NSR bør gå i seg selv før de angriper bamsen fra Vadsø

Skoltenes historie etter 1826 er historien om en folkegruppe presset fra alle kanter. I forbindelse med 200-årsmarkeringen for fastsettelsen av den russisk-norske grensen i Kirkenes 16. april 2026 har fylkesordfører Bønå fått urettvis kritikk fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

NSR bør gå i seg selv før de angriper bamsen fra Vadsø

Skoltene etter 1826 – presset fra alle kanter

Av Rune Bjerkli (Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus) og Mikit Ivanowitz (Skolter i Norge)

Før grensedragningen klarte skoltene å opprettholde sine sesongboplasser og -områder der ingen skulle tru at nokon stat kunne bu. Med faste grenser kunne nasjonalstatene gripe inn – og gjøre det de ville med sine skolter.

Skoltene havnet dermed midt i seismiske krefter og nederst på de tektoniske platene:

• Øst-vest-storpolitikk
• Ortodoks og luthersk religion
• Nordsamiske og skoltiske minoritetsinteresser

Bit for bit har skoltene blitt slipt og skurt.

Russland marginaliserer finsk-ugriske folk

I Russland hadde skoltene en viss frihet sammenlignet med allmuen, særlig i tsartiden før 1917, der mange var livegne bønder. Samtidig fungerte skoltenes ortodokse tro også som en forlengelse av russisk tilstedeværelse i grenseområdet. St. Georg-kapellet i Neiden, oppført rundt 1565, står fortsatt som et symbol på dette.

I dag er situasjonen en annen. Finsk-ugriske grupper i Russland er marginalisert, og deres organer er ofte kontrollert av myndighetene. Representanter som møter på vegne av disse folkene er i stor grad utpekt eller godkjent av staten, ikke fra uavhengige miljøer.

Russland målsetting er at ukrainerne skal bli russere. Russland ønsker også at finsk-ugriske grupper skal bli russere. Dette er merkelig, Russland er muligens den mest kulturrike nasjonen i verden – en stor kilde til sin storhet, mye på grunn av sine multikulturelle folk og folkegrupper.

Finland likebehandler minoritetene

I Finland ble skoltene etter andre verdenskrig tilbudt nye bosettingsområder etter tapet av Petsamo/Petsjenga. Først slo de seg ned ved Bottenviken, før de fikk flytte til Inari, Nellim og Sevettijärvi.

Her finnes fortsatt levende skoltisk språk og kultur. Skolesystemet i Inari kommune gir et realistisk tilbud både på skoltisk, enaresamisk og nordsamisk. Her ligger ikke den nordsamiske platen høyere enn de andre.

I Norge diskriminerer man finsk-ugriske folk seg imellom

Til tross for rollen som stormakt innen urfolksrettigheter, støttet av oljemilliarder, har den levende skoltekulturen i praksis gått tapt.

Årsakene er flere:

• Finske bønder dyrket opp områder rundt Varangerfjorden. Dette utgjorde bare rundt én prosent av arealet og har liten betydning i helhetsbildet, men viser at flere grupper var involvert.
• Reinbeitedistriktene som dekker det meste av arealet tilhører i dag nordsamiske miljøer – både på kontor og ute i felt.
• Sametinget har hatt flere tilfeller der skoltenes interesser skulle ivaretas, men hvor ressursene i praksis har tilfalt det nordsamiske. Dette gjelder blant annet prosjekter med russisk side.
• Også i språkspørsmål ser vi skjevheten: Neidenelva omtales som Njávdámjohka (nordsamisk), mens det skoltiske navnet Njauddâmjokk ikke brukes. Et enkelt søk på Google Maps viser dette.

I dag må man innom et nordsamisk museum i Neiden for å lære om skoltene. Der formidles i stor grad nordsamene sin versjon av skoltenes historie.

Kirkebygg og grensedragning

Frem mot 1826 konkurrerte øst og vest om å bygge kirker og kapeller i området for å markere tilstedeværelse. Små bygg – men med stor symbolsk betydning.

Den russiske enklaven rundt Boris Gleb-kirken på østsiden av Pasvikelva gjør at alt vann i elva passerer russisk territorium før det renner ut i Bøkfjorden. Slike løsninger er ikke tilfeldige – mange grenser mot Russland er utformet slik at de kan kontrollere ferdsel og flyt.

Opprinnelig gikk forhandlingsutgangspunktet fra Lyngstuva til ytterste punkt på Kolahalvøya. Området var tidligere definert som et fellesområde gjennom avtalene i 1323 og 1326 mellom Sverige/Finland/Norge og Novgorodrepublikken.

Den 16. mars 1340 inngikk kvenene en avtale med kong Magnus Eriksson – konge av Sverige/Finland, Norge og Skåne – om forvaltningsrett.

Skoltenes område strakte seg sannsynligvis helt til Tana. Stedsnavn som Sirma og Masjok peker i den retningen. Likevel valgte man ikke å la Tanaelva fortsette som grense helt ut til Tanafjorden, selv om den allerede fungerer som grense lenger sør.

Ikke bare skoltene ble holdt utenfor

Forhandlingene i 1826 inkluderte verken skoltene eller finske stemmer. Heller ikke det finske senatet var representert. Fra norsk side var dette trolig en fordel. En sterk finsk og skoltisk delegasjon kunne svekket forhandlingsposisjonen.

Bakgrunnen var også storpolitisk: Finland var blitt en del av Russland i 1809, og både Karl III Johan og tsar Nikolaj I ønsket stabile nordområder etter kaoset med Napoleonskrigene.

En fast grense innebar samtidig at fri ferdsel ble regulert. Denne utviklingen var også en del av bakteppet for Kautokeinoopprøret i 1852.

Konsekvensene ser vi i dag. Skoltene mistet kontroll over egne områder og står ribbet igjen.

For deres del kunne utfallet vært annerledes dersom områder øst for Tanaelva eller Neidenelva hadde blitt en del av Finland.

Fra stormakter til Sametinget – samme resultat

Når vi i dag diskuterer minoritetspolitikk, bør vi ta dette inn over oss. Skoltene er et konkret eksempel på hva som skjer når folkegrupper havner nederst.

Likevel er det nettopp dette NSR og Sametinget i liten grad løfter frem. De reagerer i dag på 200-årsmarkeringen, men har selv over tid bidratt til å svekke skoltenes språk, synlighet og posisjon.

Sametinget, dominert av NSR, har gjentatte ganger hatt ansvar for saker der skoltenes interesser skulle ivaretas. Likevel har ressursene ofte gått til nordsamiske formål.

Sametinget har også fjernet skoltespråket fra Europarådets liste over minoritetsspråk i Norge. Når man i dag snakker om revitalisering, fremstår det som et skalkeskjul som også åpner for nye samiske midler og posisjoneringer.

Anklagene fra NSR mot Finnmark fylkeskommune fremstår derfor som dobbeltmoralistiske. Man reagerer kraftig i dag, men har selv med forsett svekket skoltene.

Det internasjonale ved begrepet «urfolk»

Samtidig befinner vi oss i et internasjonalt finsk-ugrisk minefelt. Russland marginaliserer sine egne minoriteter, og deres stemmer kontrolleres. Norge fremstår som en stormakt på urfolksrettigheter – men vi ser en skjev prioritering.

Den finsk-ugriske verdenskongressen har slått fast at alle finsk-ugriske folk er urfolk – inkludert kvenene. Internasjonalt bygger dette på likeverd.

I Norge tolkes urfolksrettigheter på en slik måte at det er bare samiske hensyn som skal ha forrang.

Overført globalt ville en norsk modell skapt alvorlige konflikter på flere steder i verden, spesielt der velferdsordningene ikke er så gode.

NSR bør gå i seg selv før de angriper bamsen fra Vadsø

Flere NSR-politikere har kritisert Finnmark fylkeskommune for å ekskludere skoltene fra 200-årsmarkeringen. Kritikken er vanskelig å ta seriøst. Programmet var godt.

Skal NSR være troverdige, må de først gå i seg selv.

I stedet ser vi det motsatte: Kritikk, uten tilsvarende vilje til å bruke egne posisjoner når det gjelder.

Spørsmålet er derfor det samme som i 1826: Hvem blir invitert inn – og hvem holdes utenfor?

Dersom det NSR-ledede Sametinget faktisk ønsket å løfte frem skoltene, hadde de hatt muligheten selv. Sandra West (NSR) kunne latt Venke Törmänen (NSR) stå for hilsningen.