Handlingsplanen for en død hest

Rune Bjerkli i hyggelig samtale med statsråd Bjørnar Skjæran (AP) før lanseringen av regjeringens handlingsplan for kvensk språk i Tromsø. Denne kronikken går i dybden på hvorfor ting har blitt som de er. Den retter også pekefingeren på woke-byråkratiet som har utformet handlingsplanen. En plan som har laget uten demokratiske prosesser.

Kvenpolitikk på samiske premisser

Handlingsplanen for en død hest

Av Rune Bjerkli

Norske kveners forbund (NKF) kjemper for samenes sak. Dette verdivalget ble gjentatt på siste årsmøte. Forbundet er det eneste som blir gitt mandat av myndighetene til å drive kvensk (samisk) interessearbeid. Derfor mottar de millioner i støtte for å drive kvensk kultur på norsk språk under samiske premisser.

Fire viktige premisser for den kvenske debatten

1. Det er et lite felt

Kunnskapsnivået er så svakt at det er vanskelig å få en god debatt. Journalister har ikke kompetanse på fagfeltet. Den kommer derfor langt nede på rangstigen.

Boligpolitikk er langt mer inngripende og viktig å ha et kritisk blikk på. Bolig er essensiell for en god hverdag, for de aller fleste er det den viktigste investeringen man gjør i livet. Statsråd Skjæran hadde viktigere saker i Tromsø enn det kvenske språket på tirsdag, noe Nordlys fikk med seg.

2. Departementsavdelingen som håndterer kvener er den som er mest woke

Redaktør Reginiussen har tatt opp woke-problemet i Klima- og miljødepartementet.

I gjennomsnitt er kvinner mer relasjonsorienterte og følelsesmessig sensitive enn menn.

Minoritetspolitikk har blitt mer og mer identitetspolitikk. Det man er flink til er mindre viktig enn utseende. Før hadde vi konger og undersåtter. Etter reformasjonen ble det viktig å skolere alle til å bidra. Dagens samfunn er et resultat av dette. Nå er vi tilbake i et herskersamfunn: Mange tror de er sin egen gud og alle andre har skylden for det som oppleves galt.

Det er kulturelt mer akseptabelt for kvinner å framstille seg som utsatt eller sårbare enn det er for menn.

Offerrollen har vært et viktig verktøy for samiske og kvenske ledere for å fremme tøvete politiske krav i velferdssamfunnet Norge. Denne rollen er favorisert av byråkratiet.

I UMI-avdelingen er 13 av 15 kvinner. Det er trolig også en stor overrepresentasjon av samer i denne delen av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Den politiske lederen av avdelingen alltid er same. Slik har det vært siden Harald ble konge. Dagens vikar er gift med en same. Telemarksforsking avdekket for noen år siden at UMI-folkene er mer detaljstyrt av statssekretæren enn i noe annet departement.

3. Stockholmsyndromet til NKF

I utgangspunktet var finsk- og samisktalende folk verdde for hverandre. Man hjalp hverandre i en nøktern arktisk hverdag.

Da nasjonalstaten Norge tok form ble finnene betraktet som en trussel mot rikets sikkerhet. Mange finner holdt til på den russiske siden av grensen. Frykten ble kanskje større da Finland ble selvstendig i 1917. Man kunne ikke drepe dem, men de kunne fornorskes.

Samene trengte fremdeles verdde-systemet, og Norge har tatt godt vare på samene. En saklig utredning vil konkludere dette.

I dag har Stortinget gitt samene så mye makt gjennom Sametinget at samiske ledere kan stoppe eller forsinke mye av utviklingen i Nord-Norge.

Og da kan man tenke seg hva samiske ledere kan gjøre mot andre minoriteter.

For 31 år siden la sametingspresident Magga formelt frem sin «handlingsplan for kvener/finner sitt språk» i Nordlys: Det finske ødelegger for det samiske.

I debatten rundt dette kan man observere Norske kveners forbund i harnisk. Leder Egil Sundelin gikk hardt ut mot Magga i Sagat. Selv andre samiske organisasjoner støttet NKF og Sundelin sin kamp for sitt finske språk, kvensk kultur, og den fulle og hele historien.

Magga kunne forstå Sundelin sin sak, hvis NKF satset på et språk som ikke var fullt så ødeleggende (levende): Kvensk. På dette tidspunktet var finsk nesten like vitalt som nordsamisk i Finnmarkskolen.

Ikke bare hadde NKF allerede mistet det meste av språket, kulturen, og historien. De hadde mistet mye av sisuen også. I en prosess som varte i 10 år, ga NKF opp til slutt og «ønsket» å jobbe videre med kvensk språk.

Nå er NKF enige med samisk politisk ledelse i alt. De som observerer kvensk diskusjon om det samiske, sender omgående bekymringsmeldinger til Mellem & Co.

Nå er kvenungdommen indoktrinert: Det finske språket er døden for kvensk.

Ja nå velger man inn samiske aktivister i styret som er mot det kvenske av alle kvenske næringsvirksomheter – gruvedrift. Dette på bekostning av en kven som dokumenterer at kvener var i riket, som alle andre urfolk, lenge før 1700-tallet.

4. Norsk målsetting for kvensk språk

Språkloven sorterer språk i kategorier: Levende, likestilt med levende, og de som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk (ikke levende). Målsetting for kvensk språk er det siste, kvener skal ikke ha et eget levende språk.

Denne sorteringen er dypt folkerettslig problematisk.

Ny handlingsplan for kvensk språk

Vi er ikke mot kvensk språk. Problemet er at blandingsspråket finsk, samisk, og norsk er en død hest. Uansett hvor mange tiltak departementet iverksetter vil det ikke bli et kommuniserende språk. Det vil produseres lite intellektuelt materiale på språket.

De fleste har bare ett liv, det er for mange konkurrenter om tiden for å lære seg noe man har nytte av. Derfor er interessen for å lære kvensk svært laber. En identitet basert på et språk man ikke behersker, er knapt en identitet.

Som akademisk øvelse og administrativt arbeid vil den sikre gode lønninger for den kvenske eliten. Aktiviteten på enkelte kvenske språksenter er så lite stimulerende at man påtar seg stilling med kvensk språk i Språkrådet. To fulle kvenske stillinger med millionlønn.

Statsråd Bjørnar Skjæran lykkelig uvitende?

Jeg fikk noen hyggelige minutter med Bodø/Glimt supporteren før han tok podiet i Tromsøs aller helligste arena, bibliotek og byarkivet.

Det slo meg at han ikke har fått med seg den interne uenigheten blant kvener om språkpolitikken. Det står heller ingenting om dette i planen; Det er retusjert vekk.

Med andre ord, her styrer byråkratiet hele butikken.

Konfrontasjon med byråkratiet

Jeg konfronterte to av byråkratene fra UMI-avdelingen med mangelen på handlingsplaner for finsk språk.

De trakk seg unna, det ble en for ubehagelig sannhet.

Hovedoppgaven til et departement er å gi råd gjennom faglige innspill til hvordan regjeringens politikk best kan utformes og iverksettes. De er faglige sekretariater for politisk ledelse, og utarbeider regjeringens forslag til Stortinget.

Den kvenske handlingsplanen er en forvaltningsmessig skandale.

Tallene sier at kvenene og spesielt ungdommen ønsker å lære seg finsk.

Byråkratiet følger bare ordre?

Byråkratene har en plikt til å si til sin overordnede at det å ikke tilby en handlingsplan for finsk språk er en folkerettsstridig forskjellsbehandling. En diskriminering av en folkegruppe som norske myndigheter selv har definert som nasjonal minoritet.

Diskrimineringen av finske og kvenske skoleelever analyseres ikke.

Byråkratene synes å nyte at de bryter folkeretten.

Departementene utfører i dag noe man kan betrakte som endelig maktutøvelse. Blant annet lager de forskrifter til vedtatte lover.

Vi har gjentatte ganger tatt til etterretning byråkrater som utfører handlinger på egen hånd og sviktende grunnlag.

Regien av arrangementet på tirsdag var udemokratisk.

Tre fengslende innspill fra Kristin Mellem

Departementet ga ordet kun til selekterte minoritetsrepresentanter etter Skjæran sin presentasjon: Kvensk institutt og NKF ved Kristin Mellem. Mellem som muligens er mest farget av det samiske, hadde en kritisk tilnærming til statsråden. Hovedanklagen er mangel på penger.

Hun la vekt på at Skjæran også er kveners “demokratiminister”.

Samtidig er hennes forbund den eneste kvenske interesseorganisasjonen som fikk ordet i Tromsø. Dette er ikke demokrati.

Samtidig blir NKF gitt en totalitær mediastøtte. De eier Ruijan Kaiku som får millionstøtte for å drive kampanjeavis for NKF ledelsen.

Rikskanalen NRK har opprettet en flate kun for de som tilber det kvenske språket. Det finnes ingen annen organisasjon i Norge som har en egen dedikert statskanal. NRK har som mandat å promotere NKF sin agenda. I beste sendetid får NKF uten meningsmotstand ofte dominere NRK. Det er ikke demokrati.

Det var sterkt å se Mellem knele for samene ved å si at kvener har vært i Norge siden 1700-tallet. Selv i Stockholm vet de at kvener er omtalt før 1200-tallet i skriftlige kilder.

Politikk er prioritering og nullsumspill

Ved flere anledninger har NKF demonisert det de betrakter som nullsumspill mellom det kvenske og samiske.

Et av disse er at samene var i Norge før 1700, mens kvenene kom etter. Var man i Norge før 1700 kan man kategoriseres som «urfolk» med rett til like levende språk som det norske språket i Norge. Etter 1700 får man status som nasjonal minoritet. For denne kategorien skal man ikke ha et levende språk.

Mellem ønsker et levende kvensk språk, men tilrettelegger for det motsatte ved å følge den politisk bestemte nullsumspill historien til samiske og norske vitenskapsfolk.

NKF har tapt «språket» sitt og ikke minst den fulle og hele historien, fordi en liten elite i NKF tjener gode penger på å tilrettelegge dette.

Statsbudsjettet og Bjørnar Skjæran

Det er UMI-avdelingen som foreslår hvor mye penger som brukes på det kvenske (og samiske) i statsbudsjettet. Hvert år øker pengebruken til samiske tiltak med et beløp tilsvarende den totale pengebruken på det kvenske.

Dette skjer uten større forandringer i forhandlingene om statsbudsjettet på Stortinget. Budsjettposten til UMI er så liten i den store sammenhengen at det blir stående som foreslått.

De som lever av kvenske språkmidler, ønsker selvfølgelig mer penger.

Arbeiderpartiet har vært flinke til å holde den offentlige pengebruken nede på mange felt. Bjørnar Skjæran har gjort et bidrag til dette, og det er bra, men jeg er usikker på om han vet hvorfor det blir riktig i forhold til det kvenske språket.

Det hjelper ikke hvor mye fôr man gir en død hest.

Staten hadde fått mer igjen for pengene hvis de hadde gått til finske språkformål. Det er bærekraftig pengebruk. Ingeborg Arvola oversetter sine bøker til finsk, ikke kvensk. Med en satsing på finsk kunne kvenene hatt et levende og selvgående språk.