Karasjok og Kautokeino er finske ord for Kárášjohka og Guovdageaidnu

Bekymringsfull krig mot samene av Mellem

Det finske stedsnavnet Kaarasjoki (Karasjok) består av kaaras, «buet», og joki, «elv». Ordet kaaras er dokumentert i det finske nasjonaleposet Kalevala. Elvens svinger vest og øst for Sametinget viser hvorfor navnet betyr «Buet elv».

Del denne på:

Av Rune Bjerkli

Karasjok og Kautokeino er finske ord for Kárášjohka og Guovdageaidnu

Bekymringsfull krig mot samene av Mellem

Rune Bjerkli med Karasjok i bakgrunnen, der elven gjør markante buer. Det finske stedsnavnet Kaarasjoki (Karasjok) består av kaaras, «buet», og joki, «elv». Ordet kaaras er dokumentert i det finske nasjonaleposet Kalevala. Elvens svinger vest og øst for Sametinget viser hvorfor navnet betyr «Buet elv». 

Karasjok og Kautokeino er finske ord for Kárášjohka og Guovdageaidnu, ikke norske.

Vi har i flere år fått bekymringsmeldinger om virkelighetsoppfatningen til Norske kveners forbund (NKF). Nå angriper de kjernen av det samiske ved å fronte kvenske stedsnavn for Kárášjohka og Guovdageaidnu.

I velkjent offermodus mener Mellem det er polariserende at Sametinget ikke vil ha stedsnavn på et av Europas mest truede språk, blandingsspråket kvensk.

NKF foreslår Kaarasjoki og Koutokeino. Men dette er jo korrekt finsk rettskrivning av Karasjok og Kautokeino.

NKFs Torneroseverden

Mellem kaller navnene kvenske, som om de ikke er finske. Finsk eksisterer ikke i deres kvenske drømmeverden. Et godt bevis på NKFs fordommer mot finsk.

Mellem mener navnene må brukes fordi de tilhører et truet språk. Men kvenenes finske språk er ikke truet.

Det er kveners beherskelse av sitt finske språk som er truet!

Antallet grunnskoleelever med finsk har falt fra 1000 til 400 siden NKF sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet begynte å viske ut finsk som kvenenes språk for 20 år siden.

«Kvensk» språk er finsk språk. NKF arbeider ellers iherdig med å omdøpe finske ord til mer norskklingende former for å «bevise» at kvensk er et eget språk.

Det er innlysende at Karasjok og Kautokeino har med finsk å gjøre. De er finske dialektord i Norge.

Det de samiske hovedstedene faktisk mangler, er norske stedsnavn!

Karasjok blir på norsk «buet elv»: Bueelva. Kautokeino kan diskuteres, men vi mener Lavvovei er representativt.

Det er godt å observere at NKF ikke lider av Stockholm-syndromet

Samene betrakter finsk språk og ikke norsk eller engelsk språk som en trussel mot samisk språk

NKF arbeidet opprinnelig for finsk, men ble tvunget av Sametinget til å satse på kvensk.

NKF fremhever stadig sitt gode samarbeid med NSR, gjerne for å demonstrere moralsk overlegenhet overfor andre kvener. Særlig når finsktalende kvener/finner påpeker problemer ved Norges etniske politikk.

NKF er vanligvis så opptatt av samarbeid med samepolitikken at interne kritikere blir kastet ut. Disse blir gjerne også stigmatisert gjennom politianmeldelser, rettssaker, stygg omtale, utfrysning og baksnakking. Slik praktiseres organisasjonens verdier.

Det gjør verken fra eller til om «NKF har i alle år støttet samers rett til demokratiutvikling».

Samene har stor innflytelse over Norges etniske politikk og tar beslutninger for det samiske uten særlig hensyn til kvenene. Problemet ble erkjent allerede i kapittel 6.9.5.3 i NOU 1984:18 – Om samenes rettsstilling. Siden har det vært stille.

Man unngår oppmerksomhet om positive diskrimineringstiltak som kan ramme kvenske rettigheter. Mange permanente særtiltak i Norge er svært tvilsomme etter internasjonal rett.

Det samiske perspektivet har i mange tilfeller forrang. Dette er tabu i norsk politikk og menneskerettsarbeid.

Men Kárášjohka og Guovdageaidnu står i en helt spesiell særstilling

Det er spesielt av NKF å angripe kjerneområdet for nordsamisk språk og kultur. Det er ikke forsonende, selv om kvener/finner har vært til stede i disse gigantkommunene i tusenvis av år. Vi skal være rause.

Nordsamisk språk og kultur er helt avhengig av de sterke trekkreinene Karasjok og Kautokeino. Stanser disse trekkreinene, er det over og ut for et levende samisk språk og tilhørende kultur.

Her er nordsamisk majoritetsspråk og har dermed forutsetninger for å overleve som samfunnsbærende språk. Språk og kultur lever lettere videre når språket brukes naturlig i lokalsamfunnet.

Vi har gjort Sametinget og Språkrådet kjent med vårt prinsipielle syn. Begge har tatt det til etterretning. Kárášjohka og Guovdageaidnu trenger ikke kvenske (finske) stedsnavn. Det blir som å merke den samme reinen to ganger når vi allerede har Karasjok og Kautokeino.

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus har også støtte til det samiske i formålsparagrafen.

Vi foreslår derfor å fjerne Karasjok og Kautokeino fra skiltene. Bruk kun Kárášjohka og Guovdageaidnu

Mange vil reagere på at de kjente og kjære finske stedsnavnene forsvinner. Men tiltaket kan styrke nordsamisk der språket har de beste forutsetningene for varig livskraft.

Kaken blir ofte bedre og større når vi satser på én sjokoladekake fremfor å blande sjokoladekake, bløtkake og ostekake.

En tydelig framheving av nordsamisk som samfunnsbærende språk gir et viktig signal til både lokalsamfunnet og besøkende utenfra.

Dessverre preges debatten om bevaring av språk og kultur av offermentalitet, polariseringsprat og maktutøvelse. Alle ville tjent på en mer jordnær tilnærming: Hva ønsker vi, hvem må bidra, hvorfor og hvordan?

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Uutiset