Sannheten som ble ignorert av sannheten

Kongens oppgjør med woke

Kong Harald V advarte i sin nyttårstale mot kanselleringsmentalitet og oppfordret til å lytte og respektere alle stemmer. Likevel har nettopp de finske stemmene blitt systematisk ignorert i sannhetsarbeid, Stortinget og regjeringen. Foto: Jørgen Gomnæs/Det Kongelige Hoff

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 22. januar 2026

Sannheten som ble ignorert av sannheten

Kongens oppgjør med woke

Hvorfor i all verden ga Stortinget kommisjonen til Høybråten navnet «Sannhet». Man skulle tro at alle offentlige utredninger er en søken etter sannhet. Vi har fått tilbakemeldinger fra de indre prosessene, Stortinget betraktet arbeidet som politikk, og ikke sannhetssøkende. Det var forutbestemt at kommisjonsarbeidet skulle brukes til å sedimentere sannheten om befolkningen i nord sin offerrolle.

Det er mulig at vestlendinger, sørlendinger og østlendinger har en slags evigvarende skyldfølelse for folket i nord. Men det mer et resultat av det som skjer i dag. Infrastrukturprosjekter i Nord-Norge er utgifter, mens de samme i sør er investeringer. Man skal ikke så mange år tilbake i tid at «Nordlendinger ikke var ønsket» av boligeierne i Oslo.

Sisu i nord

Men det fleste i Nord-Norge går ikke rundt å dvele ved dette. De fleste er fullstendig klar over at vi har det faktisk veldig bra, sammenlignet med resten av verden og fortiden. Alle har gode og dårlige dager. At folk i nord er stakkarslig er en selvmotsigelse, når man ser på kartet hvor vi bor. Det er ikke bare i Finland man har sisu.

Det er uansvarlig å dyrke offerrollen. Den fritar oss vårt eget ansvar for fremtiden.

Odd Mattis Hætta har skrevet et innlegg om hvordan han opplevde internatlivet og skolegangen. Hans opplevelse var en annen enn den som kom fram i rapporten. Han er ikke alene om det. Hætta ble i 2021 hedret av Kong Harald med ridder av 1. klasse.

Tre forhold som gjør «sannheten» feil

  1. Formålet med kommisjonen var å utrede spørsmålet om den urett som samene har vært utsatt for. Det er på tide å stille spørsmålet hvilken «rett» har samene blitt tilgodesett. Kong Harald oppfordret oss til å være takknemlig sin nyttårstale. Da løftet han blikket fra manus og så rett i kamera.
  2. Rapporten behandlet ikke funnene opp mot menneskerettighetene. Dersom man hadde gjort en slik formell analyse kunne man ikke unngått forskjellsbehandlingen av spesielt samer og kvener/norskfinner. Norske myndigheter behandler samisktalende omtrent 100 ganger bedre enn de finsktalende. Dette er et klart brudd på menneskerettighetene i Norge.
  3. Kommisjonsmedlem og pensjonert professor Aslak Syse påpekte i sin dissens og særuttalelse at rapporten har et svakt faglig grunnlag. Årsaksforklaringene, særlig skillet mellom målrettet fornorskingspolitikk og bredere samfunnsprosesser, var uklare og holdt ikke vitenskapelig kvalitet.

Sannheten som ikke passet inn

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) ble under sannhetsarbeidet behandlet som konspirasjonsteoretikere av flere kommisjonsmedlemmer. Vi dokumenterte at de fleste språkutøverne blant kvener/norskfinner har finsk som sitt språk. Antallet har sunket drastisk siden 2001, og det er langt frem til et bærekraftig finsk språk i Norge.

Flere finsktalende nordmenn er et konstruktivt mål uavhengig av sannhetsarbeidet. Jobben med det finske språket må vi dessverre gjøre selv.

Det finske språket passet ikke inn i den offerrollen det «kvenske» språket kunne innta.

Myndighetene bruker kun midler på kvensk og ikke finsk språk som tiltak mot fornorskingen. Denne diskrimineringen fører til ondt blod mellom mennesker og familiemedlemmer.

Et oppgjør med kanselleringsmentaliteten

De «finske» stemmene har ikke blitt tatt i betraktning av verken kommisjonen, Stortinget, regjeringen, Kommunal- og distriktsdepartementet, fylkeskommuner, kommuner, byråkratiet, Kulturdirektoratet, eller den fjerde statsmakt.

Dette er stikk i strid med Kong Haralds nyttårstale der han tar et oppgjør med woke:

Skal vi bevare et levende samfunn med et mylder av ulike mennesker og meninger, må vi også ønske utradisjonelle synspunkt og annerledes spørsmål velkommen. Det gjør vi ved å lytte til hverandre, ta hverandre i beste mening, og diskutere med respekt.

Til slutt kom han med en sterk formaning om å sette mer pris på tilværelsen og da spesielt hverdagslige opplevelser.

I Sovjetunionen ble de finsktalende deportert, eller «tatt hand om». I Norge kutter man støtten til de «kontroversielle» finsktalende. KFR ble avviklet allerede i 2023 av Kulturdirektoratet. Et styremedlem i Norske kveners forbund påsto at KFR jukset med medlemstallene, uten at Kulturdirektoratet konfronterte KFR med de usanne påstandene.

Sluttresultatet er den samme om myndighetene gjør det på den russiske måten eller den norske. Levende minoritetsspråk skal bort.

Kun et nytt tiltak

Det eneste nye som følge av sannhetsarbeidet er at norske myndighetene har iverksatt et nytt konkret fornorskingstiltak: Ingen tiltak for finsk språk.

Alle andre er stort sett tiltak man i praksis har jobbet med lenge. Samenes språk kan eksistere over landegrensene, det finske språket skal splittes opp i minst tre deler.

Støre bryr seg ikke om sitt eget Grønland

Statsminister Jonas Gahr Støre klarer ikke å riste av seg den amerikanske presidentens behandling av sannheten. Han og myndighetene er ikke noe bedre selv.

Når Støre nå selv får erfare ubehaget med «alternative fakta» formidlet av en som er langt mektigere enn ham selv, burde han kanskje revurdere de splittende tiltakene rettet mot Norges små «grønlendinger».

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Rune Bjerkli, leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, utenfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet – for de finsktalende kvenene som fortsatt blir tiet i hjel. Forsoning uten finsk er ikke forsoning. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 15. oktober 2025

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Når den samiske statssekretæren for kvener/finner og samer legger fram årets statsbudsjett, videreføres en politikk der samiske tiltak får større økning enn alle de fem andre nasjonale minoritetene til sammen. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

I Kommunal- og distriktsdepartementet har avdelingen for jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk alltid vært ledet av en same. Dagens statssekretær, Agnete Masternes Hanssen, er den tolvte i rekken – og det merkes. Kvenenes finske språk blir fortsatt ekskludert.

NRKs artikkel «Kvenene krever handling i statsbudsjettet» snakker varmt om likeverd, men nevner verken de finsktalende kvenene eller organisasjonene som faktisk kjemper for deres sak. Det er symptomatisk for hvordan finsk språk og kultur fortsatt skyves ut av offentligheten – også av statskanalen.

Historisk var det det finske, ikke det samiske, som ble sett på som en trussel mot Norge. Det var de finsktalende som ble fratatt språket sitt med tvang. I Nordlys 1. november 1995 kom så en ny doktrine, formulert av Ole Henrik Magga: «Finsk ødelegger for samisk Den lever fremdeles – forkledd som «forsoningspolitikk».

Ole Henrik Magga

Derfor får bare Norske kveners forbund midler over statsbudsjettet, mens organisasjoner som representerer de finsktalende står uten støtte. Finsk språk regnes fortsatt som et problem – ikke som en ressurs – selv etter at Finland ble medlem i NATO.

Statssekretær Masternes følger den samme linjen. Ingen reell støtte gis til de finsktalende. Budskapet er tydelig: Finsk skal fortsatt holdes nede – bare mer elegant enn før.

Kunnskapsdepartementet setter riktignok av midler til undervisning i finsk, slik opplæringsloven krever. Men det skjer av plikt, ikke av vilje. Det er ikke forsoning – det er minimum.

Forsoning kan ikke bygge på ekskludering. Så lenge det finske behandles som en trussel, brytes diskrimineringsloven hver eneste dag i skolene i Finnmark og Troms.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Et språk uten folk

En offerelite på statsbudsjettet

Boken skrevet av Jens Stoltenberg på kvenenes finske språk, Vahtivuoroni: Naton johdossa sodan keskellä, selger godt hos bokhandlerne i Helsinki. Statsbudsjettet: 25,1 millioner til kvensk identitetshysteri og symbolske offerrolletiltak. Statsbudsjettet for 2026 viser en absurd prioritering: Stadig flere millioner går til «kvensk» – et språkprosjekt uten funksjon, uten brukere og uten rot i virkeligheten. Samtidig overses det levende finske språket, som faktisk brukes, forstås og binder folk sammen over grenser.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 5. november 2025

Et språk uten folk

En offerelite på statsbudsjettet

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet elever med finsk i skolen har falt med nær 700 siden 2001. Likevel skryter regjeringen av «vekst» i kvenskundervisningen – som i praksis betyr noen ytterst få elever. Millionene flyter, men det «kvenske språket» forblir en død hest. Rasjonelle foreldre sender ikke barna til 1000 timer med esperanto-finsk. Læreplanen for finsk inkluderer uansett finske dialektord fra Finnmark og Troms.

Pengebruk = suksess

Rapportene som forsvarer politikken, er fulle av selvskryt om «fremgang», «revitalisering», og ikke minst pengebruk. Bak retorikken skjuler det seg få elever, svak opplæring og ingen levende kultur på språket. Under overskriften «forsoning» fortsetter fornorskingen – nå forkledd som kvensk språkpolitikk.

NAV kontoret NKF

Norske kveners forbund (NKF) ber hvert år om mer penger til sitt «brorskap», men fungerer mest som et statsfinansiert NAV-kontor for å holde liv i en språkpolitisk illusjon. I kronikker beskriver de seg som «brobyggere for likhet og brorskap». I virkeligheten skriver de bekymringsmeldinger mot finsktalende.

NKF får over to millioner i øremerkede midler for sitt «kvenske» brorskap. De som jobber for det virkelige språket til kvener og norskfinner – finsk – får ingenting for sin «illojalitet». Klassisk splitt-og-hersk fra statssekretær Agnete Masternes Hanssen og hennes samiske forgjengere i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Ingeborg Arvola - Jäämeren laulu

Ingeborg Arvolas finske bøker

Hvor absurd dette er, ser vi i litteraturen. Ingeborg Arvolas «kvenske» bøker er skrevet på norsk og oversatt til finsk – fellesspråket for kvener, norskfinner og finner i Sverige og Finland. Selv Jens Stoltenbergs På min vakt er oversatt til vårt finske språk.

Dagens statsbudsjett bryter internasjonal rett

Hvorfor ikke bruke de 25,1 millionene som nå går til «kvensk språk og kultur» på tiltak for både finsk og kvensk, slik at folk selv kan velge sitt språk? Det ville gitt folkerettslig reell frihet og respekt og  – ikke påtvunget identitet og bekymringsmeldinger.

Store deler av militærkartet er på finsk

Et språk våre soldater i nord til og med bør kunne, når de leser kart med sine finske NATO-medsoldater. Det ville vært en ekte investering i både kultur og forsvarsevne – ikke i symbolske offerrolleprosjekter.

Skoletilbud uten satsing

Staten tilbyr riktignok finsk i skolen, men uten ambisjon. I 2024/25 hadde 353 elever finsk, ned fra over tusen. Samtidig bruker det samisk-ledede KDD 25,1 millioner på kvensk identitetshysteri og symbolske tiltak, mens finsk språk og reelt samarbeid mellom finsktalende i Norge, Finland og Sverige står uten støtte.

Honnør til Jens Stoltenberg

Ikke bare utgir finansminister Stoltenberg bøker på vårt vakre finske språk. Han skal også ha honnør for å ha økt midlene til finskundervisning med fem prosent – fra 9,6 til 10,1 millioner. Denne potten i Kunnskapsdepartementet bør økes med ytterligere 25,1 millioner. Det ville ha gitt resultater i økt språkbeherskelse!

En liten offerelite på statsbudsjettet

I dag er «kvensk språk» blitt en pengemaskin for en liten offerelite på statsbudsjettet. Vil man virkelig satse på språk, må man slutte å finansiere illusjoner – og styrke det språket folk faktisk snakker, vil og kan lære: Finsk.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Sandels: Feltherre i Finskekrigen, Norges nasjonaldag og ølhistorier

Svensken som kjempet i finskekrigen og for det finske språket i Norge

Johan August Sandels

Fra Koljonvirta til 17. mai. Finskekrigens feltherre og Norges stattholder, Johan August Sandels, lever videre på Olvi-boksene – med etikettanekdoter som skåler i både myte og historie.

Del denne på:

Johan August Sandels (31. august 1764 – 22. januar 1831) var svensken som skjøt seg inn blant heltene fra Finskekrigen, skrev navnet sitt inn i norsk forfatningshistorie – og «kommanderer» finske puber den dag i dag.

Feltherre

Som feltherre i krigen 1808–09 står han igjen som en av de mest markante svenske/finske offiserene: Han gjenerobret Kuopio, holdt linjen ved Toivola i månedsvis og slo en overlegen styrke ved Virta bro (Koljonvirta) 27. oktober 1808 – ofte omtalt som den siste svenske/finske seieren på finsk jord i den krigen. For innsatsen rykket han raskt i gradene: generalmajor i 1808, general i 1814 og feltmarskalk i 1824.

Etter Napoleonskrigene fortsatte karrieren på øverste nivå. Han var guvernør i Svensk Pommern 1812–1815, deltok i felttogene i Europa og fulgte den svenske nordarméen til Holstein og videre mot Nederlandene.

Svensk sattholder i Norge

I unionens første år ble Sandels en av Karl Johans betrodde; i oktober 1818 ble han utnevnt til stattholder i Norge. Han var kongens øverste representant i Christiania (Oslo) og samtidig øverstkommanderende for den norske hæren.

Stattholderen kom til et land i økonomisk krise og med en politisk orden i støpeskjeen. Innledningsvis markerte han svensk kongemakt tydelig, noe som skapte friksjon – særlig med finansminister Herman Wedel Jarlsberg, som mente Sandels opptrådte «som en skolemester».

Bildet endret seg likevel: På 1820-tallet opptrådte han oftere som brobygger mellom slottet i Stockholm og det unge norske statsapparatet. Han tillot også at nordmenn feiret 17. mai til tross for kongens misnøye – en liten, men symboltung åpning for nasjonal feiring.

Dessuten unnlot han sent i 1827 å rapportere en pipekonsert under unionsdagsforestillingen 4. november. Spenningen kulminerte; han ba straks om avskjed, som ble innvilget av kongen.

Det finske i norske skoler

I nord sammenfalt hans stattholderår med etableringen av et lærerseminar for «Nordland og Finmarken».

I 1821 besluttet Stortinget at avkastningen fra det gamle Seminarii lapponici-fondet skulle brukes til et seminarium i nord. Etter kongelig resolusjon 4. mai 1822 ble seminaret godkjent, og virksomheten startet på Trondenes (Harstad) 7. februar 1826. Valget falt på Trondenes – snarere enn Tromsø, som også ble diskutert – blant annet på grunn av biskop Mathias Bonsach Kroghs skepsis til byplassering og tilgjengelige lokaler ved prestegården.

Ideen bak seminaret var forut for sin tid: å utdanne lærere for allmueskolen som faktisk behersket språkene som ble snakket av befolkningen i nord.

Fra starten krevde man at en av lærerne skulle være «kyndig i det finske sprog», og fagkretsen omfattet norsk og finsk ved siden av religion, skriving, regning og pedagogikk.

I 1836 ble seminaret utvidet med flere lærere og opptak for 20 elever; samtidig ble det understreket at noen av elevene skulle kunne «det lappiske [samiske] sprog». I 1848 ble institusjonen flyttet til Tromsø, som senere ble tyngdepunktet for lærerutdanningen i regionen.

Denne institusjonen er derfor forløperen til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som ble etablert i 1968 og åpnet i 1972. Målet tidlig på 1800-tallet var å heve kompetansen i skolene for både finsk- og samisktalende barn gjennom lærere som kunne undervise på språk elevene faktisk forsto.

Slik faller Trondenes/Tromsø-seminaret rett inn i Sandels’ norske år: Vedtaket og oppbyggingen skjedde i hans tid som stattholder. Særlig biskop Krogh og presten Peder Vogelius Deinboll presset fram lærerutdanning i nord. I samtidens språkbruk talte man konsekvent om norsk, lappisk (samisk) og finsk – med tanke på å gjøre opplysning og skole mulig for flest mulig.

Den finske nasjonalhelten

Sandels’ ettermæle fikk også en mer folkelig side – i Finland. Gjennom Runebergs vers i Fänrik Ståls sägner ble han helten med kaldt mot, frokost under ild og et glimt i øyet.

Den figuren levde videre i finsk populærkultur: en rytterstatue, hotellnavn – og ikke minst ølmerket «Sandels» fra Olvi-bryggeriet i Iisalmi.

På boksene dukker det jevnlig opp små anekdoter som vrir myten en kvart omdreining: «Pokker, ølet ble varmt» etter at et krus hvilte på en kanonpipe; «De spiser samme brød, men heldigvis drikker de ikke samme øl»; og den tørre bemerkningen om at vinteren i det minste gir kald øl.

Mytene er lekne, men peker mot noe reelt: En krigsleder med ro i stormen og sans for bordets gleder – en helt som i finsk språk og kultur har fått en tydelig, folkelig klang.

Tredimensjonal tilbakeblikk

Det gjør også tilbakeblikket på stattholderen i Christiania mer tredimensjonalt. Sandels var lojal mot den svenske kronen, men han forsto at norsk politisk selvrespekt ikke lot seg administrere bort.

Da han åpnet for 17.-mai-feiring, var det neppe for å utfordre Stockholm – snarere fordi han leste rommet for forsoning og normalitet i et samfunn som trengte det.

Da seminaret i nord ble virkelighet på hans vakt, handlet det tilsvarende om å gi staten virkemidler til å utdanne lærere som kunne nå fram til barn på finsk og på samisk – et praktisk, opplysende svar på store avstander, språklig mangfold og magre skolekasser.

Svensk krigshelt, norsk embetsmann – og finsk ikon

Til slutt står tre tydelige linjer igjen. Den første går fra Savolax og Virta bro til den svenske/finske hærens øverste sirkler: Sandels var en profesjonell soldat som leverte når det gjaldt.

Den andre går fra stattholderboligen i Christiania via stortingsvedtak og bispememoer til en kald februardag i 1826 på Trondenes: En institusjon ble åpnet for å styrke skolen – på norsk, finsk og samisk – der folk bodde.

Den tredje er den fornøyelige: Et finsk ølmerke som fortsatt gjør ham til en «kommanderende» gjest på puber, i stuer og på hytter. Myte og makt, frokost og slagmark, rådssal og skolebenk – og alltid med et snev av finsk språk og kultur i margen.

Det er ikke den minste av grunnene til at Johan August Sandels fortsatt oppleves som en levende figur: svensk krigshelt, norsk embetsmann – og finsk ikon.

Hölkyn kölkyn! Máistte! Mõõn mainsted suin! Cheers! Skål for Sandels!

Originaltekst fra fennoskandia.org/sandels/

Del denne på:

Info
Info

By |2025-09-17T17:39:01+02:00september 17th, 2025|Categories: Informasjon|Tags: , |

Mikael Agricola – Bibeloversetteren, reformatoren og det finske skriftspråkets far

Vi feirer finnenes og kvenenes språkdag – 9. april

Stortinget

Mikael Agricola (1510–57) var biskop, reformator og regnes som grunnleggeren av det finske skriftspråket. Han oversatte Bibelen til finsk og ga ut de første bøkene på språket. 9. april, dagen han døde, markeres som finskens og kvenenes språkdag. På hovedbildet er Rune Bjerkli ved Agricola statuen utenfor domkirken i Turku, Finland.

Del denne på:

Hver 9. april feires Mikael Agricola-dagen, også kjent som finskens og kvenenes språkdag i Norge. Dagen markerer en viktig kulturell og språklig arv som favner både kvener, norskfinner, sverigefinner, finlendere og andre. Det er dagen da vi ærer mannen som ikke bare oversatte Det nye testamente til finsk, men som også regnes som grunnleggeren av det finske litterære språket. Mikael Agricola (1510–1557) la et uutslettelig grunnlag for det finske språket slik vi kjenner det i dag – og dermed også for kvenenes skriftspråk og identitet.

Et levende finsk skriftspråk blant kvener og norskfinner

Kvener og norskfinner har i lang tid hatt finsk som sitt skriftspråk. Selv om talespråket som i de fleste språk har variert – med ulike dialekter – har Bibelen på finsk vært det samlende referansepunktet for skrift. I århundrer har kvenene brukt finske bibelutgaver som sin litterære standard, fra Agricola og frem til moderne tid.

Finsk har altså ikke bare vært et verktøy for kommunikasjon, men også et kulturelt bærende språk – en identitetsmarkør og bindeledd mellom generasjoner og over landegrenser.

Reformasjonen og behovet for morsmålets bible

Mikael Agricolas verk kan ikke forstås uten å sette ham i konteksten av den europeiske reformasjonen. Reformasjonens far, Martin Luther, tok et oppgjør med pavedømmets praksis – særlig den økonomiske frelsen gjennom avlat. Luther mente at Bibelen skulle være tilgjengelig for folk flest, og oversatte derfor selv Bibelen til tysk.

Boktrykkerkunsten – en revolusjon i seg selv – bidro til å spre Luthers idéer raskt. Det var også denne teknologien og dette tankesettet som banet vei for Mikael Agricolas livsverk: Å gi Guds ord til det finsktalende folket, på deres eget språk.

Mikael Agricola – oversetteren og pioneren

Mikael Agricola ble født i Pernaja rundt 1510 og utdannet seg i Tyskland, ved Universitetet i Wittenberg – selve hjertet av reformasjonen, under ledelse av Luther og Melanchthon. Der ble han påvirket av tanken om språklig og religiøs tilgjengelighet. I 1548 utga han sin oversettelse av Det nye testamente på finsk, Se Wsi Testamenti. Han hadde da allerede utgitt Abckiria, den første ABC-boka på finsk, og fortsatte senere med en rekke kirkelige tekster og liturgier.

Agricola skapte med dette det første litterære finske språket. Han tok i bruk ca. 6000 finske ord, hvorav rundt 60 % fortsatt er i bruk i dag. Flere av hans nyord og former slo ikke rot, men hans arbeid definerte grunnlaget for finsk ortografi og syntaks. Han baserte seg på dialekter fra Sørøst-Finland, og språket han brukte peker i retning av at han sannsynligvis hadde finsk som morsmål – eller i det minste behersket det som en innfødt. Dette er særlig interessant i lys av debatten om hans egentlige språkbakgrunn, da Pernaja på hans tid var et språklig blandingsområde.

Arven etter Agricola

Mikael Agricola døde 9. april 1557 på vei hjem fra en diplomatisk reise til Russland for Kong Gustav Vasa I. Han ble gravlagt i Vyborg, men hans eksakte gravsted er gått tapt. Likevel er hans ånd og arv langt fra glemt. I dag minnes han med statuer, gatenavn og ikke minst – en egen flaggdag i Finland. I Norge er 9. april samtidig kvensk og finsk språkdag, som et uttrykk for respekten og tilhørigheten mellom folkene i nord og arven fra sør.

Agricolas virke ble i sin samtid ikke møtt med stor jubel. Han klaget selv over at folk trampet på bøkene hans «som griser», og følte seg misforstått. Det var først i ettertid – spesielt under den finske oppblomstring på 1800-tallet – at han ble løftet frem som en av finnenes og kvenenes største sønner. Siden har hans betydning blitt fastslått både kulturelt, teologisk og språklig.

En dag for språk, identitet og historie

Mikael Agricola-dagen er mer enn en hyllest til én mann. Det er en dag for å feire språket som identitetsbærer, for å hedre dem som arbeidet for å gjøre kunnskap og tro tilgjengelig for folket, og for å anerkjenne viktigheten av minoritetsspråk som kvensk og finsk i Norge i dag.

Med sin bibeloversettelse løftet Agricola det finske språket opp i skriftens verden. Hans arbeid var en bro mellom det muntlige og det litterære, mellom folk og tro, mellom de finsktalende og resten av det reformerte Europa. I dag, over 450 år etter hans død, lever denne arven videre – i hver tekst, hver bibel, og hver kvensk eller finsk setning som blir skrevet og lest.

Gratulerer med Mikael Agricola-dagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-04-09T21:24:49+02:00april 9th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: , , |

Kvenfolkets dag – Regjeringens svik mot nasjonale minoriteter og urfolk

Kritikk mot norsk regjering: Nekter å anerkjenne finsk språk på Kvenfolkets dag

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, står her foran Laestadius’ pörte/lille hus i Karesuando – et tydelig bevis på hvor viktig det finske språket har vært for kvenene. Det er en skam at den norske regjeringen ledet av statsråd Stenseng fortsatt nekter å anerkjenne det finske språket på Kvenfolkets dag.

Del denne på:

Kommunal- og distriktsdepartementet annonserte før Kvenfolkets dag en ny handlingsplan for kvensk språk. Dette burde vært en gledelig nyhet, men har en mørk bakside. Siden 1999 har departementet systematisk motarbeidet de finsktalende kvenene.

Norge har forpliktet seg til å beskytte rettighetene til kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romer, romanifolk/tatere og samer

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som trådte i kraft samme år. Samtidig ble det nordiske Kvenlandsförbundet stiftet for å ivareta kvenske interesser. Kvenflagget og kvenfolkets dag ble opprettet av dette nordiske fellesskapet.

De blodige etniske krigene

Rammekonvensjonen oppsto som en respons på krigen på Balkan på 1990-tallet for å forhindre lignende konflikter i fremtiden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia førte til økt nasjonalistisk konflikt, etnisk rensing og grove menneskerettighetsbrudd, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Dårlige økonomiske tider forsterket nasjonalistiske og etniske spenninger. I Jugoslavia mistet Serbia økonomiske fordeler, noe som førte til at serbiske nasjonalister skyldte på andre etniske grupper. Nasjonalistiske ledere som Slobodan Milošević utnyttet dette og bygde sin makt på etnisk nasjonalisme.

Nasjonalistiske ledere brukte etnisk identitet for å samle støtte og avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen. I Jugoslavia krevde de rike regionene Slovenia og Kroatia økonomisk selvstendighet, noe som førte til borgerkrig.

Europarådet innså behovet for et forebyggende rammeverk for å beskytte minoriteters rettigheter og sikre fredelig sameksistens.

Formålet med konvensjonen følger i store trekk andre menneskerettighetskonvensjoner:

  • Forhindre etnisk diskriminering
  • Sikre minoriteters rett til å bevare sin kultur, språk og identitet
  • Styrke sosial inkludering
  • Fremme demokrati og menneskerettigheter

Selv om rammekonvensjonen var basert på Balkan-konfliktene, gjelder folkerettslige prinsipper også i Norge. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle etniske grupper eller grupperinger innad en etnisitet. Kvener skal gjøres i stand til å bruke sin kultur og språk over landegrensene, spesielt over den 736 km lange grensen til Finland.

Stortinget

Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan midt på 1990-tallet, hadde flere relevante innspill om etnisk politikk. Krigene på Balkan var foranledningen for å sette opp en bås for nasjonale minoriteter i Europa.

Norske myndigheter jobber stikk i strid med formålet til rammekonvensjonen

Norge fører en diskriminerende politikk basert på om man er kvener/norskfinner eller samer. Samene har et Sameting og et betydelig høyere budsjett, mens kvener knapt er nevnt i lovverket.

Samene skal også beskyttes fra å bli en etnisk elite som kan misbrukes av enkeltindivider. Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan, uttalte i et intervju med Dagens Næringsliv i 2015: «Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.»

Samisk kontroll av kvener/norskfinner

Siden 1999 har alle statssekretærene med ansvar for avdelingen som styrer politikken mot kvener/norskfinner og med samer vært samisk. Agnete Masternes Hanssen har blitt kritisert for ikke kunne samisk språk.  Det er mer kritikkverdig at hun kan bli statssekretær i denne avdelingen kun fordi hun er samisk. Masternes følger opp doktrinen stadfestet av Sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys i 1995: «Finsk ødelegger for samisk».

Demokratiet for kvener/norskfinner er rasert

I Norge får alle politiske parti offentlig støtte som gjør dem i stand til å sette seg inn i saker fra sitt ideologiske ståsted. Ikke bare det, de har midler nok til å ansette partimedarbeidere til å markedsføre sine løsninger til sine mulige velgere.

Norske myndigheter støtter kun organisasjoner som jobber for kvensk språk, mens de som ønsker å bevare sitt finske språk ignoreres av departementet og trakasseres av Kulturdirektoratet.

Norsk kontroll av internasjonale overvåkingsorgan

Norske myndigheter går så langt at de insistere på at forkjemper for det kvenske språket Pia Lane skal fortsette i Europarådets overvåkingsorgan som evaluerer hvordan Norge behandler de finsktalende. Vanligvis sitter ikke komitemedlemmer fra naboland i komiteer som overvåker et land.

Ensidig mediedekning

Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan og hevdet at norske journalister fulgte en ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Tilsvarende ser vi hvordan statsfinansierte NRK tolker sitt mandat til å baksnakke de finsktalende, en beskyttet språklig minoritet i Norge.

Skolestatistikken for 2024/25 viste at antallet elever som valgte finsk i grunnskolen økte for første gang på 20 år. Likevel hevdet NRK at elevtallet gikk ned sammenlignet med 2022/23.

Det er bare interesseorganisasjonen som kun jobber for kvensk språk som får anledning til å uttale seg på NRK i dag.

Stenseng svikter kvenene på kvenfolkets dag

Kvener som ønsker å opprettholde sitt finske språk er uønsket i Norge, og statsråd Kjersti Stenseng forsterker marginaliseringen av dem.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Takk for støtten til finsk språk!

Stortinget: Elevene kan lære finsk i Finland

Stortinget

STORTINGSPRESIDENT, STORTINGSREPRESENTANTER!

Vi håper Stortingets støtte til kvensk språk vil vitalisere språket i Norge.

Vi har fått en kommentar på sosiale medier som illustrerer de gode kreftene som nå er satt i sving.

Et tidligere styremedlem i Norske kveners forbund setter dekkende ord på det Stortinget har bestemt som norsk forsoningspolitikk:

Lindis Møller-Davidsen:
Man kan lære finsk i Finland. Det er ikke et truet språk, det er flere finsktalende mennesker i Finland enn nordmenn i Norge.

Hvis det ikke er noen motforestilling, vil vi gjerne formidle denne beskjeden på vegne av stortingsrepresentanten til alle elever som har finsk språk på timeplanen i 10. klasse og videregående skole.

Vi vil spesielt for stortingsrepresentantene i Finnmark og Troms også forsøke å formidle den oppløftende beskjeden til alle i grunnskolen og deres foresatte, fra 1. klasse og oppover.

På vegne av alle offentlige instanser vil vi gjerne bidra til å rydde alle hindringer som er i veien for kvensk språk i tråd med vedtatt forsoningspolitikk.

NB! Likedan bør Stortinget vurdere politikk for norske skoler som samsvarer språkloven: Norske skoleelever kan lære engelsk i England. Det er ikke et truet språk, det er flere engelsktalende mennesker i England enn nordmenn i Norge.

Troms og Finnmark 15. november 2024

KVENSK FINSK RIKSFORBUND
Rune Bjerkli
generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Styreweb

By |2024-12-20T02:48:23+01:00november 15th, 2024|Categories: Nyheter|Tags: , , , |

Et åpent brev fra ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk til KKK

Kvensk Finsk Studentnettverk krever anerkjennelse for de finsktalende

Rune og Daniel

Tidligere mottaker av finsk stipend, Daniel Kristiansen (hovedbilde) vil på vegne av Kvensk Finsk Studentnettverk delta på Stortingets arrangementer i Lavvu utenfor Stortinget 12. november kl. 8.30 – 09.30 og 15.30 – 16.30 i forbindelse med Stortingets unnskyldning for fornorskingen. 

Del denne på:

Selv om arbeidet har ført til en offisiell beklagelse, videreføres samtidig strukturer som gjør det vanskelig å bevare det finske språket for kvenene/norskfinnene. Norge anerkjenner ikke finsk som et etnisk språk for kvener/norskfinner og det settes ikke inn dekkende tiltak for å revitalisere språket blant de som ønsker å lære eller videreføre det. Ønsket om å gjenoppbygge kulturarven på eget språk blir oversett.

Flere hundre barn og ungdom velger opplæring i finsk språk i Finnmark og Troms. Antallet elever som tar finsk på skolen synker årlig – Det er et tap av språk.

Selv sier Kontroll- og konstitusjonskomiteen (KKK) i Innstillingen 30 S (2024–2025): «Kontinuerlig tap av språk og kultur over lang tid vil kunne føre til at de opphører å eksistere innen landets grenser, og på tvers av landegrensene. En slik utvikling er særlig alvorlig ettersom Norge har et særskilt folkerettslig ansvar overfor urfolk og nasjonale minoriteter.»

Men komiteen har ikke nevnt oss i innstillingen.

De har gjort et forsøk på å skrive det finske ut av det norske mangfoldet, slik at vi:

  1. ikke eksisterer
  2. ikke har rettigheter
  3. ikke behøver en unnskyldning
  4. ikke fortjener forsoning
  5. ikke trenger tiltak

Dette er uetisk, følelsesløst, og respektløst.

Vi synes det er viktig at kvener/norskfinner selv får ta en avgjørelse på hvilket språk de foretrekker. Det er ikke fra høyeste hold at man skal ta avgjørelser for den enkelte eller grupper av kvener/norskfinner.

Ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk velger selv å fokusere og argumentere for finsk språk fordi det er riktig for oss.

Men likevel inkluderer vi alle former for språket i vårt arbeid: Finsk, kvensk og meänkieli. Dette gjelder for eksempel i vår internasjonale finske skrivekonkurranse og stipendordninger til elever i grunnskolen og videregående skole. Kvensk Finsk Studentnettverk inkluderer alle.

Vi jobber for å ta vare på vår kulturarv på finsk.

Vi vil fortsette satsingen på en bærekraftig fremtid med våre finsktalende venner og slekt i Finland og Sverige.

En unnskyldning fra Stortinget bør inkludere de finsktalende kvener/norskfinner som opplever språktap. Vi kommer til å jobbe videre med eller uten Stortingets støtte for å ta igjen det språktapet norske myndigheter ikke vil ta ansvar for.

Tromsø, 11. november 2024

Kvensk Finsk Studentnettverk

Styret ved Tobias Eriksen (styreleder), Aurora Lovise Pettersen, og Daniel Kristiansen.

Skole-statistikk

Kilde: Grunnskolen informasjonsystem (https://gsi.udir.no/)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst

Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

By |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Categories: Dokument, Informasjon, Nyheter|Tags: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

By |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Categories: Dokument, Informasjon, Nyheter|Tags: , , |
Go to Top