Det er svært kritikkverdig at Nancy Porsanger Anti stempler kritikk av rein i folks hager som rasisme. Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Av Rune Bjerkli anno 5. september 2025

Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten

Rasismeanklage er angrep på ytringsfriheten

Folkeretten er bygd opp på et grunnleggende utgangspunkt: Ulike folk bor i samme områder, og likebehandling skal sikre fred og fordragelighet. Det er også prinsippet bak samenes rett til å drive med reindrift:

• Det skal ikke være ulovlig å drive med reinsdyr.
• Man har ikke rett til å drive med reinsdyr hvor som helst.
• Positiv særbehandling kan bare brukes i en tidsavgrenset periode og skal opphøre når konkrete mål er nådd.

At en etnisk gruppe i Norge har enerett på en hel næring, er svært betenkelig. Kvenene, som også er et urfolk etter de samme kriteriene som samene, har historisk drevet med reindrift. Norge bryter folkeretten når det gjøres ulovlig for kvener å holde rein.

Kritikk møtes med rasismestempel

For noen uker siden gikk Dan Håvard Johnsen og Sandra Borch, Senterpartiets kandidater til Sametinget og Stortinget, ut med kritikk av reindriftsnæringen. De pekte på konkrete problemer: rein i hager og bynære områder, uklare grenser for hvor reindrift skal være tillatt, behov for oversikt over reintall og mer ryddige arealplaner. Dette er høyst ordinære innspill i en offentlig debatt.

Reaksjonen fra Senterpartiets samepolitiske råd kom raskt og hardt. Allerede samme kveld ble det innkalt til hastemøte, og kort tid etter kom en pressemelding signert av blant andre rådsleder Nancy Porsanger Anti. Der ble Johnsen og Borchs utspill stemplet som «respektløst, uakseptabelt, forhistorisk gufs, hat, konflikt, rasisme og populisme». Det ble også påstått at de hadde «skremmende kunnskapsmangel».

Det interessante er at Johnsen og Borch ikke fremmet noe rasistisk. De stilte spørsmål ved næringsorganisering, rettighetspraksis og arealbruk – temaer som burde være selvsagte i en demokratisk debatt. Johnsen svarte da også at han ikke lar seg skremme til taushet av «denne gjengen».

Både Johnsen og Borch har vært tause tidligere

Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Fra forskrifter til avslag

Det er viktig å se hvem som fremmer slike anklager. Nancy Porsanger Anti var statssekretær for samiske saker i Kommunal- og distriktsdepartementet til Sp gikk ut av regjering i 2024. Hun forsøkte å lage nye forskrifter som kunne gjøre det enklere å fjerne Kvensk Finsk Riksforbund som mottaker av interessemidler.

Deretter kom selve søknadsbehandlingen i Kulturdirektoratet. KFR gjorde direktoratet uttrykkelig oppmerksom på at redaktørstyrte svertekampanjer og et hardt, personrettet ordskifte skapte en reell HMS-risiko for ansatte. Arbeidsgiveransvaret ble dermed svært krevende å håndtere. Dette er også grunnen til at jeg nå skriver i egenskap av leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, der Kvensk Finsk Riksforbund inngår. Jeg kan som arbeidsgiver ta dette ansvaret.

Problemstillingen er ikke særnorsk. Våre kolleger i Sverige har opplevd det samme, der arbeidsgivere ble bekymret for ansvaret sitt da ansatte ble utsatt for rasistiske angrep fra kunstnere som identifiserer seg som samer.

De samiskvennlige kulturbyråkratene i Kulturdirektoratet konkluderte utrolig nok med at Kvensk Finsk Riksforbund «ikke hadde grunnlag for å drive videre med støtte fra ordningen fordi KFR ikke kunne ha ansatte». KFR påklaget vedtaket til departementet. Da kom svaret: Kvensk Finsk Riksforbund «motarbeider samer». Da KFR ba om å få vite konkret hva som skulle tilsvare «motarbeid», var tilbakemeldingen knusktørr: «Saken er avsluttet.»

Et angrep på likebehandling

Denne behandlingen viser hvordan støtteordninger og samiske politikere bruker sanksjoner for å fjerne mangfoldet av minoritetsstemmer. Arbeidsgivere står i skvis mellom plikten til å ivareta ansatte og et offentlig ordskifte der kritikk mot reindriftens organisering stemples som rasistisk. Narsissistiske nettroll som lar seg lede av politikere som Porsanger Anti sørger for at kommentarfeltene til Nordlys i Johnsen/Borch-saken må stenges.

Vi ser en urovekkende tendens: Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten. Når borgerlige rettigheter for kvener og finskspråklige underkjennes, og når politikere som stiller spørsmål ved reindriftens organisering stemples som hatpredikanter, bryter Norge med folkerettens grunnprinsipp: Likebehandling av folk som lever i samme område.

En rettferdig forvaltning krever at kvenske og samiske interesser vurderes likt – at reindrift fortsatt kan være en kultur- og næringsbærer, uten at det betyr enerett for én etnisk gruppe, og uten at andre minoriteters rettigheter ofres i stillhet.

Hele gjengen av samiske politikere nevner heller ikke kvenenes rett til finsk språk. Dette gjelder spesielt Sp, SV, Nordkalottfolket og ikke minst Norske Samers Riksforbund. Doktrinen «Det finske ødelegger for det samiske» påføres kvenene i både ord og handling.