En forbindelse for fremtiden

Det ble reist en del kritiske spørsmål om prosessen rundt kommunedelens arealplan i Nordreisa og manglende dialog med innspillgiverne. Det argumenteres for å holde muligheten åpen for Ruijantie, en fremtidig veiforbindelse mellom Storslett og Kautokeino. Bare 29 kilometer mangler for å knytte Lille-Amerika, kysten og innlandet tettere sammen.

Ruijantie – veien til Lille-Amerika i Nordreisa

En forbindelse for fremtiden

På folkemøtet om kommuneplanens arealdel i Nordreisa 8. juni kom det frem kritiske spørsmål om prosessen. Det er neppe utfordringer som er unike for Nordreisa.

I en liten distriktskommune som Nordreisa er arealplanen førende for utviklingen de neste 10–20 årene. Et tungt juridisk dokument.

På et hasteinnkalt kommunestyremøte 18. mai kom det frem at flere lokale folkevalgte opplevde prosessen som uklar. Dette var de åpne om. Her skulle man grovsile alle innspill. Uten at de 44 som hadde kommet med innspill fikk beskjed om hvordan administrasjonen hadde evaluert innspillene. Grovsilingen vil sette sterke føringer for det videre planarbeidet.

Manglende dialog og løsningsorientering

I forbindelse med folkemøtet kom det frem flere ankepunkter mot prosessen. I et skriv til driftsutvalget i Nordreisa kommune sier man blant annet:

Det kom tydelig frem at mange opplever at dialogen mellom kommunen og innspillgiverne har vært svært mangelfull. På tross av mange forsøk kan svar fra kommunen helt utebli. De fleste har ikke fått vite hvordan innspillene deres er vurdert.

Et gjennomgående tema på møtet var skillet mellom å «ta hensyn» og å bruke hensyn som begrunnelse for avslag. Hensyn til natur, beitedyr, landbruk, flomfare og andre interesser er viktige, men mange prosjekter kan ofte tilpasses gjennom justeringer og andre tiltak dersom det etableres en reell dialog med tiltakshaver.

Et konkret eksempel er et turistbygg nær et vernet område. Innspillet fikk tommelen ned fra administrasjonen. Dette til tross for at bygget lovlig kan settes opp bare noen få meter fra det vernede området.

Nordreisa kvensk-finsk forening sendte inn to forslag til arealplanen uten å få gode svar på hvordan de var vurdert.

Det ene forslaget er en forutsetning for en kommune som ønsker å bli et attraktivt regionsenter.

En vei mellom Kautokeino og Storslett – Ruijantie

En direkte vei Storslett– Kautokeino fortsetter videre til Enontekiö og resten av Finland. Når man i Hetta svinger inn på veien til Kautokeino og Norge, markeres det med gateskiltet «Ruijantie». Ruija er et svært gammelt begrep på finsk for kysten av Nord-Troms og Finnmark. Veien til kystriket.

Ferdsel mellom Kautokeino og Storslett/Reisadalen går tusenvis av år tilbake. I dag er skuterløypa mellom kommunene jevnlig brukt.

Historisk har forbindelsen knyttet kyst og innland sammen. Spørsmålet er hvilken rolle den kan spille i fremtidens Nord-Troms og indre Finnmark.

29 kilometer som kan endre regionen

Det mangler kun 29 kilometer i luftlinje over fjellet for å koble veinettet i Reisadalen og Bidjovagge-området sammen.

Uansett hvor man legger en ny veitrasé vil den ligge på Nordreisens Almenning, forvaltet av Statsskog. Denne eiendommen dekker to tredeler av Nordreisas areal.

Tynn analyse, der hensyn automatisk har blitt et nei

I sin misvisende innstilling til politikerne skriver administrasjonen at innspillet er i konflikt med primærnæring og at vei «går ut over hensikten med arbeidet».

Veinettet fra Kautokeino ligger bare noen få kilometer fra veinettet i Reisadalen og kan bli viktig i fremtiden. Primærnæringene vil være blant dem som har størst nytte av en slik forbindelse. Flere reindriftsutøvere har sommerbeiter både i Nordreisa og Skjervøy, og kortere transportveier vil kunne gi praktiske fordeler.

Veier er uttrykkelig en del av mandatet til kommunedelens arealplan. Det står i veiledningen til arbeidet: «Formål (arealformål/utbyggingsformål) – sier hva et område er tenkt brukt til – for eksempel boliger, industri, vei eller park. Dette står i arealplaner og gir rammer for hva som er lov å bygge».

Det gis ingen nærmere vurdering av hvordan interesser berøres, hvordan konflikter eller hensyn kan løses, eller hvilke samfunnsgevinster en slik forbindelse kan gi.

Fra flaskehals til knutepunkt

Ruijantie handler ikke først og fremst om en vei. Den handler om hvorvidt Nordreisa ønsker å holde fremtidige muligheter åpne eller lukke dem før de er vurdert.

Vi har ikke undersøkt saken med primærnæring, grunnforvalter eller andre berørte. Likevel finnes det flere grunner til å sette av areal til en slik vei. Nettopp derfor bør muligheten holdes åpen.

• Fremdeles er Kvænangsfjellet en flaskehals. Nordreisa – Kautokeino blir et alternativ når Kvænangsfjellet er stengt.
• Veien åpner opp for bedre sivil og militær beredskap.
• Både Storslett og Kautokeino går fra å være gjennomfartssteder til trafikknutepunkter for regionssenteret i Nord-Troms og kulturhovedstaden i indre Finnmark.

Hold døren til Lille-Amerika åpen

Da utvandringen til Amerika var på sitt høyeste, var kystriket Ruija et viktig alternativ for folk i innlandet i nordre Fennoskandia. Derav navnet Lille-Amerika.

Når kommunens arealplan skal peke ut retningen for de neste tiårene, sitter Nordreisa med muligheten til å åpne eller stenge en fremtidig forbindelse mellom kyst og innland. Hvis Nordreisa ønsker en sterkere rolle som regionsenter, bør veien til og fra Lille-Amerika holdes åpen.