Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Nord-Norge er stort og dekket av snø halve året. Snøskuteren er her i sitt rette element, den beveger seg kattemykt oppå snøen. Forsvarssjefen bør skyte ned forslaget om å fengsle snøskuterførere. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skriver i «Jegerånden» (2020) om militære operasjoner i Afghanistan. Her er det meste ugjestmilde fjell, ypperlig for elitetropper å drive overvåkning fra skjulte poster. Så avslører han en av grunnene Afghanistan vinner krig mot både sovjetere og amerikanere. 

På bildet: De lokale snøskuterforhandlerne og -verkstedene skaper hundrevis av arbeidsplasser i Troms og Finnmark. Snøskuterkulturen er en selvfinansierende del av totalforsvaret i nord, mener Rune Bjerkli i Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus.

Del denne på:

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Afghanistans førstelinje

«De lokale afghanerne beveger seg overalt i fjellene, selv på de mest ufremkommelige toppene». Enheten til Forsvarets spesialkommando (FSK) som var spesialister i å gjøre seg usynlige i felt ble kompromittert av en gjeter etter to dager på sin første post. «Vi klarte ikke å gjemme oss», og «I tillegg var fienden nesten umulig å skille fra lokalbefolkningen».  

Den afghanske fjellkulturen er førstelinjen, og en elitesoldat kvier seg for å skyte en gutt som gjeter familiens geiter i fjellet.

Finnmarks førstelinje

Sivilbefolkningen i Finnmark har 19.000 snøskutere. Hvis Forsvarsjefen tar en prat med Klima- og miljødepartementet bør han argumentere for å øke Lynx-aktiviteten på Finnmarksvidda mellom bygdene med de finske navnene: Karasjok (buktende elv) og Kautokeino (lavvo-vei). Den finske hæren står noen mil i nærheten ved behov.

Vi bør sikre frilufts- og næringslivskulturen med snøskuter som en del av førstelinjen til de norske og finske militære enhetene.

Lovforslaget om å fengsle snøskuterførere som havner utenfor skuterløypa er «Koko homma ihan höpö».

Mangelfull utredning bak lovforslag

Vi skrev et høringsinnspill da den nye motorferdselsloven var på høring i 2024. Vi kritiserte spesielt en del.

De skriver i NOU 2024:10 at de har et stort fokus på naturen og kulturen i nord. Fordi den er mest unik og sårbar. Et eget vitenskapelig vedlegg om Nord-Troms og Finnmark er utarbeidet (PDF 2,2 MB).

Men mange deler var basert på vitenskap fra andre steder!

Det finnes lite fakta som omhandler Nord-Troms og Finnmark. Man kunne påkostet seg mer grundig innsamling og analyse av fakta, før det legges frem lovforslag for de nordøstlige delene av landet.

Straffbare forhold og formildende forhold

I utredningen bruker man ordet kulturmiljø for natur. Lovforslaget til Klima og miljødepartementet omhandler også straffbare forhold rundt skader på kulturminner. Ting som er enkelt å tallfeste.

Å volde skade på slike kan bety 10 år i kasjotten. Men i siste setning av forslag til § 242 (Kulturminnekriminalitet) er man opptatt av krig som formidlende omstendighet. «Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten».

Grove forslag i Motorferdselsloven § 12

Grov overtredelse av bestemmelser, vilkår eller plikter som nevnt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfold eller friluftsliv, om skaden må anses som uopprettelig, om overtrederen har gjennomført forebyggende eller avbøtende tiltak eller graden av skyld.

Vi stiller store spørsmål med «grov» og skadeligheten av snøskuter på snø.

Å definere ting som grovt uten belegg

Hvilken konkret uopprettelig skade kan en snøskuterkjøring på snø medføre?

Hva er grovt? Noen personer på ski blir forstyrret av motorlyd, et skadet tre, en fugl som blir skremt, eller et dyr som kaster et avkom? All fauna lever i frykt hele tiden. Noen oppsøker menneske for å få fred.

Litt flåsete sagt, en hytte i utmarka volder mer uopprettelig skade på kulturmiljøet (naturen) enn en Lynx.

Hvor stor utfordring er den kriminalitet som nå pågår?

I NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov kan vi sitere på side 352: «Samtidig påpekes det at det er vanskelig å tallfeste det totale omfanget av ulovlig motorferdsel siden oppdagelsesrisikoen er lav».

NOU eller lovforslaget for motorferdsel i utmark legger ikke engang frem hvor mange som er dømt for brudd på disse lovene. Det er så lite at det er statistisk irrelevant for SSB.

Hvis oppdagelsesrisikoen er lav så betyr det at de «grove» skadene ikke er så lett å oppdage.

For å si det på et språk alle forstår: Når baugen på en båt deler havet i to er det mulig å reparere skaden som naturen er påført. I alle fall hvis man har gjennomført avbøtende tiltak forut.

Gi ungdom full erfaring på mulig slagmark

På 1930-tallet var det vanlig at unge menn i nord – inkludert finsktalende kvener – brukte våpen i vinterjakt i hverdagen. Denne erfaringen tok de med seg inn i krigen, og bidro til at Hitlers elitesoldater fikk sitt første nederlag ved Narvik-fronten i 1940.

Vi trenger skuterløyper – de gir mange fordeler. Samtidig må folk få lære terrenget også utenfor løypene. Slik erfaring er også viktig i fredstid og kan redde liv ved ulykker. Ungdom som behersker naturen på snøen, er en styrke for både samfunnet og beredskapen.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T23:19:56+01:00mars 19th, 2026|Categories: Informasjon, Ytring|Tags: , , |

Høringsinnspill – NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov

Finnes det bare en kulturutøvelse i utmark og vassdrag?

Motorferdsel

Kvensk Finsk Riksforbund har sendt inn et høringsinnpill i forbindelse med utkastet til ny motorferdsellov i utmark og vassdrag. Vi påpeker forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer som er et folkerettsbrudd, det dårlige vitenskapelige arbeid som legges til grunn spesielt i Kveenimaa, og annet. 

Del denne på:

For kvener/finner (norskfinner, sjøfinner og skogfinner) har utmark og vassdrag vært svært viktig i kampen for tilværelsen. Kulturen som er bygd på et finsk utgangspunkt er annerledes enn den samiske. Den finske tilnærmingen er en viktig del av den tradisjonelle kunnskapen som Norge er forpliktet til å ivareta. Fordi slik kunnskap kan være og er viktig for en optimal bærekraftig forvaltning av utmark og vassdrag.

Det står at man skal ta hensyn til både samisk og kvensk. I praksis tar man hensyn kun til det samiske 240:5. Sammenlignet med samisk kulturutøvelse blir den finske/kvenske kulturutøvelsen usynliggjort.

Dette er et folkerettsbrudd fordi man legger premissene for å ignorere finske/kvenske interesser totalt. I henhold til blant annet artikkel 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) skal etniske kulturer likebehandles uavhengig hva som er lovfestet i andre paragrafer.

NOU 2024: 10 nevner ikke at artikkel 27 også gjelder de finsktalende i Norge.

Kontraproduktiv diskriminering

At Klima og miljødepartementet ikke har en finsk oversettelse er et dømme på det kontinuerlige menneskerettighetsbruddet på SP 27 og 26 som norske myndigheter påfører den finske/kvenske folkegruppen. Prosessen er helt uforståelig når norske myndigheter ellers har et stort søkelys på inkludering og mangfold.

Helt frem til 2005 var finsk det etniske språket. Etter at kvensk ble et eget språk ved en formalitet, har norske myndigheter kjørt en hensynsløs prosess mot alle de finskspråklige i folkegruppen. På tross av at finsk språk er det foretrukne språket blant kvener/finner i Norge. Språkbrukerne har menneskerettigheter. Man ønsker selvfølgelig å bruke det språket som er mest aktuelt for finner/kvener i Norge, Finland, og Sverige .

Hvor kontraproduktivt diskriminering av de finskspråklige i Norge kommer frem i NOU 2024: 10. Motorferdsel i nabolandet Finland har betydning for motorferdselen i spesielt Nord-Troms og Finnmark langs den 736 km lange grensen. Ordet “finsk” finner vi derfor flere ganger enn ordet “kvensk” i NOU 2024: 10.

Norske myndigheter jobber mot at vi skal kommunisere på finsk med slekt, venner og andre i Finland. Mange i Finland behersker kun finsk, spesielt de i utmark og vassdrag.

Norske myndigheter sørger for at informasjonsutvekslingen på finsk begrenses. Vi øker da muligheten for misforståelser som kan være kostbart maskinelt (Finland er storprodusent av utmarkskjøretøy), miljømessig, i næringssammenheng, og når det gjelder beredskap både sivilt og militært. I tillegg har Finland et slankere byråkrati. Kompetanse som norske kommuner kunne dratt bedre nytte av.

Det er svært beklagelig at vår kulturutøvelse i loven i praksis synes redusert til friluftsliv.

Dette bør korrigeres ved også å navngi og erkjenne finske/kvenske kulturer i alle setninger der det samiske inkluderes i NOU og lovforslaget.

Vitenskapelig?

Det er naturen og kulturen i nord som er mest unik og sårbar. Dette er det stor fokus på. Et eget vedlegg om Nord-Troms og Finnmark er utarbeidet (PDF 2,2 MB). Det vitenskapelige vedlegget er dessverre i mange deler basert på vitenskap fra andre steder, og overført til de aktuelle stedegne forholdene. Man kunne påkostet seg mer grundig og stedlig vitenskapelig arbeid for de mest nordøstlige delene av landet.

Som svært erfarne eksperter på arktisk landbruk, utmarksbruk, og ferskvannsfiske kan vi herved bekrefte at vi ikke er involvert i det vitenskapelige arbeidet.

Mennesker står bak bærekraftig forvaltning, bruk og utvikling

Motorferdsel er en viktig del av livet i utmark og vassdrag. De finsktalende har i mange tilfeller vært foregangsmenn i dette. Karasjok og Kautokeino ble oppdyrket av de finsktalende i sin tid. Karasjokdommen bekrefter blant annet dette. De hadde spesialkompetanse på å gjøre utmark til innmark, samtidig gjorde de utmark mer verdifull.

Den aller viktigste ressursen vi har er mennesker og det disse kan bidra med, spesielt i marginale områder. Man burde ta disse ressursene mer på alvor, spesielt når det er så få som kan vise til lang tilstedeværelse i disse områdene.

Vi mener ikke at vår måte å gjøre ting på er viktigst. Vi mener at vår måte kan bidra til å oppnå bærekraftig utvikling, gode løsninger og lovverk.

Link til alle andre høringssvar:

Høringssvarene til ny motorferdsellov i utmark og vassdrag

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

By |2024-10-06T00:45:22+02:00oktober 5th, 2024|Categories: Nyheter|Tags: , |
Go to Top