Hvordan et fleretnisk nord ble redusert til én identitet

I flere hundre år beskrev ordet lapp ikke en etnisk gruppe. Det beskrev et levebrød. I skattelistene i det svenske riket — som omfattet både Sverige og Finland — var «lapp» en administrativ kategori. Den ble brukt om mennesker som levde av jakt, fiske, fangst og senere reindrift der solen aldri står opp når Jesus blir født. Staten registrerte skatteplikt og bruk av land, ikke etnisitet. Levde du av den arktiske naturhusholdningen, ble du ført opp som lapp.

Da kvener og finner var lapper

Hvordan et fleretnisk nord ble redusert til én identitet

De som lappet

De som ble registrert som lapper kunne være samer, finner/kvener eller karelere. Også skandinaviske bosettere som «lappet» ble ført opp som lapper. Kategorien beskrev økonomisk funksjon, ikke avstamning. Jakt og fangst leveveiene ble delt av flere folkegrupper.

Fra vikingtiden og frem til 1809 var Sverige og Finland ett rike. «Lappebyer» og «lappeskatteland» var administrative enheter. En lapp var ikke automatisk same. I Finland viser arkivmaterialet dette tydelig. Dersom dine forfedre var registrert som lapper, kunne de tilhøre ulike etniske grupper — ofte finsk eller kvensk.

Den finske sametingspresidenten Pirita Näkkäläjärvi

Sametinget i Finland ønsker ikke trojanske hester

Moderne lovgivning har synliggjort lappe-sannheten. Søkere til sametingsmanntallet i Finland må dokumentere at de er samiske lapper — ikke bare etterkommere av lapper. Den finske sametingspresidenten Pirita Näkkäläjärvi innrømmer at «problemet er at i gamle dager var de som betalte «lapp-skatt» ikke bare samer, men finner og kareler.»

Finske/kvenske og karelske lapper bør ikke representere det samiske på Sametinget.

Det ene er geografisk – det andre er yrke

Språket viser også skillet. På finsk betyr lappilainen en person fra Lappland (Lappi), uavhengig av etnisitet. Lappalainen betegnet historisk en person registrert i den gamle jegerkategorien.

I Norge og Sverige forsvant de finske / kvenske / tornedalske lappene

Et avgjørende vendepunkt kom med Sveriges reindriftslov av 1886. Loven knyttet «lapp» direkte til reindrivende samer og omdefinerte landområder til statlig eid reinbeite. Fra dette tidspunktet ble «lapp» synonymt med same.

Reinsdyr kan vandre – gårder kan ikke

Den juridiske endringen sammenfalt med økende gruvedrift blant annet i Kiruna. Når land defineres som statlig beiteområde, beholder staten kontrollen over ressursene under bakken. Gruvedrift kan drives i beiteområder. Med ordinære jordbruksrettigheter ville gruvedrift vært langt mer komplisert og kostbar.

I Kiruna mistet derfor finske og kvenske bønder, som hadde dyrket jorden i generasjoner, sine gårder da gruven «koloniserte» en promille av arealet i kommunen. Reinsdyrene beitet på andre marker i omegn, mens jordbruket ble fjernet uten vederlag.

Ordet lapp betydde mer enn det gjør i dag

I Finland forble finsk språk og kultur i Lappland sterk, noe som gjorde det umulig å viske ut den historiske virkeligheten. I Norge og Sverige førte rasismepolitikk på 1800- og 1900-tallet til at den finskspråklige befolkning gikk over til skandinavisk språk og identitet. Finske og kvenske lapper mistet sin lappiske historie. Den ble overført til samene.

I dag fremstilles derfor de gamle «lappene» i den skandinaviske delen av Fennoskandia som identiske med dagens samer. Det historiske materialet viser noe annet. Lappene i tidligere århundrer var ikke én etnisitet. Lapper var alle mennesker som satte ut rype- og haresnarer på gnistrende snøføre.

Skatteregistrene registrerte ikke rase. De registrerte økonomisk funksjon. Å lese moderne etniske forståelser inn i gamle yrkesbetegnelser ødelegger historien.