Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, står her foran Laestadius’ pörte/lille hus i Karesuando – et tydelig bevis på hvor viktig det finske språket har vært for kvenene. Det er en skam at den norske regjeringen ledet av statsråd Stenseng fortsatt nekter å anerkjenne det finske språket på Kvenfolkets dag.

Kommunal- og distriktsdepartementet annonserte før Kvenfolkets dag en ny handlingsplan for kvensk språk. Dette burde vært en gledelig nyhet, men har en mørk bakside. Siden 1999 har departementet systematisk motarbeidet de finsktalende kvenene.

Norge har forpliktet seg til å beskytte rettighetene til kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romer, romanifolk/tatere og samer

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som trådte i kraft samme år. Samtidig ble det nordiske Kvenlandsförbundet stiftet for å ivareta kvenske interesser. Kvenflagget og kvenfolkets dag ble opprettet av dette nordiske fellesskapet.

De blodige etniske krigene

Rammekonvensjonen oppsto som en respons på krigen på Balkan på 1990-tallet for å forhindre lignende konflikter i fremtiden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia førte til økt nasjonalistisk konflikt, etnisk rensing og grove menneskerettighetsbrudd, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Dårlige økonomiske tider forsterket nasjonalistiske og etniske spenninger. I Jugoslavia mistet Serbia økonomiske fordeler, noe som førte til at serbiske nasjonalister skyldte på andre etniske grupper. Nasjonalistiske ledere som Slobodan Milošević utnyttet dette og bygde sin makt på etnisk nasjonalisme.

Nasjonalistiske ledere brukte etnisk identitet for å samle støtte og avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen. I Jugoslavia krevde de rike regionene Slovenia og Kroatia økonomisk selvstendighet, noe som førte til borgerkrig.

Europarådet innså behovet for et forebyggende rammeverk for å beskytte minoriteters rettigheter og sikre fredelig sameksistens.

Formålet med konvensjonen følger i store trekk andre menneskerettighetskonvensjoner:

• Forhindre etnisk diskriminering
• Sikre minoriteters rett til å bevare sin kultur, språk og identitet
• Styrke sosial inkludering
• Fremme demokrati og menneskerettigheter

Selv om rammekonvensjonen var basert på Balkan-konfliktene, gjelder folkerettslige prinsipper også i Norge. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle etniske grupper eller grupperinger innad en etnisitet. Kvener skal gjøres i stand til å bruke sin kultur og språk over landegrensene, spesielt over den 736 km lange grensen til Finland.

Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan midt på 1990-tallet, hadde flere relevante innspill om etnisk politikk. Krigene på Balkan var foranledningen for å sette opp en bås for nasjonale minoriteter i Europa.

Norske myndigheter jobber stikk i strid med formålet til rammekonvensjonen

Norge fører en diskriminerende politikk basert på om man er kvener/norskfinner eller samer. Samene har et Sameting og et betydelig høyere budsjett, mens kvener knapt er nevnt i lovverket.

Samene skal også beskyttes fra å bli en etnisk elite som kan misbrukes av enkeltindivider. Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan, uttalte i et intervju med Dagens Næringsliv i 2015: «Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.»

Samisk kontroll av kvener/norskfinner

Siden 1999 har alle statssekretærene med ansvar for avdelingen som styrer politikken mot kvener/norskfinner og med samer vært samisk. Agnete Masternes Hanssen har blitt kritisert for ikke kunne samisk språk.  Det er mer kritikkverdig at hun kan bli statssekretær i denne avdelingen kun fordi hun er samisk. Masternes følger opp doktrinen stadfestet av Sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys i 1995: «Finsk ødelegger for samisk».

Demokratiet for kvener/norskfinner er rasert

I Norge får alle politiske parti offentlig støtte som gjør dem i stand til å sette seg inn i saker fra sitt ideologiske ståsted. Ikke bare det, de har midler nok til å ansette partimedarbeidere til å markedsføre sine løsninger til sine mulige velgere.

Norske myndigheter støtter kun organisasjoner som jobber for kvensk språk, mens de som ønsker å bevare sitt finske språk ignoreres av departementet og trakasseres av Kulturdirektoratet.

Norsk kontroll av internasjonale overvåkingsorgan

Norske myndigheter går så langt at de insistere på at forkjemper for det kvenske språket Pia Lane skal fortsette i Europarådets overvåkingsorgan som evaluerer hvordan Norge behandler de finsktalende. Vanligvis sitter ikke komitemedlemmer fra naboland i komiteer som overvåker et land.

Ensidig mediedekning

Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan og hevdet at norske journalister fulgte en ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Tilsvarende ser vi hvordan statsfinansierte NRK tolker sitt mandat til å baksnakke de finsktalende, en beskyttet språklig minoritet i Norge.

Skolestatistikken for 2024/25 viste at antallet elever som valgte finsk i grunnskolen økte for første gang på 20 år. Likevel hevdet NRK at elevtallet gikk ned sammenlignet med 2022/23.

Det er bare interesseorganisasjonen som kun jobber for kvensk språk som får anledning til å uttale seg på NRK i dag.

Stenseng svikter kvenene på kvenfolkets dag

Kvener som ønsker å opprettholde sitt finske språk er uønsket i Norge, og statsråd Kjersti Stenseng forsterker marginaliseringen av dem.