De nakne keiserne som visker ut vår egen kulturarv

Når norsk språkpolitikk utsletter kvenenes kulturarv

De nakne keiserne avslører galskapen i «kvensk» språkpolitikk: Tradisjonelle finske månedsnavn, som bærer kvenenes natur- og kulturhistorie, erstattes med romerske keisernavn. Slik fjerner myndighetene kulturarven de hevder å bevare.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli

De nakne keiserne som visker ut vår egen kulturarv

Når norsk språkpolitikk utsletter kvenenes kulturarv

Vårt språk beskriver naturen, årstidene og arbeidet som formet hverdagen gjennom generasjoner. Helmikuu forteller om isperler på trærne, huhtikuu om svedjebruk, toukokuu om våronn, heinäkuu om høyslått og elokuu om kornhøst.

Når disse navnene erstattes med standardiserte dialektformer som juulikuu og aukustikuu, forsvinner kulturhistorien som ligger i ordene. Høyslåtten og kornhøsten erstattes av Julius Cæsar og keiser Augustus. Kvenenes natur- og jordbrukshistorie viker for romersk historie.

Her ligger paradokset i norske myndigheters språkpolitikk: I forsøket på å gjøre kvenenes språk til noe nytt, utvikles et eget standardspråk som erstatter tradisjonelle finske ord og forbindelsen til vår kulturarv.

Finsk er kvenenes språk. Ordene bærer vår historie, kunnskap og kultur. Når ordene erstattes, går kulturarven tapt.

To forskjellige måter å beskrive året på

De finske/kvenske og norsk-engelske månedsnavnene gjenspeiler to ulike historiske tradisjoner.

De finske/kvenske navnene følger naturens og jordbrukets rytme:

  • Heinäkuu (juli) – høymåneden, da gresset ble slått.
  • Elokuu (august) – kornhøstens måned.
  • Lokakuu (oktober) – gjørmemåneden.
  • Marraskuu (november) – måneden da naturen dør.

De norske og engelske navnene følger den romerske kalendertradisjonen:

  • Mars, mai og juni har navn knyttet til guddommer.
  • Juli og august er oppkalt etter Julius Cæsar og keiser Augustus.
  • September, oktober, november og desember betyr opprinnelig den sjuende, åttende, niende og tiende måneden.

Den viktigste forskjellen er at de finske/kvenske månedsnavnene i stor grad beskriver hva menneskene opplevde og gjorde gjennom året, mens de norske og engelske navnene viderefører romersk religion, politikk og kalenderhistorie.

Juli August

Heinäkuu – Juli(us) – Elokuu – August(us)

De finske månedsnavnene forteller historien om kvenenes liv gjennom året

De finske månedsnavnene – opprinnelse og betydning

De finske månedsnavnene har røtter i naturen, årstidene, jordbruket og gamle folketradisjoner. I motsetning til de norske og engelske månedsnavnene, som i stor grad stammer fra romersk mytologi og historie, beskriver de finske navnene årets gang i det nordlige landskapet.

  1. Tammikuu – januar

Tammikuu er tradisjonelt knyttet til ordet tammi, som i eldre finsk også kunne betegne en kjerne eller midtpunkt. Januar var en sentral del av vinteren, og navnet kan forstås som «midtvintermåneden». I moderne finsk betyr tammi imidlertid «eik» (eiketre) men månedsnavnet stammer fra den eldre/opprinnelige betydningen.

  1. Helmikuu – februar

Helmikuu betyr «perlemåneden», fra helmi, som betyr perle. Navnet viser til små isperler som dannes når smeltet snø eller rim fryser på trær og greiner. Når sollyset treffer disse isdråpene, glitrer de som perler i vinterlandskapet.

  1. Maaliskuu – mars

Maaliskuu forbindes vanligvis med maa, som betyr jord eller land. I mars begynner snøen enkelte steder å smelte, slik at bar jord igjen blir synlig. Navnet markerer overgangen fra vinter til vår, selv om vinteren fortsatt kan være streng i Finland.

  1. Huhtikuu – april

Huhtikuu kommer fra huhta, som betegner en form for svedjebruk, der skog ble ryddet og brent for å skape dyrkingsjord. April var en tid for forberedelser til denne typen jordbruk. Navnet gjenspeiler hvor viktig skogen og svedjebruket var i den gamle finske bondekulturen.

  1. Toukokuu – mai

Toukokuu kommer fra touko, som betyr våronn eller vårsåing. Mai var måneden da bøndene begynte å bearbeide jorden og så korn. Navnet viser direkte til starten på vekstsesongen og jordbrukets årlige arbeid.

  1. Kesäkuu – juni

Kesäkuu betyr i moderne finsk «sommermåneden», siden kesä betyr sommer. Navnet har imidlertid også vært knyttet til eldre jordbruksterminologi, der kesä kunne betegne brakkjord. Juni var en viktig måned for bearbeiding av jorden og forberedelser til senere dyrking.

  1. Heinäkuu – juli

Heinäkuu betyr «høymåneden», fra heinä, som betyr høy eller gress. Juli var tradisjonelt tiden da bøndene slo gresset og samlet vinterfôr til husdyrene. Høyonn var en av sommerens viktigste arbeidsoppgaver i det finske jordbrukssamfunnet.

  1. Elokuu – august

Elokuu kommer fra elo, som i denne sammenhengen viser til kornavling eller innhøsting. August var tiden da kornet modnet og innhøstingen begynte. Navnet gjenspeiler betydningen av å sikre matforsyningen før den lange vinteren.

  1. Syyskuu – september

Syyskuu betyr «høstmåneden», fra syksy, som betyr høst. September markerer overgangen fra sommer til høst, med kortere dager, kjøligere vær og løv som skifter farge. Navnet viser til årstidsskiftet i den finske naturen.

  1. Lokakuu – oktober

Lokakuu betyr «gjørmemåneden», fra loka, som betyr gjørme eller søle. Oktober er ofte preget av regn, våt jord og gjørmete veier. Navnet beskriver forholdene etter høstens regnvær og før vinterfrosten setter inn.

  1. Marraskuu – november

Marraskuu kommer fra marras, et gammelt finsk ord som forbindes med død eller døende. November var måneden da vegetasjonen hadde visnet, bladene falt av trærne og naturen gikk inn i vinterhvilen. Navnet gjenspeiler forestillingen om naturens årlige død før den våkner til liv igjen om våren.

  1. Joulukuu – desember

Joulukuu betyr «julemåneden», fra joulu, som betyr jul. Ordet joulu har germansk opprinnelse og er beslektet med det norske ordet jul. Måneden het tidligere også talvikuu, «vintermåneden», men fikk etter hvert navn etter julehøytiden.

Et særtrekk ved finsk: De tolv månedsnavnene forteller til sammen en historie om naturens og jordbrukets årssyklus – fra vinterens isperler og vårens såing til sommerens høyonn, høstens innhøsting og vinterens mørke. Flere av navnene er veldig gamle og gjenspeiler tradisjonelle levekår i det finsktalende området.

Kalender

En oppstilling av måneder på finsk, engelsk, norsk og dialekt (kvensk)

De norske og engelske månedsnavnene har i hovedsak røtter i den romerske kalenderen

De norske, kvenske og engelske månedsnavnene – opprinnelse og betydning

Mens de finske månedsnavnene beskriver naturen, årstidene og jordbruket, er de norske og engelske navnene i stor grad oppkalt etter romerske guder, keisere og tall. Navnene ble videreført gjennom latin og europeiske språk og brukes i dag over store deler av verden.

  1. Januar (januaarikuu) – January

Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som var guden for begynnelser, overganger, porter og dører. Janus ble ofte fremstilt med to ansikter, ett som så bakover og ett som så fremover. Navnet passer derfor godt til årets første måned, da man både ser tilbake på året som gikk og fremover mot det nye.

  1. Februar (fepruaarikuu) – February

Februar kommer fra det latinske ordet februa, som betegnet renselsesritualer. I det gamle Roma ble februar forbundet med religiøs renselse og forberedelser til et nytt år. Den romerske renselsesfesten Februa ga opphav til månedens navn.

  1. Mars (marsikuu) – March

Mars er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars, som også hadde forbindelser til jordbruk og fruktbarhet. I den eldste romerske kalendertradisjonen var mars årets første måned. Våren markerte både starten på jordbrukssesongen og tiden da romerske hærer igjen kunne dra i krig.

  1. April (aprillikuu) – April

April kommer fra det latinske Aprilis, men navnets opprinnelse er usikker. En tradisjonell forklaring knytter det til verbet aperire, som betyr «å åpne», med henvisning til blomster og knopper som åpner seg om våren. En annen teori knytter navnet til kjærlighetsgudinnen Afrodite, som romerne identifiserte med Venus.

  1. Mai (maikuu) – May

Mai er oppkalt etter Maia, en gudinne som i romersk tradisjon ble forbundet med vekst og fruktbarhet. Hun var knyttet til naturens utvikling og vårens frodighet. Navnet passer til måneden da planter og trær vokser raskt og naturen blir grønn.

  1. Juni (juunikuu) – June

Juni er vanligvis forklart som oppkalt etter Juno, den romerske gudinnen for ekteskap, familie og fødsel. Juno var gift med Jupiter, den øverste guden i romersk mytologi. Måneden ble derfor tradisjonelt forbundet med ekteskap og bryllup, selv om navnets nøyaktige opprinnelse ikke er helt sikker.

  1. Juli (juulikuu) – July

Juli er oppkalt etter den romerske statsmannen og feltherren Julius Cæsar. Måneden het opprinnelig Quintilis, som betyr «den femte måneden», fordi det romerske året tidligere begynte i mars. I 44 f.Kr. ble måneden omdøpt til Julius til ære for Cæsar, som hadde innført den julianske kalenderen.

  1. August (aukustikuu) – August

August er oppkalt etter Augustus, Romas første keiser. Måneden het opprinnelig Sextilis, som betyr «den sjette måneden», regnet fra mars. I år 8 f.Kr. fikk måneden navnet Augustus til ære for keiseren, som hadde oppnådd viktige politiske og militære seire i denne måneden.

  1. September (septemperikuu) – September

September kommer fra det latinske ordet septem, som betyr sju. I den gamle romerske kalenderen var september årets sjuende måned, fordi året begynte i mars. Da januar og februar fikk plass foran mars i kalenderåret, beholdt september sitt opprinnelige navn selv om den ble årets niende måned.

  1. Oktober (oktooperikuu) – October

Oktober kommer fra det latinske ordet octo, som betyr åtte. Måneden var opprinnelig den åttende måneden i den romerske kalenderen. Selv om oktober senere ble årets tiende måned, ble det gamle navnet videreført.

  1. November (novemperikuu) – November

November kommer fra det latinske ordet novem, som betyr ni. I den eldste romerske kalendertradisjonen var november årets niende måned. Da kalenderåret ble organisert med januar som første måned, ble november den ellevte, men navnet forble uendret.

  1. Desember (desemperikuu) – December

Desember kommer fra det latinske ordet decem, som betyr ti. I den gamle romerske kalenderen var desember årets tiende og siste måned. Selv etter at kalenderen fikk tolv måneder med januar og februar foran mars, beholdt desember sitt opprinnelige navn.

Norske månedsnavn i finsk forkledning

Galskapen i de standardiserte «kvenske» månedsnavnene er åpenbar: Norske månedsnavn får finsk ending, -kuu, mens tradisjonelle finske navn som forteller om kvenenes natur, arbeid og historie, forkastes. Slik erstattes vår egen kulturhistorie med romerske guder og keisere – i et blandingsspråk av norsk og finsk.

Januaarikuu, Fepruaarikuu, Marsikuu, Aprillikuu, Maikuu, Juunikuu, Juulikuu, Aukustikuu, Septemperikuu, Oktooperikuu, Novemperikuu, Desemperikuu.

Kalender

Kvensk institutt i Børselv

De sier de redder språket – men fjerner kulturen vår

Årstidene kommer til ulik tid i nord og sør. Det endrer ikke ordenes historie. Finske månedsnavn er kulturarv, ikke værmeldinger. Når norske myndigheter, i samarbeid med utvalgte kvener, erstatter tradisjonelle finske ord med romerske navn, bidrar de til å fjerne den kulturhistorien ordene bærer. Det er kulturarvtap, ikke kulturvern.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring