Ruijantie – veien til Lille-Amerika i Nordreisa

En forbindelse for fremtiden

Det ble reist en del kritiske spørsmål om prosessen rundt kommunedelens arealplan i Nordreisa og manglende dialog med innspillgiverne. Det argumenteres for å holde muligheten åpen for Ruijantie, en fremtidig veiforbindelse mellom Storslett og Kautokeino. Bare 29 kilometer mangler for å knytte Lille-Amerika, kysten og innlandet tettere sammen.

Del denne på:

Ruijantie – veien til Lille-Amerika i Nordreisa

En forbindelse for fremtiden

På folkemøtet om kommuneplanens arealdel i Nordreisa 8. juni kom det frem kritiske spørsmål om prosessen. Det er neppe utfordringer som er unike for Nordreisa.

I en liten distriktskommune som Nordreisa er arealplanen førende for utviklingen de neste 10–20 årene. Et tungt juridisk dokument.

På et hasteinnkalt kommunestyremøte 18. mai kom det frem at flere lokale folkevalgte opplevde prosessen som uklar. Dette var de åpne om. Her skulle man grovsile alle innspill. Uten at de 44 som hadde kommet med innspill fikk beskjed om hvordan administrasjonen hadde evaluert innspillene. Grovsilingen vil sette sterke føringer for det videre planarbeidet.

Manglende dialog og løsningsorientering

I forbindelse med folkemøtet kom det frem flere ankepunkter mot prosessen. I et skriv til driftsutvalget i Nordreisa kommune sier man blant annet:

Det kom tydelig frem at mange opplever at dialogen mellom kommunen og innspillgiverne har vært svært mangelfull. På tross av mange forsøk kan svar fra kommunen helt utebli. De fleste har ikke fått vite hvordan innspillene deres er vurdert.

Et gjennomgående tema på møtet var skillet mellom å «ta hensyn» og å bruke hensyn som begrunnelse for avslag. Hensyn til natur, beitedyr, landbruk, flomfare og andre interesser er viktige, men mange prosjekter kan ofte tilpasses gjennom justeringer og andre tiltak dersom det etableres en reell dialog med tiltakshaver.

Et konkret eksempel er et turistbygg nær et vernet område. Innspillet fikk tommelen ned fra administrasjonen. Dette til tross for at bygget lovlig kan settes opp bare noen få meter fra det vernede området.

Nordreisa kvensk-finsk forening sendte inn to forslag til arealplanen uten å få gode svar på hvordan de var vurdert.

Det ene forslaget er en forutsetning for en kommune som ønsker å bli et attraktivt regionsenter.

En vei mellom Kautokeino og Storslett – Ruijantie

En direkte vei Storslett– Kautokeino fortsetter videre til Enontekiö og resten av Finland. Når man i Hetta svinger inn på veien til Kautokeino og Norge, markeres det med gateskiltet «Ruijantie». Ruija er et svært gammelt begrep på finsk for kysten av Nord-Troms og Finnmark. Veien til kystriket.

Ferdsel mellom Kautokeino og Storslett/Reisadalen går tusenvis av år tilbake. I dag er skuterløypa mellom kommunene jevnlig brukt.

Historisk har forbindelsen knyttet kyst og innland sammen. Spørsmålet er hvilken rolle den kan spille i fremtidens Nord-Troms og indre Finnmark.

29 kilometer som kan endre regionen

Det mangler kun 29 kilometer i luftlinje over fjellet for å koble veinettet i Reisadalen og Bidjovagge-området sammen.

Uansett hvor man legger en ny veitrasé vil den ligge på Nordreisens Almenning, forvaltet av Statsskog. Denne eiendommen dekker to tredeler av Nordreisas areal.

Tynn analyse, der hensyn automatisk har blitt et nei

I sin misvisende innstilling til politikerne skriver administrasjonen at innspillet er i konflikt med primærnæring og at vei «går ut over hensikten med arbeidet».

Veinettet fra Kautokeino ligger bare noen få kilometer fra veinettet i Reisadalen og kan bli viktig i fremtiden. Primærnæringene vil være blant dem som har størst nytte av en slik forbindelse. Flere reindriftsutøvere har sommerbeiter både i Nordreisa og Skjervøy, og kortere transportveier vil kunne gi praktiske fordeler.

Veier er uttrykkelig en del av mandatet til kommunedelens arealplan. Det står i veiledningen til arbeidet: «Formål (arealformål/utbyggingsformål) – sier hva et område er tenkt brukt til – for eksempel boliger, industri, vei eller park. Dette står i arealplaner og gir rammer for hva som er lov å bygge».

Det gis ingen nærmere vurdering av hvordan interesser berøres, hvordan konflikter eller hensyn kan løses, eller hvilke samfunnsgevinster en slik forbindelse kan gi.

Fra flaskehals til knutepunkt

Ruijantie handler ikke først og fremst om en vei. Den handler om hvorvidt Nordreisa ønsker å holde fremtidige muligheter åpne eller lukke dem før de er vurdert.

Vi har ikke undersøkt saken med primærnæring, grunnforvalter eller andre berørte. Likevel finnes det flere grunner til å sette av areal til en slik vei. Nettopp derfor bør muligheten holdes åpen.

  • Fremdeles er Kvænangsfjellet en flaskehals. Nordreisa – Kautokeino blir et alternativ når Kvænangsfjellet er stengt.
  • Veien åpner opp for bedre sivil og militær beredskap.
  • Både Storslett og Kautokeino går fra å være gjennomfartssteder til trafikknutepunkter for regionssenteret i Nord-Troms og kulturhovedstaden i indre Finnmark.

Hold døren til Lille-Amerika åpen

Da utvandringen til Amerika var på sitt høyeste, var kystriket Ruija et viktig alternativ for folk i innlandet i nordre Fennoskandia. Derav navnet Lille-Amerika.

Når kommunens arealplan skal peke ut retningen for de neste tiårene, sitter Nordreisa med muligheten til å åpne eller stenge en fremtidig forbindelse mellom kyst og innland. Hvis Nordreisa ønsker en sterkere rolle som regionsenter, bør veien til og fra Lille-Amerika holdes åpen.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-06-14T05:21:32+02:00juni 14th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , |

Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Stortinget

Rune Bjerkli: Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år. I konflikt med Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Del denne på:

Åpent brev til Sametinget – ved president Silje Karine Muotka

Finske stedsnavn i Norge – ikke «kvenske» navn dere kan stoppe

Sametinget har i flere år motsatt seg Språkrådets forsøk på å opprette det som omtales som «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi forstår ønsket om å verne samisk språk og kultur. Men dere forsøker å stoppe en anerkjennelse av eksisterende finske stedsnavn, brukt lokalt i mange hundre år.

Kautokeino og Karasjok er i dag de offisielle norske navnene på disse stedene. Disse navnene har finsk opphav, ikke samisk, og de ble brukt av den finskspråklige lokalbefolkningen lenge før de ble «norske» stedsnavn.

Vi oppfatter Sametingets motstand som et ledd i et større ønske: Å usynliggjøre det finske språket til kvenene.

Når Sametinget:

  • Krever at navn skal være «i lokal bruk» – men ignorerer at det faktisk er de finske stedsnavnene som er brukt i generasjoner,
  • tolker lovverket for å ekskludere finsk språk,
  • og samtidig selv innfører samiske stedsnavn uten åpen dokumentasjon,

…da blir det vanskelig å se dette som annet enn språkpolitisk maktmisbruk.

Vi ber Sametinget:

  1. Anerkjenne at Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn, i bruk både før og nå.
  2. Slutte å bruke «kvensk» språk som et verktøy for å svekke det finske språket.
  3. Respektere at også finskspråklige har historisk og språklig tilknytning til våre felles områder.
  4. Ta ansvar for dialog med det finskspråklige kvenske miljøet i Norge – ikke bare med norske/samiske byråkrater.

Sametinget krever respekt for samisk språk. Det samme krever vi for det finske språket – et språk med dype røtter i Norge, og med stedsnavn som taler for seg selv.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-05-08T18:32:03+02:00mai 8th, 2025|Categories: Ytring|Tags: , , |

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Kautokeino og Karasjok – allerede etablerte finske stedsnavn

Stortinget

Rune Bjerkli: Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Del denne på:

Åpent brev til Språkrådet – ved direktør Åse Wetås

Språkrådet arbeider for å sikre, utvikle og verne norske språk og stedsnavn. I denne sammenheng har dere tatt initiativ til å opprette «kvenske» stedsnavn for Kautokeino og Karasjok. Vi vil med dette brevet minne dere om at både Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn – og at bruken som offisielle norske stedsnavn skyldes den finske opprinnelsen.

Det virker som Språkrådet i sin iver etter å styrke «kvensk» språk, glemmer – eller overser – at navneformene dere ønsker å «innføre», i realiteten har vært brukt av de finskspråklige i århundrer. Kautokeino (tidligere benevnt Kotakylä og Koutokeino) og Karasjok (Kaarasjoki) er navn med dype lokale røtter i finsk språk, historie og bosetting.

Disse navnene ble brukt lenge før de ble innarbeidet som norske stedsnavn. De er med andre ord både finske og norske stedsnavn brukt av kvener, samer og nordmenn. De kan ikke omgjøres til konstruerte «kvenske» uten å forvrenge språkhistorien og den nedarvede bruken som vi uten tvil har i dag.  Å oversette til norsk – Lavvovei og Bueelva – gir ingen mening. De har lokalt aldri vært i bruk.

Vi ber Språkrådet anerkjenne følgende:

  1. At Kautokeino og Karasjok er historiske finske stedsnavn.
  2. At disse allerede er i offisiell bruk som norske navn – og har vært det i over 200 år.
  3. At det finnes et finskspråklig kvensk miljø i Norge som må konsulteres i slike saker.
  4. At «kvensk» språk ikke må brukes til å usynliggjøre det finske språket.
  5. At artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (menneskerettsloven i Norge) også beskytter de finskspråklige kvenene. En lov som står over stadnamnlova.

Det finske språket i Norge har blitt undertrykt og marginalisert i generasjoner. Nå skal det defineres bort – av statlige institusjoner med gode intensjoner. Vi oppfordrer Språkrådet til å ta et skritt tilbake og anerkjenne den faktiske historien og bruken av finske stedsnavn i henhold til Artikkel 27.

Med respektfull hilsen,

Rune Bjerkli

Ordförer/Leder Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

8. mai 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-05-08T18:15:33+02:00mai 8th, 2025|Categories: Ytring|Tags: , , |
Go to Top