Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten

Rasismeanklage er angrep på ytringsfriheten

Det er svært kritikkverdig at Nancy Porsanger Anti stempler kritikk av rein i folks hager som rasisme. Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 5. september 2025

Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten

Rasismeanklage er angrep på ytringsfriheten

Folkeretten er bygd opp på et grunnleggende utgangspunkt: Ulike folk bor i samme områder, og likebehandling skal sikre fred og fordragelighet. Det er også prinsippet bak samenes rett til å drive med reindrift:

  • Det skal ikke være ulovlig å drive med reinsdyr.
  • Man har ikke rett til å drive med reinsdyr hvor som helst.
  • Positiv særbehandling kan bare brukes i en tidsavgrenset periode og skal opphøre når konkrete mål er nådd.

At en etnisk gruppe i Norge har enerett på en hel næring, er svært betenkelig. Kvenene, som også er et urfolk etter de samme kriteriene som samene, har historisk drevet med reindrift. Norge bryter folkeretten når det gjøres ulovlig for kvener å holde rein.

Kritikk møtes med rasismestempel

For noen uker siden gikk Dan Håvard Johnsen og Sandra Borch, Senterpartiets kandidater til Sametinget og Stortinget, ut med kritikk av reindriftsnæringen. De pekte på konkrete problemer: rein i hager og bynære områder, uklare grenser for hvor reindrift skal være tillatt, behov for oversikt over reintall og mer ryddige arealplaner. Dette er høyst ordinære innspill i en offentlig debatt.

Reaksjonen fra Senterpartiets samepolitiske råd kom raskt og hardt. Allerede samme kveld ble det innkalt til hastemøte, og kort tid etter kom en pressemelding signert av blant andre rådsleder Nancy Porsanger Anti. Der ble Johnsen og Borchs utspill stemplet som «respektløst, uakseptabelt, forhistorisk gufs, hat, konflikt, rasisme og populisme». Det ble også påstått at de hadde «skremmende kunnskapsmangel».

Det interessante er at Johnsen og Borch ikke fremmet noe rasistisk. De stilte spørsmål ved næringsorganisering, rettighetspraksis og arealbruk – temaer som burde være selvsagte i en demokratisk debatt. Johnsen svarte da også at han ikke lar seg skremme til taushet av «denne gjengen».

Både Johnsen og Borch har vært tause tidligere

Når ledende samepolitikere setter merkelappen «rasisme» på all kritikk, blir terskelen for reell debatt satt altfor høyt. Samtidig blir terskelen for å kalle noe «rasisme» fra maktens side ekstremt lav. For vanlige folk er det nærmest umulig å få et tilsvarende begrep på trykk om politikere.

Fra forskrifter til avslag

Det er viktig å se hvem som fremmer slike anklager. Nancy Porsanger Anti var statssekretær for samiske saker i Kommunal- og distriktsdepartementet til Sp gikk ut av regjering i 2024. Hun forsøkte å lage nye forskrifter som kunne gjøre det enklere å fjerne Kvensk Finsk Riksforbund som mottaker av interessemidler.

Deretter kom selve søknadsbehandlingen i Kulturdirektoratet. KFR gjorde direktoratet uttrykkelig oppmerksom på at redaktørstyrte svertekampanjer og et hardt, personrettet ordskifte skapte en reell HMS-risiko for ansatte. Arbeidsgiveransvaret ble dermed svært krevende å håndtere. Dette er også grunnen til at jeg nå skriver i egenskap av leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, der Kvensk Finsk Riksforbund inngår. Jeg kan som arbeidsgiver ta dette ansvaret.

Problemstillingen er ikke særnorsk. Våre kolleger i Sverige har opplevd det samme, der arbeidsgivere ble bekymret for ansvaret sitt da ansatte ble utsatt for rasistiske angrep fra kunstnere som identifiserer seg som samer.

De samiskvennlige kulturbyråkratene i Kulturdirektoratet konkluderte utrolig nok med at Kvensk Finsk Riksforbund «ikke hadde grunnlag for å drive videre med støtte fra ordningen fordi KFR ikke kunne ha ansatte». KFR påklaget vedtaket til departementet. Da kom svaret: Kvensk Finsk Riksforbund «motarbeider samer». Da KFR ba om å få vite konkret hva som skulle tilsvare «motarbeid», var tilbakemeldingen knusktørr: «Saken er avsluttet.»

Et angrep på likebehandling

Denne behandlingen viser hvordan støtteordninger og samiske politikere bruker sanksjoner for å fjerne mangfoldet av minoritetsstemmer. Arbeidsgivere står i skvis mellom plikten til å ivareta ansatte og et offentlig ordskifte der kritikk mot reindriftens organisering stemples som rasistisk. Narsissistiske nettroll som lar seg lede av politikere som Porsanger Anti sørger for at kommentarfeltene til Nordlys i Johnsen/Borch-saken må stenges.

Vi ser en urovekkende tendens: Kritiske røster møtes med ordet «rasisme» for å kneble debatten. Når borgerlige rettigheter for kvener og finskspråklige underkjennes, og når politikere som stiller spørsmål ved reindriftens organisering stemples som hatpredikanter, bryter Norge med folkerettens grunnprinsipp: Likebehandling av folk som lever i samme område.

En rettferdig forvaltning krever at kvenske og samiske interesser vurderes likt – at reindrift fortsatt kan være en kultur- og næringsbærer, uten at det betyr enerett for én etnisk gruppe, og uten at andre minoriteters rettigheter ofres i stillhet.

Hele gjengen av samiske politikere nevner heller ikke kvenenes rett til finsk språk. Dette gjelder spesielt Sp, SV, Nordkalottfolket og ikke minst Norske Samers Riksforbund. Doktrinen «Det finske ødelegger for det samiske» påføres kvenene i både ord og handling.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

Et nytt landsdekkende kvensk/finsk forbund ble etablert i mars 2025. Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus er det offisielle navnet. I utkastet til stiftelsesmøte var det finske navnet på forbundet «Kveenin Tulevaisuus». Beslutningen ble etter en grundig gjennomgang gjort om til «Fellesspråkets Fremtid». Navnet på standardspråket finsk er yleiskieli, som bokmål er for norsk.

Del denne på:

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

På grunn av mange ting som skulle på plass, har vi nå endelig kommet så langt at vi kan videreføre det viktigste av alt: kvenfinn.no. Nettsiden var – og videreføres som – det desidert største flaggskipet på nett for kvenske interesseorganisasjoner. Den nye plattformen heter kvenskfremtid.no.

Myndighetenes anliggende mot Kvensk Finsk Riksforbund

Norske myndigheter har slått ned på standpunktene til Kvenlandsforbundet avdeling Norge/Kvensk Finsk Riksforbund siden etableringen i 1999.

Norske myndigheters standpunkt er at kvenene/finnene (norskfinner, skogfinner, og sjøfinner) har kvensk som sitt minoritetsspråk. De norske myndighetene vil ikke støtte kvener/finner sin iver til å beherske finsk. De vil påtvinge det «kvenske» språket på kvener/finner.

I tillegg betrakter myndighetene folkegruppen som «innvandrere», og ikke «urfolk» som i dag utløser særlige rettigheter til «vern». Med andre ord, en evig folkerettsstridig positiv diskriminering for «urfolk».

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) har hele tiden hatt den linje at det finske språket er og har vært språket til folkegruppen. Det har eksistert på papiret altfor lenge til å bli ignorert. Den finske bibelen ble trykt opp lenge før den norske bibelen. I tillegg så har kvener/finner vært like mye, eller like lite, urfolk som samene. Folkegrupper skal ikke forskjellsbehandles verken seg imellom eller innad.

Stafettpinnen er nå hos Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus kommer til å videreføre folkerettsprinsippene. Mennesker har en rett til å bestemme selv hvilket språk de vil beherske, og man skal ikke forskjellsbehandles på dette eller noe annet etnisk grunnlag.

Når myndighetene gir de som ønsker å beherske kvensk støtte, er de forpliktet til å gi de som ønsker å beherske finsk lignende støtte. Dette gjør de ikke.

Det er helt klart at norske myndigheter bryter internasjonal rett både når det gjelder språk og forskjellsbehandling. Det er et ubehagelig lovbrudd.

Følgene av myndighetenes prosesser

Norske myndigheter innrømmer sjeldent feil. I stedet har de angrepet Kvensk Finsk Riksforbund.

De har skamløst snudd ting på hodet. Systemet er rigget slik at spesielt presse og byråkrater har motarbeidet KFR nærmest på autopilot. Folk er lovlydige, det betyr at man skuer bort på de som myndighetene sier «bryter» loven.

Disse mekanismene går til slutt utover familier. De som mener noe, blir ikke-familie med de som mener noe annet. Blant annet på språkspørsmålet. I et velferdssamfunn som Norge blir terskelen veldig høy for å gå «mot» rådende politikk, man har ikke så mye å vinne på en kamp. Man lar være å bli ikke-familie/uvenner på grunn av et språk man ikke behersker uansett.

NRK med skriftlig mandat til å drive kampanjejournalisme

Norske myndigheter gir NRK og andre samiske/kvenske medier mandat til å ha egne enheter som skal utøve «journalistisk» arbeid fra et «korrekt» samisk og kvensk perspektiv.

NRK hadde minst fire gravejournalister, Marie Elise Nystad, Johan Ante Utsi, Gyda Katrine Hesla og Robin Mortensen som jobbet mot Kvensk Finsk Riksforbund i et helt år frem mot publisering april 2024.

De har snoket i absolutt alt av dokumenter underlagt offentlighetsloven for å finne skandale.

NRK kunne avdekke at KFR hadde «forelest samene ut av norgeshistorien» på et folkemøte noen iskalde dager i februar 2022 på Innlandet. KFR er åpen om å assosiere begrepet «finn» med kvener/finner. Deretter resirkulerte de sine egne (falske) påstander om kvenfinner som utøvde vold og kommet med hatefulle ytringer mot personer på folkemøtene.

Stygge falske saker som NRK selv var kilden til. NRK hadde planlagt å legge ut det Norske samers riksforbund (NSR) sine representanter kunne konstruere av kritikkverdige forhold rundt KFR. De falske politianmeldelser til Kristin Sara (NSR) ble ukritisk publisert av NRK i februar 2022.

Det hører med til historien at politiet ikke var interessert i å forfølge de åpenbart falske politianmeldelsene til Kristin Sara med vitner Hanne Magga Svinsås og Mattis Danielsen (alle er fremtredende medlemmer av NSR)

NSR ledelsen i Karasjok sin fargerike kommentar var at de ikke hadde vært til stede da kvenfinnene fysisk hadde «hamret løs» på Sara & Co!

Målsettingen til NRK, NSR, og Norske kveners forbund var å stigmatisere KFR som «same- og kvenhatere» så mye at Kulturdirektoratet skulle fjerne organisasjonsstøtten til en organisasjon som har en politikk som er «ukorrekt».

Byråkratene leser, hører og ser på sine kollegaer i statskanalen

Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon var så overbevist av narrativet at de ikke engang vil høre på KFR sin versjon etter slagene i 2022. Flere samer anmeldte KFR til Kulturdirektoratet for å misbruke offentlig støtte for å dikte opp kvensk historie og drive med samehat.

Høsten 2023 begynte Kulturdirektoratet ved Gro Wærstad, Guri Langmyr Iochev, Sissel Eun Kyung Aune, og Torbjørn Urfjell å holde tilbake bevilget tilskudd for 2023. KFR måtte bruke halve driftsåret til å mellomfinansiere sine godkjente budsjetter.

Omtrent samtidig nektet Kulturdirektoratet KFR å delta på et seminar de arrangerte i forbindelse med Sannhet- og forsoningskommisjonens arbeid. Dette arbeidet gjaldt de finsk-ugriske folkegruppene i Norge som er skogfinner, kvener/norskfinner, og samer.

De oppmuntret KFR til å jobbe med «kvenske saker og ikke samiske saker». Som interesseorganisasjon skal man altså ikke få anledning til å påpeke verken diskriminering, folkerettsbrudd eller å kjempe for sin historie.

For 2024 halverte de det allerede knøttlille tilskuddet. Tilskuddet rakk til å drive et medlemsregister. Det var ingen midler til å drive interessearbeid. På tross av at revisor går igjennom medlemsregister, så ble KFR påtvunget et system beregnet for medlemsorganisasjoner med 100.000 medlemmer. En slags dobbel revidering av noen få hundre medlemmer. Tilskuddet var en hån.

På det meste fikk KFR litt over kr. 600.000. KFR har aldri hatt budsjett til å ansette noen i 100% stilling. Kontrasten er stor til interne folk i Kulturdirektoratet som har mottatt millionvis av kroner i støtte. Dette uten noen form for kontroll. Nasjonale minoriteter sine interesseorganisasjoner må leve opp til veldig detaljerte regler som byråkratene kan håndheve fritt på skjønn.

I regelverket kan ikke organisasjoner som i hovedtrekk er religiøse motta driftsstøtte fra ordningen. Likevel mottar Det mosaiske trossamfunn en av de største pottene av nasjonale minoritetsmidlene. Dette også på saksbehandlernes skjønn.

For 2025 ble støtten fjernet helt, da fikk KFR ikke engang støtte til å revidere 2024 regnskapet.

«Det er noe som skurrer»

Høsten 2023 var for KFR merkelig. Det var noe som ikke stemte.

Den formelle knaggen for å holde igjen allerede bevilget tilskudd høsten 2023 fikk KFR ikke vite før langt inn i 2024. Dette var også knaggen for å halvere driftsstøtten for 2024.

KFR forlangte innsyn i dialogen som styremedlem Leif Bjørnar Pedersen Seppola i Norske kveners forbund hadde hatt med Guri Iochev og de andre i Kulturdirektoratet.

Der påsto Pedersen Seppola at KFR drev med medlemsjuks og at han sammen med styret i Skibotn kvenforening vurderte politianmeldelse av KFR. Pedersen Seppola hadde ikke opplyst KFR om dette.

Uten at KFR ble konfrontert med disse opplysningen ble avgjørelser om KFR sin driftsstøtte foretatt i dialog mellom Iochev, Wærstad, Aune og Urfjell i Kulturdirektoratet og Edmund Henriksen, Nina Nilsen, Finn Hugo Karvonen, og Leif Seppola (?) i Skibotn kvenforening.

KFR ble først nektet innsyn fordi de var unntatt offentligheten, de var sensitive. Innsynet ble innvilget da KFR påpekte at opplysningene syntes å gjelde forbundets anliggende og ikke noen tredjepersoner.

Styret som Pedersen Seppola ledet gjorde flere styrevedtak på at foreningen ikke var en del av KFR. Men de avholdte i denne perioden ikke årsmøte på flere år.

KFR påpekte ovenfor Kulturdirektoratet at Skibotn kvenforening er en del av KFR frem til foreningens årsmøte vedtar en endring i vedtektene om dette.

Dette ble avfeid av Iochev, Wærstad & Co med sine vide fullmakter til å bruke sitt skjønn. De mente også at KFR ikke var kvener, men norskfinner. Det skal på papiret ikke ha noe å si, men det er helt klart at byråkratiet gjør det man kan karakterisere som rasistiske avveiinger basert på om du er «kven» eller «norskfinne».

Du er herved advart, i møte med politisk korrekt byråkrati må man virkelig ha tungen godt i munnen når det gjelder identitet.

Kulturdirektoratet avviklet det kvenske demokratiet

Man har behandlet KFR, en nasjonal minoritets interesseorganisasjon, som i 25 år har bygd opp en unik folkerettslig kompetanse som om det er et tilfeldig dukketeater på Schous plass en solfylt helg på sommeren.

Unik vanskelighetsgrad

Å diskutere kvensaken er vanskelig av minst to grunner. Den sterke identiteten noen har for språket er forvirrende, fordi de fleste av disse behersker ikke engang språket. Kunnskapsnivået om det kvenske/finske er sprikende eller helt fraværende. Det blir derfor ofte lite intellektuelle debatter.

Det må for byråkratene være umulig å forstå hvor problematisk det er å gjøre to ting samtidig: Interessearbeid og utøvende kulturkatalysator. Temperaturen kan nok bli høy på hvordan man skal jobbe med det kvenske språket. Utfordringene er langt større når det gjelder det finske språket. Da er kampen om man får jobbe med det i det hele tatt.

Vi har organisasjoner som blant annet jobber mot terrorbombing av synagoger på grunn av folks uforstand og uvitenhet. Denne evige tilstanden av frykt, gjennomført vold, og andre ødeleggende virkemidler som minoriteter kan bli gjenstand for.

Dette er bakteppet byråkratene jobber med. Det er ironisk at de er ute av stand til å forstå at bakteppet kan skje mens vi snakker om disse tingene. I Norge bruker man ikke Molotov cocktailer. Oppkonstruerte voldsepisoder fritt gjengitt av NRK, Norges mest troverdige nyhetsformidler, er en bedre metode.

Man bevilger millioner av kroner til undersøkelser og handlingsplaner mot hatefulle ytringer. Og så er de så naive at når NSR politiker Kristin Sara på Sametinget roper ulv på NRK, så må det være sant. KFR er ulven.

Kontrasten har blitt tydelig i det siste. Navnløse byråkrater beskytter dem på toppen, selv om de kan gjøre langt mer skade (Epstein) enn dem nederst.

Når vi påpeker det er dårlig politikk at samene får 100 ganger mer ressurser enn kvener/finner så må folk i det minste tåle å høre det.

God dag, mann! Økseskaft.

Vi informerte og la frem bevis for at Ruijan Kaiku sponset abonnement til langt over verdien av medlemskontingenten i Norske kveners forbund. Kulturdirektoratets respons var at dette hadde ingenting med KFR å gjøre. Urfjell var ikke interessert i å slå ned på beviselig medlemsjuks.

En av mange «God dag, mann! Økseskaft» uttalelser. De som er nevnt er bare bruddstykker.

KDD er fornøyd

Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) behandler klager på vedtak i Kulturdirektoratet. KFR fikk klagen sin avvist: KFR motarbeider andre minoriteter og urfolk.

Saken er avsluttet, skrev saksbehandlerne Kristine Bjørndal-Lien og Kristin Solbjør på spørsmål om hva de mener KFR «motarbeider».

KFR er slett ikke en unik sak

Departementet som også styrer Kulturdirektoratet, har blitt slaktet i uavhengige rapporter.  En uavhengig rapport fra Telemarksforsking stadfestet at minoritetsorganisasjonene til nasjonale minoriteter blir dårlig behandlet. Så dette er ikke et enkeltstående eksempel, det er den generelle saksgangen i departementet.

Kvensk Finsk Riksforbund har ikke bare vært satt ut på y-aksen, men også på x-aksen

Årsskiftet 2023/24 var kulminasjonen av en årelang intern Seppola konflikt. Gjentatte ganger ville ikke styreleder i KFR, Bjørnar Seppola, ta tak problemsstillingen: Leif Bjørnar Pedersen Seppola og Skibotn kvenforening. Senior innså heller ikke habilitetsutfordringer.

Uansett, det er myndighetenes splitt og hersk håndtering som er den utløsende faktor.

Og veien videre

Dette var en kort gjennomgang av bakgrunnen til Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og kvenskfremtid.no.

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus vil videreføre det interessante arbeidet, forhåpentligvis uten for mange filter og feil. Vi vil også ta tak i nye initiativ.

Sisu løser det meste!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Go to Top