Når staten blir kirkens teolog

Biskopens syn på kvinnelige prester, kvensk identitet og læstadianismen reiser spørsmål om forholdet mellom Bibelen, staten og diskrimineringsloven. Hvor går grensen mellom teologi, politikk og retten til å bevare kristen tro og finskspråklig kulturarv?

Læstadianere på samlinger i Finland i 1931 og 1974

Av Rune Bjerkli

Biskopen og læstadianerne – retten til å feire kvinner og menn

Kvinnelige prester og finsktalende kvener – De som definerer diskriminering og den læstadianske løsningen.

De fleste nordmenn bærer verdiene som vokste frem etter kristningen av Norge.

Før år 1030 sto ære, styrke, slekt, hevn og sosial status sentralt. Blodhevn og trelldom var en selvfølge.

Kristendommen løftet i stedet frem tilgivelse og menneskeverd. Mange omtaler disse verdiene som universelle. Kanskje er de det. Men de ble først en del av vårt samfunn på grunn av kristendommen.

Uansett om man er kristen eller ikke, Jesus fra Nasaret er det første årtusenets største influenser. Vi markerer hvert år hans sterke budskap, i år 2026.

Fra tro til kunnskapssamfunn

Den mest betydningsfulle personen i det forrige årtusenet er for mange Johann Gutenberg. Med boktrykkerkunsten ble den latinske Bibel mangfoldiggjort.

Da Martin Luther ville at Bibelen skulle trykkes på folks morsmål, la han grunnlaget for at alle måtte lære å lese og skrive: Kunnskapssamfunnet vi har i dag.

Fra nonne og munk til mor og far

Som reformator løftet Luther også ekteskapet opp på nivå med det katolske sølibatidealet han selv skulle etterleve. Han sidestilte morsrollen til kona med sin egen rolle som prest.

Makthaverne har alltid brukt kirken som maktverktøy

Religion har vært tett knyttet makthaverne. Kristningen av Norge gjorde det mulig å samle riket under én konge med én Gud. På denne måten kunne man erstatte fragmenterte guder og høvdinger.

Motivet bak reformasjonen var for kongen å ta kontroll over kirkens inntekter.

I dag lar biskopen staten definere teologien. Tre eksempler:

1. Kjønn
2. Kvensk identitet
3. Noen skal ha offerrolle

Når læstadianerne beskyldes for å diskriminere kvinner, bygger kritikken på (1) Likestillings- og diskrimineringsloven og det den definerer som lovbrudd.

Læstadianernes forståelse av Bibelen er at kvinne og mann er skapt med komplementerende egenskaper. Ulike oppgaver betyr ikke at et kjønn er det andre overlegent. Man feirer forskjellene mellom kjønnene.

Biskopens statsstyrte mangfold

Biskopens håndtering av kvenene viser at statens mandat veier tyngre enn virkeligheten. Staten har bestemt at kvenene har vært (2) «kvensktalende».

Vi kan kritisere læstadianerne for å fryse ut kvinnelige prester og prester som vier likekjønnede. Behandlingen kan gå på helsen løs. Det må være smertefullt for prester å bli stående alene i et fellesskap der begge parter har den samme troen på Jesus som sin frelser.

Biskopen er ikke bedre selv. I et innlegg i Vårt Land 26. juni skriver han om den læstadianske bevegelsen:

«Den har hatt avgjørende betydning for å bevare kvensk og samisk språk i en krevende fornorskningsperiode, og den har fortsatt stor betydning i landsdelen».

Biskopen nevner ikke finsk språk. Denne ikke-omtalen gjør denne fornorskingen til ikke-skjedd og folket ikke-eksisterende. Dette er hat.

Agricolas finske bibel og de finske biblene som siden er brukt av læstadianerne, fremstilles som «kvenske». Biskopen må avslutte omdefineringen og elimineringen av det finskspråklige kvenske kirkelivet.

Læstadianismen har vært og er et fellesskap utbredt i finskspråklige områder. Vi finner flest læstadianere i Finland.

(3) De statsstøttede kvenske og samiske offerfortellingene som biskopen bifaller, er vanskelige å forene med Bibelen. Jesus overser ikke lidelse eller urett, men gjør ikke offerrollen til menneskets identitet. Han utfordrer mennesker til å reise seg, handle og gå videre.

Mangfold må også inkludere det normale

Biskopen ble båret frem som mangfoldets forkjemper da han tiltrådte.

Skal mangfold være reelt, må det romme alle kvener og dem som forstår kvinne og mann som forskjellige biologiske kjønn, samtidig som noen tror på «kvensk språk» og flytende kjønnsidentitet.

Læstadianerne har sett forvitringen over flere år

Luther og Læstadius ønsket å legge til rette for den lange og krevende oppgaven det er for mennesket å fostre opp neste generasjon, slik de tolket Bibelen.

Så tidlig som mulig må man ta livsvarige valg som man med taktfull jernvilje skal leve med i gode og onde dager. En praktisering av og i livets harde realiteter.

Dersom fødselstallet på 1,4 barn per kvinne fortsetter, tilsier en enkel generasjonsframskriving at Norges befolkning kan være halvert rundt 2082. Det er konsekvensen når kvinne og mann ikke finner veien til flere barn.

Læstadianerne sitter selv på ansvaret for fremtiden

Den tradisjonelle familieenheten – kvinne, mann og barn – er ikke en utdatert ramme for mange barns oppvekst. I Norge inngås kun én til to prosent av ekteskapene mellom likekjønnede. Alle de som opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med biologisk kjønn er enda mindre.

Mange steder er utfordringen ikke om presten er kvinne eller mann, men at det i det hele tatt finnes en prest.

Flere læstadianere må utdanne seg til prester. Slik kan man forkynne Guds ord ufiltrert av staten, feire forskjellen mellom kvinne og mann, og bygge veier for kommende generasjoner.