Jukkasjärvi byallmänning har reist et nytt velkomstskilt med kvenflagget, som markerer den rike kulturarven etter lantalaiset/kvener som bygde opp bygda gjennom århundrer. Styreleder Rune Bjerkli i Kvenlandsförbundet sier det er på tide at denne kulturen og historien blir synlig og anerkjent.

Jukkasjärvi byallmänning har satt opp et nytt velkomstskilt til en av de viktigste turistdestinasjonene i Sverige og Kveenimaa/Lannamaa. Velkomstskiltet inkluderer kvenflagget. Med dette ønsker lokalbefolkningen å synliggjøre urfolkskulturen i denne delen av Kiruna kommune.

Lantalaiset / kvener / tornedalinger har i århundrer formet og brukt områdene rundt Jukkasjärvi. Her har slekter med dokumenterte røtter tilbake til 1400–1500-tallet bygd opp en rik og selvberget kultur, dypt forankret i naturen og egne tradisjoner.

Tradisjonelt jordbruk og næringsliv

Holger Torneus, som er den eneste som fremdeles driver tradisjonelt jordbruk i området, kan berette at Jukkasjärvi ble grunnlagt som fast bosetting gjennom hardt arbeid: De hugget skog, ryddet stein og stubber for å skape enger, bygde gårder, smier, rior (tørkehus), fjøs, lader og båthus.

De brukte vidstrakte jakt- og fiskemarker, satte opp milslange gjerder og fangstgroper for villrein, og høstet fra skog og myr til husdyrholdet sitt.

Fiske, jakt og håndverk var bærende næringer; de bygde båter, malte korn i egne møller, laget tjære, ost og klær av ull og skinn, og solgte og byttet varer langt utenfor bygda. Kulturen var preget av fellesskap, samarbeid og kunnskap om landskapet — en høyere kultur formet gjennom generasjoner.

Denne livsformen ble etter hvert møtt av den svenske staten med marginalisering. Svenske myndigheter har i over 150 år undergravet lantalaiset: De beslagla mark, forbød reindrift, utryddet villreinen og skjulte urettene bak en fordreid historie.

Lantalaiset ble presset ut, diskriminert og usynliggjort i både politikk og forskning, mens deres kulturarv ble feilaktig tillagt andre.

Anerkjennelse fra staten

I dag kjemper lantalaiset i Jukkasjärvi for anerkjennelse av sin historie, sine rettigheter og sin kultur. De krever at staten tar ansvar for sine feil, at eiendomsrettene og kulturarven respekteres og at deres bidrag til å bygge opp bygdene og området blir synliggjort.

De arbeider for å bevare språket og kulturen, for retten til sine tradisjonelle næringer, og for å gjenopprette sannheten om hvem som bygde denne delen av Sverige.

Hvorfor kvenflagget på skiltet?

Sekretær i Jukkasjärvi byallmänning, Anders Lundkvist, sier at skiltet ble satt opp i begynnelsen av sommeren og at dette er en del av mobiliseringen for å få frem den fulle historien til Jukkasjärvi og mange andre bygder.

Styreleder Rune Bjerkli i Kvenlandsförbundet er svært glad for at kvenflagget blir brukt på denne måten i Jukkasjärvi og verdensdestinasjonen med ICEHOTEL.

Kvenflagget er det nordiske fellesflagget for kvener og andre finsktalende i Sverige, Finland, og Norge som forbundet opprettet for snart 20 år siden.

Bjerkli er selv vokst opp på et gårdsbruk i Nord-Norge. Vi vet hvor mye hardt arbeid som generasjoner har lagt ned for å skaffe sine familier mat og en fremtid i de nordligste delene av Europa.

Det er på tide at denne historien og kulturen blir anerkjent.

Jukkasjärviveven

Jukkasjärviskiltet har mønster fra Jukkasjärviväven i hjørnene. Dette er en tradisjonell vevteknikk og et tekstilmønster som har fått navn etter bygda.

Dette er en spesiell bondevev-teknikk med sin karakteristiske stripede eller rutede mønster i ull. Det ble brukt til å lage gulvtepper (filleryer), sengetepper, puter eller veggtekstiler.

Den viser både det praktiske og estetiske i hverdagslivet — vevene var laget for å vare lenge, være dekorative, og uttrykke lokal identitet.