Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Nord-Norge er stort og dekket av snø halve året. Snøskuteren er her i sitt rette element, den beveger seg kattemykt oppå snøen. Forsvarssjefen bør skyte ned forslaget om å fengsle snøskuterførere. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skriver i «Jegerånden» (2020) om militære operasjoner i Afghanistan. Her er det meste ugjestmilde fjell, ypperlig for elitetropper å drive overvåkning fra skjulte poster. Så avslører han en av grunnene Afghanistan vinner krig mot både sovjetere og amerikanere.

På bildet: De lokale snøskuterforhandlerne og -verkstedene skaper hundrevis av arbeidsplasser i Troms og Finnmark. Snøskuterkulturen er en selvfinansierende del av totalforsvaret i nord, mener Rune Bjerkli i Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus.

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Afghanistans førstelinje

«De lokale afghanerne beveger seg overalt i fjellene, selv på de mest ufremkommelige toppene». Enheten til Forsvarets spesialkommando (FSK) som var spesialister i å gjøre seg usynlige i felt ble kompromittert av en gjeter etter to dager på sin første post. «Vi klarte ikke å gjemme oss», og «I tillegg var fienden nesten umulig å skille fra lokalbefolkningen».

Den afghanske fjellkulturen er førstelinjen, og en elitesoldat kvier seg for å skyte en gutt som gjeter familiens geiter i fjellet.

Finnmarks førstelinje

Sivilbefolkningen i Finnmark har 19.000 snøskutere. Hvis Forsvarsjefen tar en prat med Klima- og miljødepartementet bør han argumentere for å øke Lynx-aktiviteten på Finnmarksvidda mellom bygdene med de finske navnene: Karasjok (buktende elv) og Kautokeino (lavvo-vei). Den finske hæren står noen mil i nærheten ved behov.

Vi bør sikre frilufts- og næringslivskulturen med snøskuter som en del av førstelinjen til de norske og finske militære enhetene.

Lovforslaget om å fengsle snøskuterførere som havner utenfor skuterløypa er «Koko homma ihan höpö».

Mangelfull utredning bak lovforslag

Vi skrev et høringsinnspill da den nye motorferdselsloven var på høring i 2024. Vi kritiserte spesielt en del.

De skriver i NOU 2024:10 at de har et stort fokus på naturen og kulturen i nord. Fordi den er mest unik og sårbar. Et eget vitenskapelig vedlegg om Nord-Troms og Finnmark er utarbeidet (PDF 2,2 MB).

Men mange deler var basert på vitenskap fra andre steder!

Det finnes lite fakta som omhandler Nord-Troms og Finnmark. Man kunne påkostet seg mer grundig innsamling og analyse av fakta, før det legges frem lovforslag for de nordøstlige delene av landet.

Straffbare forhold og formildende forhold

I utredningen bruker man ordet kulturmiljø for natur. Lovforslaget til Klima og miljødepartementet omhandler også straffbare forhold rundt skader på kulturminner. Ting som er enkelt å tallfeste.

Å volde skade på slike kan bety 10 år i kasjotten. Men i siste setning av forslag til § 242 (Kulturminnekriminalitet) er man opptatt av krig som formidlende omstendighet. «Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten».

Grove forslag i Motorferdselsloven § 12

Grov overtredelse av bestemmelser, vilkår eller plikter som nevnt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfold eller friluftsliv, om skaden må anses som uopprettelig, om overtrederen har gjennomført forebyggende eller avbøtende tiltak eller graden av skyld.

Vi stiller store spørsmål med «grov» og skadeligheten av snøskuter på snø.

Å definere ting som grovt uten belegg

Hvilken konkret uopprettelig skade kan en snøskuterkjøring på snø medføre?

Hva er grovt? Noen personer på ski blir forstyrret av motorlyd, et skadet tre, en fugl som blir skremt, eller et dyr som kaster et avkom? All fauna lever i frykt hele tiden. Noen oppsøker menneske for å få fred.

Litt flåsete sagt, en hytte i utmarka volder mer uopprettelig skade på kulturmiljøet (naturen) enn en Lynx.

Hvor stor utfordring er den kriminalitet som nå pågår?

I NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov kan vi sitere på side 352: «Samtidig påpekes det at det er vanskelig å tallfeste det totale omfanget av ulovlig motorferdsel siden oppdagelsesrisikoen er lav».

NOU eller lovforslaget for motorferdsel i utmark legger ikke engang frem hvor mange som er dømt for brudd på disse lovene. Det er så lite at det er statistisk irrelevant for SSB.

Hvis oppdagelsesrisikoen er lav så betyr det at de «grove» skadene ikke er så lett å oppdage.

For å si det på et språk alle forstår: Når baugen på en båt deler havet i to er det mulig å reparere skaden som naturen er påført. I alle fall hvis man har gjennomført avbøtende tiltak forut.

Gi ungdom full erfaring på mulig slagmark

På 1930-tallet var det vanlig at unge menn i nord – inkludert finsktalende kvener – brukte våpen i vinterjakt i hverdagen. Denne erfaringen tok de med seg inn i krigen, og bidro til at Hitlers elitesoldater fikk sitt første nederlag ved Narvik-fronten i 1940.

Vi trenger skuterløyper – de gir mange fordeler. Samtidig må folk få lære terrenget også utenfor løypene. Slik erfaring er også viktig i fredstid og kan redde liv ved ulykker. Ungdom som behersker naturen på snøen, er en styrke for både samfunnet og beredskapen.

FINNMARKDEBATTEN

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

16. mars er kvenfolkets og sjøfinnenes dag. Den ble første gang offisielt markert i Kiruna i 2013, og i Norge i Storfjord i 2017. Røttene til dagen går helt tilbake til 1328. Den er også en merkedag for det finske språket og sisu – den stille styrken som har båret folk i nord i århundrer.

Hilsen skrevet av Mikit Ivanowitz (Skolter i Norge) og Rune Bjerkli (Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus)

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag!

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

Kvenland omorganiseres

Det gamle Kvenland gikk i oppløysning ved at Sverige erobret del for del fra sør. Samtidig trengte Novgorod seg inn fra sørøst. Etter freden i Nøteborg i 1323 settes den første grensen mellom Russland og Sverige/Finland.

Den 5. september 1328 avtalte de finsktalende kvenske ledere (birkarler) med representantene for kong Magnus Eriksson at kvenene fikk beholde sine områder i Tornedalen og Finnmarken til evig tid, mot at de betalte skatt til kongen og lydde Helsinglands (»Sveriges») lov.

I 1328 var kongen bare 12 år. Avtalen ble formelt signert 16. mars 1340 av kongen selv. Denne datoen feires i dag av kvener i Sverige, Norge, og Finland.

I 1340 var Magnus Eriksson konge av Norge, Sverige/Finland og Skåne.

Norden omorganiseres

Mye har skjedd siden 1340. Unionen mellom Norge, Danmark, og Sverige/Finland opphørte i 1523. Nasjonaldagen i Sverige 6. juni har sitt utgangspunkt i dette året.

Navnet birkarl (pirkkalainen) kommer av det finske ordet piiri som opprinnelig betydde ett større landdistrikt. Birkarler (pirkkalaiset) var dermed ledere for sitt distrikt. I hovedsak organiserte disse handel. Det ble mellom annet eksportert mye tørrfisk fra sjøfinske områder via Tornio til den katolske kirken. Den dag i dag er bacalao laget av tørket torsk, en delikatesse og husmannskost i katolske land som Portugal og Spania. Birkarlene samlet også skatt fra finske/kvenske, samiske og karelske lapper for den svenske/finske kongen. Skattleggingen var ikke på langt nær så stor som nå. I mange tilfeller kunne det dreie seg om noen få ekornskinn.

Det aller viktigste skjedde rundt 1530. Da ble reformasjonen fra den katolske til den protestantiske kirke gjennomført i hele Norden. Kongene ville ha kontrollen på pengeflyten i den katolske kirken. I 1553 bestemte Kong Gustav Vasa av Sverige/FInland at birkarlenes områder skulle tilfalle kongen. Reinraidene fra Norskekysten med tørrfisk til Tornio og paven i Roma ble avsluttet. Merkantilismen overtok, og den svenske/finske kongen brøt avtalen fra 1340 med kvenene.

I 1751 blir den endelige grensen mellom Norge og Sverige/Finland fastsatt. Norges viktigste utredning – Grenseeksaminasjonsprotokollene – la grunnlaget for hvor grensene skulle gå. I dette arbeidet stadfester lederen Major Peter Schnitler at sjøfinnene og kvenene brukte det samme finske språket. De hadde også felles kultur som inkluderte sauna.

Det finske språket bærer også med seg en grunnleggende holdning i livet som gjelder mange folkegrupper i nord: Sisu.

Finsk språk – nøkkelen til sisu

Gjennom sine særegenheter, sin likestilling mellom kjønn, og sin vekt på handling fremfor person, lærer det finske språket oss å tenke og handle med ro, besluttsomhet og respekt. Å lære, bruke og bevare finsk språk er derfor også å videreføre sisuen.

I finsk språk ligger det en egen stillhet og styrke. Man sier Menen metsään – «(Jeg) går til skogen», uten å nevne jeg. Dette speiler en kultur der man gjør det som må gjøres – uten å gjøre seg selv til sentrum. Det er selve kjernen i sisu.

Også pronomenet hän viser dette sinnelaget – det betyr både han og hun. Språket gjør ingen forskjell mellom kjønn, men ser mennesket som ihminen, et medmenneske. Dette uttrykker en grunnleggende tanke om likhet.

Finsk er et agglutinerende språk. Det betyr at mening bygges opp ved å legge små deler til ordet, lag for lag. Ordet «talossanikinko» er et eksempel. Mening bygges gradvis: Talo (hus) → talossa (i huset) → talossani (i huset mitt) → talossanikinko (også i huset mitt?)

Denne strukturen speiler en måte å tenke på der resultater oppstår gjennom små, presise steg. Sisu er lag på lag med innsats til mestring og lykke.

Sisu, språk og den indre lykken i nord

Slik blir språket ikke bare et redskap for kommunikasjon, men også en nøkkel til å forstå og leve sisu.

Mange er forundret over at Finland blir kåret til verdens lykkeligste land når de kan smile som Janne Ahonen. Sisu og det finske språket til kvenene/sjøfinnene forklarer mye av paradokset.

Vi gratulerer alle folk i nord med dagen, den gjelder en stor del av de som har lange aner i nord:

Kvener, sjøfinner, skolter, samer, finner, karelere, svensker, og nordmenn.

Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!