i 2005.

Vårt finske språk har blitt motarbeidet før og etter 2005 på to forskjellige måter. Direkte eliminering og usynliggjøring/fremmedgjøring.

Billig og gratis saksbehandling

Beslutningen om kvensk språk ble foretatt på et svakt grunnlag. En utredning som kostet kr 240.000, – konkluderte med at kvensk kan være et eget språk eller kan være en finsk dialekt. Mandatet var å sammenligne kvensk med tornedalskfinsk, ikke finsk. Sannheten er at tar man ut det finske fra det kvenske (eller tornedalskfinsk), sitter man med lite igjen. Utredning ble ledet av en spesialist på flerspråklighet, ikke finskspråklig spesialist. (Vedlegg 1 og 2)

Prosessen var så tynn at det ikke ble gjort en mulighetsstudie eller lignende. Dette er vesentlig hvis man ønsker å oppnå noe. Den dag i dag finnes det ingen god plan for verken finsk eller kvensk. Hvordan kan man for eksempel oppnå noe hvis man ikke har konkrete målsettinger? KDD er flink til å dokumentere at det blir brukt penger, men det finnes ingen tall for hvor mange flere kvener/norskfinner behersker sitt språk og tilhørende kultur.

KDD har i etterkant av resolusjonen i 2005 fjernet finsk, som har vært vårt språk i flere hundre år, uten noen form for saksbehandling. En gratis saksbehandling.

Teorien var at et eget finsk minoritetsspråk i Norge ville gjøre det mer attraktivt å beherske. Nå kan vi med stor sikkerhet fastslå at det er ikke mulig å erstatte finsk med kvensk. Det eneste tallet vi kan dokumentere viser en radikal nedgang i kulturbeherskelsen på finsk språk. Kvensk/finsk kultur foregår på norsk språk mer enn noensinne.

[1] Hovedoppgave: Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720 – 1996, Bjørnar Seppola, Institutt for språk og litteratur – Universitetet i Tromsø, 1996. s. 48

Resultatet av byråkratiets kamp mot finsk språk. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) – Udir.

Flere eksempler på kampen mot det finske språket i Norge

Da stadnamslova ble oppdatert for noen år siden ble det ulovlig med finske stedsnavn gjennom å usynliggjøre slike stedsnavn i lovteksten.

KDD har ordnet det slik at det bare gis prosjektstøtte til kvensk språk.

Like før språkloven ble foreslått i 2020, mener og fremstiller rådgivere i KDD (da KMD) at Norge formelt har fjernet finsk språk som regional- og minoritetsspråk for Norge (vedlegg 3). Dette i forbindelse med Europarådets språkpakt som Norge har ratifisert. KDD forklarte det med at finsk hadde stått oppført ved en feiltakelse (!) i over 10 år. Da hadde Europarådet rapportert om Norges oppfyllelse av finsk som minoritetsspråk i 10 år.

Når KDD behandler saken virker det som de definerer språket slik at det tilfredsstiller ordet “minoritet”. Vi mener at finsk språk tilfredsstiller benevnelsen “minoritet” i Norge på samme måte som svenske myndigheter gjør for Sverige. Finsk språk har uansett vært utbredt blant kvener/norskfinner i spesielt Troms og Finnmark.

KDD synes å glemme ordet “regional”. Finsk språk er et regionalt språk i nordlige deler av Fennoskandia for norske kvener/norskfinner. Vi har i henhold til folkeretten spesiell rett til språk som krysser over nasjonalgrenser, dette burde være en selvfølge i Norden – verdens mest integrerte region.

Vi ber også kommisjonsmedlemmene lese hvordan KMD fjernet skoltespråket. Denne vurderingen er ikke gjort uten velsignelse fra Sametinget.

Det nordiske landet Sverige

KDD kan dure frem med sin passive aggressive kampanje mot det finske språket fordi det er svært lite kunnskap eller oppmerksomhet om saksfeltet både i opinion og den politiske ledelsen. Det er også derfor vårt budsjett strupes.

I Sverige har finsk språk likeverdig status med alle andre lignende språk. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre dette i Norge?

Prosjekt: Psykisk helse

I disse dager gjennomfører UiT Norges arktiske universitet et vitenskapelig forskningsprosjekt som gjelder unge kvener/norskfinners psykiske helse. Innbydelse for å bli med i prosjektet, blant annet som informant, går til de som betrakter språket sitt som kvensk (vedlegg 4). De som betrakter finsk som sitt språk er definert bort.

Prosjektet bruker den «kvenske identiteten» som utgangspunkt for det vitenskapelige arbeidet rundt psykisk helse. Psykisk helse er svært kompleks. I en presentasjon av prosjektet ble vi fortalt at mange av informantene ikke helt visste noe om sin kvenske identitet. Det er synd i seg selv for kvener/norskfinner at man har mistet noe. For de fleste vil det være tidligere generasjoner som har blitt påført tapet.

Man kan nok dra med seg tapet flere generasjoner fremover på forskjellig hvis, for eksempel lavt utdanningsnivå og dårligere lønn. Men man skal være forsiktig med å bruke en diffus identitet som faktor for psykisk helse. Det som påvirker psykisk helse i stor grad er slike ting som arv, helseplager, rusmisbruk, omsorgssvikt, overgrep, økonomi etc.

Til og med driftsstøtten til organisasjonene blir avkortet hvis man ønsker å jobbe med finsk språk

Hovedgrunnen for ikke å inkludere finsk er formaliteter. Man har «lovfestet» støtte kun til kvenske språktiltak gjennom forskrifter som vi har skjønt ikke går via Stortinget.

Vi har derfor ikke lov å jobbe med finsk språk med statlig støtte.

Vi arrangerer med jevne mellomrom Den internasjonale finske skrivekonkurransen. (https://idil2022-2032.org/events-activities/the-international-finnish-writing-competition/) En konkurranse for de som skriver på finsk, karelsk, meänkieli, og kvensk. Målet er å gjøre finske språk mer populære i spesielt Norge, Sverige og Karelen (klarert av Utenriksdepartementet). Vi ønsker spesielt å motivere ungdommen til å lære seg finske språk. Vi har til dags dato ikke fått bidrag på kvensk.

På tross av et lite og detaljert budsjett på kr 140.000, – fikk vi nei fra Kulturdirektoratet å inkludere denne i vår driftssøknad for 2024. Skal vi tvinge folk til å skrive på kvensk? Hvor lenge skal man straffe de som forsøker å beherske finsk?

Vi får beskjed fra Kulturdirektoratet om å kalle språkprosjekter for kvensk. Vi må altså lyve for å få støtte. Dette på tross av at kvenske/norskfinske barn/ungdom har rett til undervisning i finsk i grunnskolen i Finnmark og Troms.

I vårt lille driftsbudsjett hadde vi lagt inn ca. 90.000 kroner til vår stipendordning. I 2024 har 23 elever søkt om finsk stipend. Ned fra 27 fra året før. En vanlig nedgang dessverre. Noe vi har advart mot i alle år, uten at noen reagerer.

Vi ble nektet støtte til stipendordningen vår. Av årets 23, leser 22 finsk. Alle fire i ungdomsskolen (10 klasse) leser finsk. Hva skal vi gjøre, si at disse tar kvensk? Kulturdirektoratet fungerer som et politi mot ethvert tiltak for å støtte våre barn/ungdom som har finsk som sitt hjertespråk.

Vi har aldri hatt folk i vanlig lønnet arbeid. 

Arbeidet med Sannhetsarbeidet har vist hvor lite staten støtter oss. For hver eneste reise til høring etc. i Oslo, inkludert overrekkelsen av rapporten 1. juni 2023, har vi måtte be om reisestøtte.

Dette har ingenting med dårlig budsjettering fra vår side.

I år har vi fått en driftsstøtte på under kr. 300.000, -. Støtten går til å tilfredsstille formelle krav ved å motta statsstøtte. Banalt sagt, vedlikeholde medlemsregister. Da faller hele tanken om at vi skal ha støtte til å drive interessearbeid bort.

Vår driftsstøtte har blitt mer enn halvert for 2024 fordi vi «motarbeider» andre nasjonale minoriteter og urfolk. Vi har ikke fått noen forklaring fra KDD hva dette «motarbeider» er for noe. Hvem har makt til å motarbeide noe som helst, KFR eller KDD?

Norge har penger, men KDD skrur av kranen til de med finske språkrettigheter. Bruken av midler er det kraftigste verktøyet også for kvener/norskfinner. Dette er en folkerettsstridig politikkutøvelse som mangler objektivt og fornuftig grunnlag.

Vi ønsker følgende oppdaterte forsoningstiltak:

1. Vi ønsker en støtte til interessearbeid som utgår fra organisasjonens ønsker, ikke for å tilfredsstille hva KDD mener er våre interesser. En finansieringsordning som ikke er basert på Kulturdirektoratets vilkårlige skjønn. Vi ønsker finansiering som forvaltes på samme måte som de ordinære politiske partiene. Med den forskjellen at satsen bør være betydelig høyere for oss. Vi skal kunne sikres muligheten til å jobbe for våre interesser. Hvis partistøtten hadde vært slik den er for kvener/norskfinner i dag, hadde verken Høyre eller Arbeiderpartiet fått driftsstøtte fordi de ikke har den «rette» politikken.
2. Allerede i statsbudsjettet 2025 må det iverksettes strakstiltak med midler for de språkbrukerne blant kvener/finner som betrakter finsk som sitt språk. Driftsmidler må øremerkes interessearbeid som inkluderer finsk språk. En million kroner til organisasjoner som kan dokumentere at de jobber for finsk språk. Finsk språk er en ressurs for Norge. Mer bærekraftig handel i nord mellom finskspråklige i Sverige, Finland og Norge; bedre forsvar av NATO områder i nord som er beskrevet på finsk; og bedre sivilt beredskap. Dette er tunge samfunnsbærende deler. I tillegg kommer mer og bedre kultur og annet folk-til-folk-samarbeid, på de lokale identitetsbærende språkene.
3. Et annet forsoningstiltak er å oppdatere språkloven, bokloven, stadnamnlova, andre lover, og forskrifter til å likestille finsk med kvensk, som et minstemål. I språkloven må man endre § 8 til «Nordiske språk» og inkludere finsk med svensk og dansk. Språkloven må også ta hensyn til de regionale forholdene i Nord-Norge. Setningen «Offentlege organ kan svare på norsk» kan forandres. Norge er forpliktet til å gi finske statsborgere anledning til å bruke finsk språk i kontakt med myndighetene (vedlegg 5). Norges egne statsborgere må også få denne rettigheten!
4. Egne beslutningsmekanismer/råd for kvener/finner (norskfinner, skogfinner) som svarer direkte til Stortinget med jevne mellomrom. 88 års ørkenvandring i departementet må avsluttes. Det er dobbelt så lenge som Moses vandret i ørkenen. I andre land kan minoriteter ha et konkret antall representanter i parlamentet, vi vil ikke ha noe slikt.
5. Støtte til tiltak må baseres på (folkerettslige) behov og ikke innsnevrende politiske målsettinger. 90% av språkbrukerne har finsk som sitt hjertespråk. Det vil for eksempel si at ni av 10 av de som ønsker å skrive bok på sitt hjertespråk vil ønske å gjøre dette på finsk.

Språkbrukere har rettigheter. Språk i seg selv har ikke menneskerettigheter

Vi sier ikke at 90% av kvenske/norskfinske midler skal brukes til finske språkprosjekter. Det vi sier er at minoritetens individer skal kunne bruke det språket de selv ønsker. Å få støtte til dette. Slik det er nå får man kun støtte til kvenske språktiltak. Stortinget må basere sine avgjørelser på det som skjer i Norge, ikke om finsk språk er noe som «tilhører» Finland.

Samtidig er det finske språkets utbredelse i både Sverige og Finland det som gjør finsk språk i Norge aktuelt og interessant. Kvener/finner (norskfinner, sverigefinner, og andre finner) har et fellesspråk og kulturelle fellestrekk som må hegnes om.

Det krever stort politisk mot

Vi har poengtert i alle våre møtepunkter med Kontroll- og konstitusjonskomiteen viktigheten av det finske språket. Det er ekstremt viktig å støtte alle opprinnelige språk og kultur i Nordområdene. Det finnes ikke noe realistisk alternativ for å opprettholde faste langsiktige samfunn i nord.

Vi er ikke opptatt av å se tilbake. Vi er ikke opptatt av å reparere skade. Vi er ikke en utgift, vi er en investering. Vi er opptatt av å bruke vår identitet, språk og kultur som en ressurs for fremtiden.

Stortinget har tidligere skåret gjennom når departement og byråkrati har motarbeidet vår viktigste identitetsmarkør.  Denne gangen må det gjøres med et sannhetsarbeid som skulle avdekke urett mot finsk-ugriske minoriteter. De ignorerte uretten mot finsk språk fordi den fremdeles er en del av en uforståelig agenda.

Vedlegg:

1. Utredningskostnad SEK 157.000, – og mandat på statsbudsjettet 2002. Kap. 500, post 21.
2. Utredningen «Kvenskans status»
3. Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Europarådet
4. Vitenskapelig innbydelse
5. Nordisk språkkonvensjon