DET FINSKE SPRÅKETS DAG – 9. APRIL

Økning i elever – søk finsk stipend nå!

For andre år på rad ser vi en positiv utvikling: Flere elever ønsker å lære finsk. På Det finske språkets dag, også kjent som Mikael Agricolan päivä, åpner vi for søknader til finsk stipend. Elever i 10. klasse og videregående skole kan søke stipend for opplæring i finsk, meänkieli eller kvensk. Søknadsfristen er 30. april.

Del denne på:

DET FINSKE SPRÅKETS DAG – 9. APRIL

Økning i elever – søk finsk stipend nå

For mer informasjon og søknadsskjema: kvenskfremtid.no/apuraha

Søknaden må inneholde en bekreftelse fra skolen på at eleven har språket på timeplanen. Vi anbefaler å skaffe denne dokumentasjonen i god tid før fristen.

VISJON 2041

Vårt mål er klart: Innen 2041 skal 2041 elever ha finsk i skolen. Dette nivået vil gjøre oss i stand til å utdanne finsklærere fra egne rekker og sikre språkets fremtid.

Suomen apuraha

FELLESSPRÅKET I NORD

Finsk er et fellesspråk i store deler av Fennoskandia – i Norge, Finland, Sverige og deler av Nordvest-Russland. Språket er en viktig del av vår felles kulturarv i nordområdene.

Suomen kielen

EN POSITIV TREND

Etter mange år med nedgang siden 2000, ser vi nå en etterlengtet økning i elevtallet. Det er svært gledelig. Vi håper stipendordningen kan bidra til å forsterke denne utviklingen og motivere flere til å satse videre på språket.

Suomen apuraha

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-04-09T07:07:06+02:00april 9th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , |

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Rune Bjerkli, leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, utenfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet – for de finsktalende kvenene som fortsatt blir tiet i hjel. Forsoning uten finsk er ikke forsoning. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 15. oktober 2025

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Når den samiske statssekretæren for kvener/finner og samer legger fram årets statsbudsjett, videreføres en politikk der samiske tiltak får større økning enn alle de fem andre nasjonale minoritetene til sammen. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

I Kommunal- og distriktsdepartementet har avdelingen for jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk alltid vært ledet av en same. Dagens statssekretær, Agnete Masternes Hanssen, er den tolvte i rekken – og det merkes. Kvenenes finske språk blir fortsatt ekskludert.

NRKs artikkel «Kvenene krever handling i statsbudsjettet» snakker varmt om likeverd, men nevner verken de finsktalende kvenene eller organisasjonene som faktisk kjemper for deres sak. Det er symptomatisk for hvordan finsk språk og kultur fortsatt skyves ut av offentligheten – også av statskanalen.

Historisk var det det finske, ikke det samiske, som ble sett på som en trussel mot Norge. Det var de finsktalende som ble fratatt språket sitt med tvang. I Nordlys 1. november 1995 kom så en ny doktrine, formulert av Ole Henrik Magga: «Finsk ødelegger for samisk Den lever fremdeles – forkledd som «forsoningspolitikk».

Ole Henrik Magga

Derfor får bare Norske kveners forbund midler over statsbudsjettet, mens organisasjoner som representerer de finsktalende står uten støtte. Finsk språk regnes fortsatt som et problem – ikke som en ressurs – selv etter at Finland ble medlem i NATO.

Statssekretær Masternes følger den samme linjen. Ingen reell støtte gis til de finsktalende. Budskapet er tydelig: Finsk skal fortsatt holdes nede – bare mer elegant enn før.

Kunnskapsdepartementet setter riktignok av midler til undervisning i finsk, slik opplæringsloven krever. Men det skjer av plikt, ikke av vilje. Det er ikke forsoning – det er minimum.

Forsoning kan ikke bygge på ekskludering. Så lenge det finske behandles som en trussel, brytes diskrimineringsloven hver eneste dag i skolene i Finnmark og Troms.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Nyhetsbrev nr. 3 – Vårjevndøgn

Nyhetsbrev fra Finland

Rune Bjerkli Kärsämäki

Melding fra Rune Bjerkli, leder for arktiske finner i Finland, Sverige og Norge (Kveenimaayhistys). Kvenene – eller arktiske finner, om man vil – gleder seg over den videre utviklingen av Skandinavian Suomalaiset ry på nett.

Del denne på:

Vårt sterke nordiske samarbeid utvikler seg jevnt, med et felles mål om å synliggjøre det finske fotavtrykket i Fennoskandia. Finner er muligens blant de eldste innbyggerne i denne regionen. Gjennom dette samarbeidet blir våre medlemmer i Finland, Norge og Sverige kontinuerlig informert om finsk-ugrisk kultur, språk, aktiviteter og historie fra flere kilder.

Som leder for kvenene, de arktiske finnene, i Sverige, Norge og Finland er jeg svært glad for å motta det tredje nyhetsbrevet fra Skandinavian Suomalaiset. Det er oppmuntrende å se at dette nyhetsbrevet videre styrkes og etableres som en fast kommunikasjonskanal fra vår medlemsorganisasjon i Finland.

Vårjevndøgn markerer en tid for fornyelse, balanse og nye begynnelser – et passende tidspunkt for å fortsette å bygge kunnskap, samarbeid og felles identitet på tvers av grenser.

Uutiskirje - Kvartti

Nyhetsbrev nr. 3 – Vårjevndøgn.

(Svensk)

Innehåll i detta nummer:

  1. Birckalar – Nordens bortglömda härskare och handelsfurstar
  2. Kuulemiin! Decennier av sverigefinskt radiarbete mellan pärmar
  3. Finska efternamn i Fennoskandien
  4. Sex nycklar till att förstå sisu genom det finska språket

 > Nyhetsbrev nr. 3

Njut!

(Suomen kielellä)

Tämän numeron sisältö:

  1. Pirkkalaiset: Pohjoisen unohdetut valtiaat ja kaupparuhtinaat
  2. Kuulemiin! Ruotsinsuomalaisen radiotyön vuosikymmenet kansissa
  3. Suomalaiset sukunimet Fennoskandiassa
  4. Kuusi avainta sisun ymmärtämiseen suomen kielen kautta

 > Uutiskirje nro 3

Nauttikaa!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-26T01:09:53+01:00mars 20th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , |

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

16. mars er kvenfolkets og sjøfinnenes dag. Den ble første gang offisielt markert i Kiruna i 2013, og i Norge i Storfjord i 2017. Røttene til dagen går helt tilbake til 1328. Den er også en merkedag for det finske språket og sisu – den stille styrken som har båret folk i nord i århundrer.

Del denne på:

Hilsen skrevet av Mikit Ivanowitz (Skolter i Norge) og Rune Bjerkli (Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus)

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag!

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

Kvenland omorganiseres

Det gamle Kvenland gikk i oppløysning ved at Sverige erobret del for del fra sør. Samtidig trengte Novgorod seg inn fra sørøst. Etter freden i Nøteborg i 1323 settes den første grensen mellom Russland og Sverige/Finland.

Den 5. september 1328 avtalte de finsktalende kvenske ledere (birkarler) med representantene for kong Magnus Eriksson at kvenene fikk beholde sine områder i Tornedalen og Finnmarken til evig tid, mot at de betalte skatt til kongen og lydde Helsinglands (»Sveriges») lov.

I 1328 var kongen bare 12 år. Avtalen ble formelt signert 16. mars 1340 av kongen selv. Denne datoen feires i dag av kvener i Sverige, Norge, og Finland.

I 1340 var Magnus Eriksson konge av Norge, Sverige/Finland og Skåne.

Norden omorganiseres

Mye har skjedd siden 1340. Unionen mellom Norge, Danmark, og Sverige/Finland opphørte i 1523. Nasjonaldagen i Sverige 6. juni har sitt utgangspunkt i dette året.

Navnet birkarl (pirkkalainen) kommer av det finske ordet piiri som opprinnelig betydde ett større landdistrikt. Birkarler (pirkkalaiset) var dermed ledere for sitt distrikt. I hovedsak organiserte disse handel. Det ble mellom annet eksportert mye tørrfisk fra sjøfinske områder via Tornio til den katolske kirken. Den dag i dag er bacalao laget av tørket torsk, en delikatesse og husmannskost i katolske land som Portugal og Spania. Birkarlene samlet også skatt fra finske/kvenske, samiske og karelske lapper for den svenske/finske kongen. Skattleggingen var ikke på langt nær så stor som nå. I mange tilfeller kunne det dreie seg om noen få ekornskinn.

Det aller viktigste skjedde rundt 1530. Da ble reformasjonen fra den katolske til den protestantiske kirke gjennomført i hele Norden. Kongene ville ha kontrollen på pengeflyten i den katolske kirken. I 1553 bestemte Kong Gustav Vasa av Sverige/FInland at birkarlenes områder skulle tilfalle kongen. Reinraidene fra Norskekysten med tørrfisk til Tornio og paven i Roma ble avsluttet. Merkantilismen overtok, og den svenske/finske kongen brøt avtalen fra 1340 med kvenene.

I 1751 blir den endelige grensen mellom Norge og Sverige/Finland fastsatt. Norges viktigste utredning – Grenseeksaminasjonsprotokollene – la grunnlaget for hvor grensene skulle gå. I dette arbeidet stadfester lederen Major Peter Schnitler at sjøfinnene og kvenene brukte det samme finske språket. De hadde også felles kultur som inkluderte sauna.

Det finske språket bærer også med seg en grunnleggende holdning i livet som gjelder mange folkegrupper i nord: Sisu.

Finsk språk – nøkkelen til sisu

Gjennom sine særegenheter, sin likestilling mellom kjønn, og sin vekt på handling fremfor person, lærer det finske språket oss å tenke og handle med ro, besluttsomhet og respekt. Å lære, bruke og bevare finsk språk er derfor også å videreføre sisuen.

I finsk språk ligger det en egen stillhet og styrke. Man sier Menen metsään – «(Jeg) går til skogen», uten å nevne jeg. Dette speiler en kultur der man gjør det som må gjøres – uten å gjøre seg selv til sentrum. Det er selve kjernen i sisu.

Også pronomenet hän viser dette sinnelaget – det betyr både han og hun. Språket gjør ingen forskjell mellom kjønn, men ser mennesket som ihminen, et medmenneske. Dette uttrykker en grunnleggende tanke om likhet.

Finsk er et agglutinerende språk. Det betyr at mening bygges opp ved å legge små deler til ordet, lag for lag. Ordet «talossanikinko» er et eksempel. Mening bygges gradvis: Talo (hus) → talossa (i huset) → talossani (i huset mitt) → talossanikinko (også i huset mitt?)

Denne strukturen speiler en måte å tenke på der resultater oppstår gjennom små, presise steg. Sisu er lag på lag med innsats til mestring og lykke.

Sisu, språk og den indre lykken i nord

Slik blir språket ikke bare et redskap for kommunikasjon, men også en nøkkel til å forstå og leve sisu.

Mange er forundret over at Finland blir kåret til verdens lykkeligste land når de kan smile som Janne Ahonen. Sisu og det finske språket til kvenene/sjøfinnene forklarer mye av paradokset.

Vi gratulerer alle folk i nord med dagen, den gjelder en stor del av de som har lange aner i nord:

Kvener, sjøfinner, skolter, samer, finner, karelere, svensker, og nordmenn.

Del denne på:

Uutiset

Hyvää kveeninkansan ja merisuomalaisten päivää!

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag!

Congratulations on Kven People’s and Sea Finns’ Day!

By |2026-03-25T23:20:59+01:00mars 16th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , , , |

Det minoritetspolitiske komplekset

Tvedts humanitær-politiske kompleks – på hjemmebane

Rune Bjerkli konstaterer at det bunnsolide demokratiet ruller videre i USA. I Norge lever vi snarere i en tornerosesøvn. Her snakker vi med innestemme, og da må jo alt være i sin skjønneste orden. I årevis har vi ventet på Epstein-innsynet. Lite visste vi at det også rommet dokumentasjon som avslører et norsk kameraderi-mareritt.

Del denne på:

Jeffrey Epstein

 Jeffrey Epstein i Cosmo magazine Juli 1980

Det minoritetspolitiske kompleks

Tvedts humanitær-politiske kompleks – på hjemmebane

Epstein kameraderi

Et kameraderi som et fungerende demokrati burde påtalt for tjue år siden. Flere har advart mot juridisk søvnapné like lenge. Eva Joly, Carl August Fleischer og Hans Petter Graver er blant dem. Likevel sviktet våre mest renommerte demokratiske fanebærere. Ingen så seg tjent med å ødelegge fortellingen. Det måtte en serie-pedofili til.

Ofrene i Epstein-saken fikk aldri et virkelig oppgjør. Samtidig nøt eliten fruktene av et system som ga fordeler og goder. Ugjerningene til Epstein er så grove at nettverket er brennemerket, med eller uten dom.

Kamerater eller uvenner

Myndigheter, medier, akademia og kontrollorganer har vist seg ute av stand til å stille kritiske spørsmål. De er avhengige av kameraderiet i egne systemer. De formelle strukturene lar seg kontrollere; de uformelle er vanskeligere. I dag blir selv normal uenighet utstøtende. Kostnaden ved å stå utenfor gjør nettverkene selvopprettholdende.

Moral

Når store deler av norsk økonomi går via det offentlige, er det avgjørende at makt og goder forankres i fellesskapets interesser. Tillitskulturen beskytter oss ikke. Den er naiv. Moralen er jevnt fordelt om du er i Norge, USA, eller Russland.

Det er mer problematisk å stille spørsmål med det som fremstår med stor status og moralsk legitimitet. Norske myndigheters internasjonale engasjement er et av disse.

Terje Tvedt har i de siste tiårene beskrevet mekanismene i norsk utenrikspolitikk gjennom det humanitær-politiske komplekset: Et samspill der gode intensjoner og høy moralsk status gjør reell kontroll vanskelig.

Det er på tide å se på det vi har her hjemme – det minoritetspolitiske kompleks

I norsk samisk politikk presenteres beslutninger som moral. Spørsmål ved makt, pengebruk og konsekvenser tolkes som etiske overtramp. Jeg har selv opplevd dette. Man tar opp spesifikke eksempler på forskjellsbehandling. Eksemplene diskuteres ikke, men du kritiseres for å være mot det samiske. Man går etter mannen og ikke saken. Og nå snakker jeg ikke bare om debatt fora, men i vel så stor grad hvordan myndighetene behandler kritikere.

Fraværet av kritisk gjennomgang buldrer

Over tid har det vokst fram et tett nettverk av politikk, forvaltning, kulturinstitusjoner, rettighetsarbeid, akademia og medier der det samiske perspektivet er sterkt representert og olje finansiert.

I 2025 ble den samiske ungdomsserien Oro JaskaHold kjeft nominert til International Emmy Award. Disse samiske ungdommene blir gitt mulighet til å utfolde seg kunstneriske på en måte som majoriteten av ungdom i Finnmark ikke får anledning til. Hvorfor skal ikke alle talentfulle finnmarkinger få samme mulighet til å skinne på flatskjermen eller andre arenaer? Hva taper samfunnet på dette systematiske tapet av talent?

Noen aktører har i praksis to innganger til systemer: Sitt eget og det ordinære systemet. Andre har bare den ordinære.

NRK spiller en nøkkelrolle

Med høy tillit og nasjonal rekkevidde blir NRKs perspektiver raskt normen. Når samiske saker formidles gjennom egen redaksjon i Karasjok, får de autoritet langt utover det samiske området. Andre medier mangler ressurser til å utfordre denne fortellingen.

For noen år siden arrangerte jeg og mine kolleger historiske forelesinger i Midt-Norge. Dit kom det flere samiske aktivister. De beskylte oss for å forelese «samene ut av historien» – det klarte vi på noen timer.

I tillegg anmeldte de oss for å «hamre» løs på dem. Beskyldningene var fabrikasjon og politisk motivert. NRK Sápmi publiserte disse historiene som politianmeldte voldshandlinger, før vi hadde vasket oss ut av møtelokalet.

Ikke bare en gang. I et helt år jobbet fire gravejournalister for å grave opp vår ulovlig virksomhet mot samene. Det eneste de klarte å greve frem var en gjendiktning av voldsepisodene.

På grunn av disse falske beskyldningene mistet Kvensk Finsk Riksforbund etter hvert mikro-støtten man fikk til sitt interessearbeid for det kvenske/finske. Kulturdirektoratets behandling av saken var og er svært kritikkverdig. NRK er en del av det minoritetspolitiske kompleks.

Internasjonalt glansbilde

Norske myndigheter viser gjerne til internasjonal anerkjennelse som bevis på at politikken er riktig. Men når de samme stemmene dominerer både nasjonalt og internasjonalt, blir også kontrollen svak.

I vår kamp for det finske språket opplever vi at nordmenn som ønsker kvensk språk på bekostning av det finske språk sitter i internasjonale kontrollorgan som evaluerer Norge. Organer som skal påse at de finsktalende sine rettigheter blir fulgt.

Det minoritetspolitiske komplekset har kommet så langt at fellesskapet taper.

Seks fellestrekk mellom humanitærpolitiske kompleks og minoritetspoltiske kompleks.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-25T23:06:11+01:00mars 15th, 2026|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: , , , , |

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

Et nytt landsdekkende kvensk/finsk forbund ble etablert i mars 2025. Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus er det offisielle navnet. I utkastet til stiftelsesmøte var det finske navnet på forbundet «Kveenin Tulevaisuus». Beslutningen ble etter en grundig gjennomgang gjort om til «Fellesspråkets Fremtid». Navnet på standardspråket finsk er yleiskieli, som bokmål er for norsk.

Del denne på:

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

På grunn av mange ting som skulle på plass, har vi nå endelig kommet så langt at vi kan videreføre det viktigste av alt: kvenfinn.no. Nettsiden var – og videreføres som – det desidert største flaggskipet på nett for kvenske interesseorganisasjoner. Den nye plattformen heter kvenskfremtid.no.

Myndighetenes anliggende mot Kvensk Finsk Riksforbund

Norske myndigheter har slått ned på standpunktene til Kvenlandsforbundet avdeling Norge/Kvensk Finsk Riksforbund siden etableringen i 1999.

Norske myndigheters standpunkt er at kvenene/finnene (norskfinner, skogfinner, og sjøfinner) har kvensk som sitt minoritetsspråk. De norske myndighetene vil ikke støtte kvener/finner sin iver til å beherske finsk. De vil påtvinge det «kvenske» språket på kvener/finner.

I tillegg betrakter myndighetene folkegruppen som «innvandrere», og ikke «urfolk» som i dag utløser særlige rettigheter til «vern». Med andre ord, en evig folkerettsstridig positiv diskriminering for «urfolk».

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) har hele tiden hatt den linje at det finske språket er og har vært språket til folkegruppen. Det har eksistert på papiret altfor lenge til å bli ignorert. Den finske bibelen ble trykt opp lenge før den norske bibelen. I tillegg så har kvener/finner vært like mye, eller like lite, urfolk som samene. Folkegrupper skal ikke forskjellsbehandles verken seg imellom eller innad.

Stafettpinnen er nå hos Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus kommer til å videreføre folkerettsprinsippene. Mennesker har en rett til å bestemme selv hvilket språk de vil beherske, og man skal ikke forskjellsbehandles på dette eller noe annet etnisk grunnlag.

Når myndighetene gir de som ønsker å beherske kvensk støtte, er de forpliktet til å gi de som ønsker å beherske finsk lignende støtte. Dette gjør de ikke.

Det er helt klart at norske myndigheter bryter internasjonal rett både når det gjelder språk og forskjellsbehandling. Det er et ubehagelig lovbrudd.

Følgene av myndighetenes prosesser

Norske myndigheter innrømmer sjeldent feil. I stedet har de angrepet Kvensk Finsk Riksforbund.

De har skamløst snudd ting på hodet. Systemet er rigget slik at spesielt presse og byråkrater har motarbeidet KFR nærmest på autopilot. Folk er lovlydige, det betyr at man skuer bort på de som myndighetene sier «bryter» loven.

Disse mekanismene går til slutt utover familier. De som mener noe, blir ikke-familie med de som mener noe annet. Blant annet på språkspørsmålet. I et velferdssamfunn som Norge blir terskelen veldig høy for å gå «mot» rådende politikk, man har ikke så mye å vinne på en kamp. Man lar være å bli ikke-familie/uvenner på grunn av et språk man ikke behersker uansett.

NRK med skriftlig mandat til å drive kampanjejournalisme

Norske myndigheter gir NRK og andre samiske/kvenske medier mandat til å ha egne enheter som skal utøve «journalistisk» arbeid fra et «korrekt» samisk og kvensk perspektiv.

NRK hadde minst fire gravejournalister, Marie Elise Nystad, Johan Ante Utsi, Gyda Katrine Hesla og Robin Mortensen som jobbet mot Kvensk Finsk Riksforbund i et helt år frem mot publisering april 2024.

De har snoket i absolutt alt av dokumenter underlagt offentlighetsloven for å finne skandale.

NRK kunne avdekke at KFR hadde «forelest samene ut av norgeshistorien» på et folkemøte noen iskalde dager i februar 2022 på Innlandet. KFR er åpen om å assosiere begrepet «finn» med kvener/finner. Deretter resirkulerte de sine egne (falske) påstander om kvenfinner som utøvde vold og kommet med hatefulle ytringer mot personer på folkemøtene.

Stygge falske saker som NRK selv var kilden til. NRK hadde planlagt å legge ut det Norske samers riksforbund (NSR) sine representanter kunne konstruere av kritikkverdige forhold rundt KFR. De falske politianmeldelser til Kristin Sara (NSR) ble ukritisk publisert av NRK i februar 2022.

Det hører med til historien at politiet ikke var interessert i å forfølge de åpenbart falske politianmeldelsene til Kristin Sara med vitner Hanne Magga Svinsås og Mattis Danielsen (alle er fremtredende medlemmer av NSR)

NSR ledelsen i Karasjok sin fargerike kommentar var at de ikke hadde vært til stede da kvenfinnene fysisk hadde «hamret løs» på Sara & Co!

Målsettingen til NRK, NSR, og Norske kveners forbund var å stigmatisere KFR som «same- og kvenhatere» så mye at Kulturdirektoratet skulle fjerne organisasjonsstøtten til en organisasjon som har en politikk som er «ukorrekt».

Byråkratene leser, hører og ser på sine kollegaer i statskanalen

Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon var så overbevist av narrativet at de ikke engang vil høre på KFR sin versjon etter slagene i 2022. Flere samer anmeldte KFR til Kulturdirektoratet for å misbruke offentlig støtte for å dikte opp kvensk historie og drive med samehat.

Høsten 2023 begynte Kulturdirektoratet ved Gro Wærstad, Guri Langmyr Iochev, Sissel Eun Kyung Aune, og Torbjørn Urfjell å holde tilbake bevilget tilskudd for 2023. KFR måtte bruke halve driftsåret til å mellomfinansiere sine godkjente budsjetter.

Omtrent samtidig nektet Kulturdirektoratet KFR å delta på et seminar de arrangerte i forbindelse med Sannhet- og forsoningskommisjonens arbeid. Dette arbeidet gjaldt de finsk-ugriske folkegruppene i Norge som er skogfinner, kvener/norskfinner, og samer.

De oppmuntret KFR til å jobbe med «kvenske saker og ikke samiske saker». Som interesseorganisasjon skal man altså ikke få anledning til å påpeke verken diskriminering, folkerettsbrudd eller å kjempe for sin historie.

For 2024 halverte de det allerede knøttlille tilskuddet. Tilskuddet rakk til å drive et medlemsregister. Det var ingen midler til å drive interessearbeid. På tross av at revisor går igjennom medlemsregister, så ble KFR påtvunget et system beregnet for medlemsorganisasjoner med 100.000 medlemmer. En slags dobbel revidering av noen få hundre medlemmer. Tilskuddet var en hån.

På det meste fikk KFR litt over kr. 600.000. KFR har aldri hatt budsjett til å ansette noen i 100% stilling. Kontrasten er stor til interne folk i Kulturdirektoratet som har mottatt millionvis av kroner i støtte. Dette uten noen form for kontroll. Nasjonale minoriteter sine interesseorganisasjoner må leve opp til veldig detaljerte regler som byråkratene kan håndheve fritt på skjønn.

I regelverket kan ikke organisasjoner som i hovedtrekk er religiøse motta driftsstøtte fra ordningen. Likevel mottar Det mosaiske trossamfunn en av de største pottene av nasjonale minoritetsmidlene. Dette også på saksbehandlernes skjønn.

For 2025 ble støtten fjernet helt, da fikk KFR ikke engang støtte til å revidere 2024 regnskapet.

«Det er noe som skurrer»

Høsten 2023 var for KFR merkelig. Det var noe som ikke stemte.

Den formelle knaggen for å holde igjen allerede bevilget tilskudd høsten 2023 fikk KFR ikke vite før langt inn i 2024. Dette var også knaggen for å halvere driftsstøtten for 2024.

KFR forlangte innsyn i dialogen som styremedlem Leif Bjørnar Pedersen Seppola i Norske kveners forbund hadde hatt med Guri Iochev og de andre i Kulturdirektoratet.

Der påsto Pedersen Seppola at KFR drev med medlemsjuks og at han sammen med styret i Skibotn kvenforening vurderte politianmeldelse av KFR. Pedersen Seppola hadde ikke opplyst KFR om dette.

Uten at KFR ble konfrontert med disse opplysningen ble avgjørelser om KFR sin driftsstøtte foretatt i dialog mellom Iochev, Wærstad, Aune og Urfjell i Kulturdirektoratet og Edmund Henriksen, Nina Nilsen, Finn Hugo Karvonen, og Leif Seppola (?) i Skibotn kvenforening.

KFR ble først nektet innsyn fordi de var unntatt offentligheten, de var sensitive. Innsynet ble innvilget da KFR påpekte at opplysningene syntes å gjelde forbundets anliggende og ikke noen tredjepersoner.

Styret som Pedersen Seppola ledet gjorde flere styrevedtak på at foreningen ikke var en del av KFR. Men de avholdte i denne perioden ikke årsmøte på flere år.

KFR påpekte ovenfor Kulturdirektoratet at Skibotn kvenforening er en del av KFR frem til foreningens årsmøte vedtar en endring i vedtektene om dette.

Dette ble avfeid av Iochev, Wærstad & Co med sine vide fullmakter til å bruke sitt skjønn. De mente også at KFR ikke var kvener, men norskfinner. Det skal på papiret ikke ha noe å si, men det er helt klart at byråkratiet gjør det man kan karakterisere som rasistiske avveiinger basert på om du er «kven» eller «norskfinne».

Du er herved advart, i møte med politisk korrekt byråkrati må man virkelig ha tungen godt i munnen når det gjelder identitet.

Kulturdirektoratet avviklet det kvenske demokratiet

Man har behandlet KFR, en nasjonal minoritets interesseorganisasjon, som i 25 år har bygd opp en unik folkerettslig kompetanse som om det er et tilfeldig dukketeater på Schous plass en solfylt helg på sommeren.

Unik vanskelighetsgrad

Å diskutere kvensaken er vanskelig av minst to grunner. Den sterke identiteten noen har for språket er forvirrende, fordi de fleste av disse behersker ikke engang språket. Kunnskapsnivået om det kvenske/finske er sprikende eller helt fraværende. Det blir derfor ofte lite intellektuelle debatter.

Det må for byråkratene være umulig å forstå hvor problematisk det er å gjøre to ting samtidig: Interessearbeid og utøvende kulturkatalysator. Temperaturen kan nok bli høy på hvordan man skal jobbe med det kvenske språket. Utfordringene er langt større når det gjelder det finske språket. Da er kampen om man får jobbe med det i det hele tatt.

Vi har organisasjoner som blant annet jobber mot terrorbombing av synagoger på grunn av folks uforstand og uvitenhet. Denne evige tilstanden av frykt, gjennomført vold, og andre ødeleggende virkemidler som minoriteter kan bli gjenstand for.

Dette er bakteppet byråkratene jobber med. Det er ironisk at de er ute av stand til å forstå at bakteppet kan skje mens vi snakker om disse tingene. I Norge bruker man ikke Molotov cocktailer. Oppkonstruerte voldsepisoder fritt gjengitt av NRK, Norges mest troverdige nyhetsformidler, er en bedre metode.

Man bevilger millioner av kroner til undersøkelser og handlingsplaner mot hatefulle ytringer. Og så er de så naive at når NSR politiker Kristin Sara på Sametinget roper ulv på NRK, så må det være sant. KFR er ulven.

Kontrasten har blitt tydelig i det siste. Navnløse byråkrater beskytter dem på toppen, selv om de kan gjøre langt mer skade (Epstein) enn dem nederst.

Når vi påpeker det er dårlig politikk at samene får 100 ganger mer ressurser enn kvener/finner så må folk i det minste tåle å høre det.

God dag, mann! Økseskaft.

Vi informerte og la frem bevis for at Ruijan Kaiku sponset abonnement til langt over verdien av medlemskontingenten i Norske kveners forbund. Kulturdirektoratets respons var at dette hadde ingenting med KFR å gjøre. Urfjell var ikke interessert i å slå ned på beviselig medlemsjuks.

En av mange «God dag, mann! Økseskaft» uttalelser. De som er nevnt er bare bruddstykker.

KDD er fornøyd

Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) behandler klager på vedtak i Kulturdirektoratet. KFR fikk klagen sin avvist: KFR motarbeider andre minoriteter og urfolk.

Saken er avsluttet, skrev saksbehandlerne Kristine Bjørndal-Lien og Kristin Solbjør på spørsmål om hva de mener KFR «motarbeider».

KFR er slett ikke en unik sak

Departementet som også styrer Kulturdirektoratet, har blitt slaktet i uavhengige rapporter.  En uavhengig rapport fra Telemarksforsking stadfestet at minoritetsorganisasjonene til nasjonale minoriteter blir dårlig behandlet. Så dette er ikke et enkeltstående eksempel, det er den generelle saksgangen i departementet.

Kvensk Finsk Riksforbund har ikke bare vært satt ut på y-aksen, men også på x-aksen

Årsskiftet 2023/24 var kulminasjonen av en årelang intern Seppola konflikt. Gjentatte ganger ville ikke styreleder i KFR, Bjørnar Seppola, ta tak problemsstillingen: Leif Bjørnar Pedersen Seppola og Skibotn kvenforening. Senior innså heller ikke habilitetsutfordringer.

Uansett, det er myndighetenes splitt og hersk håndtering som er den utløsende faktor.

Og veien videre

Dette var en kort gjennomgang av bakgrunnen til Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og kvenskfremtid.no.

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus vil videreføre det interessante arbeidet, forhåpentligvis uten for mange filter og feil. Vi vil også ta tak i nye initiativ.

Sisu løser det meste!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Lyngen kommune vedtar kvensk/finsk navn: Yykeän kunta

«Kunta» – finsk navn på Lyngen kommune blir offisielt

  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta

Fra fjord til fjell – Lyngen heter nå offisielt også Yykeän kunta, det kvenske/finske navnet på kommunen. Navnet markerer et viktig historisk og språklig fellesskap med hele Nordkalotten, og gjør Lyngen til en tydelig del av Tornedalen og vennskapskommunen Ylitornio på finsk side.

Del denne på:

Lyngen kommune har fått sitt offisielle kvensk/finske navn: Yykeän kunta. Etter en grundig prosess med konsultasjoner, lokale innspill og statlig behandling, ble det bestemt at «kunta» – det finske ordet for kommune – skal brukes i stedet for «komuuni».

Utgangspunktet med Yykeän komuuni

Da Lyngen kommune i 2022 startet arbeidet med å få offisielle navn på flere språk, foreslo Kvensk stedsnavntjeneste først at kommunen skulle hete Yykeän komuuni på kvensk/finsk

Navnet bygget på en tilpasning av det norske ordet «kommune». Men mange reagerte: «komuuni» ligner på finsk ord for «kollektiv», og skrivemåten kunne skape forvirring og feiltolkning.

Konsultasjonsprosessen

I tråd med lovverket ble kvenske/finske interesser invitert til konsultasjon. Lyngen kvensk-finsk forening benyttet anledningen til å påpeke svakhetene med «komuuni», og foreslo i stedet Yykeän kunta – der «kunta» er det finske og tradisjonelle ordet for kommune

Foreningen understreket at «kunta» ikke bare er språklig korrekt, men også i bruk over hele Nordkalotten. Etter dette innspillet ba Lyngen kommune Språkrådet om en ny vurdering. I august 2024 svarte rådet at både «komuuni» og «kunta» er gyldige kvenske oversettelser. Dermed stod kommunen fritt til å velge det som best representerer regionen.

Argumentene til Lyngen kvensk-finsk forening

Foreningen pekte på flere grunner til å velge «kunta»:

  1. Finsk tradisjon: «Kunta» er det finske ordet for kommune, brukt både i Finland, Tornedalen og i andre kvenske områder.
  2. Regional bruk: Vennskapskommunen Ylitornio i Finland og Pajala i Sverige bruker «kunta». Også Storfjord heter Omasvuonon kunta.
  3. Tornedalsrådet: Lyngen er del av dette samarbeidet, som bygger på et felles finsk-språklig og kulturelt fellesskap.
  4. Unngå feiltolkning: «Kommuuni» betyr «kollektiv» på finsk og kunne skape misforståelser.
  5. Næringsliv og gjenkjennelse: «Kunta» binder Lyngen tettere til Nordkalotten og gjør kommunen lettere å forstå og mer attraktiv for finskspråklige innbyggere, turister og samarbeidspartnere

Språkfellesskapet Lyngen har med hele Nordkalotten skaper nye og andre muligheter. Det vil binde Tornedalsområdet sammen, slik kommunene i Skandinavia blir bundet til hverandre ved å bruke «kommune/kommun» – og som i større grad også burde gjøres på samisk.

Beslutningen i Lyngen kommune

Høsten 2024 vedtok levekårsutvalget og kommunestyret enstemmig at kommunen skal hete Yykeän kunta på kvensk/finsk. Skiltene skal vise navnene på: Norsk – kvensk/finsk – samisk.

Uutiset
Uutiset

Fakta: Hva betyr kunta?

  • Finsk ord: Kunta betyr «kommune» eller «lokal kommune» på finsk.
  • Bruk i Norden: Ordet brukes i Finland og Tornedalen, og er også tatt i bruk i kvenske navn i Norge, som i Storfjord (Omasvuonon kunta).
  • Forskjellen fra komuuni: Komuuni er en tilpasning av det norske ordet «kommune», men ligner på det finske ordet kommuuni, som betyr «kollektiv». Dette kan skape misforståelser.
  • Vennskapsbånd: Lyngens vennskapskommune Ylitornio i Finland bruker kunta – noe som styrker den språklige og kulturelle koblingen over grensene.

Godkjenning som kongelig resolusjon

Kommunen sendte vedtaket til Kommunal- og distriktsdepartementet, som la fram saken for Kongen i statsråd. Den 29. august 2025 ble avgjørelsen offisiell: Lyngen kommune har nå de tre navnene: Yykeän kunta – Ivgu suohkan – Lyngen

Hva dette betyr for Lyngen kommune

Ved å velge «kunta» har Lyngen knyttet seg tydeligere til det finskspråklige fellesskapet på Nordkalotten. Språklig er det i tråd med den naturlige bruken i regionen, og politisk forsterker det båndene til Tornedalen. For turister og tilflyttere fra Finland og Sverige gir navnet en følelse av gjenkjennelse og inkludering.

For kommunen handler det ikke bare om et ord, men om utvikling og tilhørighet. «Yykeän kunta» viser at Lyngen er en del av både det norske, det kvenske/finske og det samiske fellesskapet – men med et kvensk/finsk navn som står trygt plantet i en levende nordisk tradisjon.

Del denne på:

By |2025-09-15T22:55:59+02:00september 10th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: , , |

Direkte sending av det kvenske flagget

Live / direkte / suora lähetys – 24/7/365

Kvenflagg

Direktesendingen fra Yykeän kunta (Lyngen) viser det kvenske flagget som vaier ved foten av Lyngsalpene – et levende symbol på kultur, språk og fellesskap på Nordkalotten, døgnet rundt.

Del denne på:

Midt i hjertet av Lyngen, omgitt av de majestetiske Lyngsalpene, vaier det kvenske flagget – døgnet rundt, året rundt. Gjennom en direkte sending fra Fablab Lyngen på Polleidet kan du når som helst oppleve dette viktige symbolet på kvensk kultur og framtid.

Vikinghyttene på Polleidet

Viking Cabins (Vikinghyttene) er mer enn bare et overnattingssted. Her finner du et unikt samlingspunkt med overnatting, servering og utallige opplevelser i spektakulær natur. Stedet er også en del av det verdensomspennende nettverket av FabLabs.

Fablab Lyngen

MIT Fablab på Polleidet tilbyr tjenester til hele Nord-Norge innen utdanning, forskning, utvikling og kommersialisering. Faktisk var dette et av de aller første fab labene av de over 4 000 som finnes globalt i dag. Målet er å gi nysgjerrige mennesker verktøy og ressurser til å skape «nesten hva som helst» sammen.

Et arnested for kvensk og finsk kultur

Polleidet har blitt et viktig sted for kvenske og finske aktiviteter. Her arrangeres vandringer, foredrag og markeringer av både Kvenfolkets dag, Samefolkets dag og frigjøringsdagen 8. mai. I 2021 ble også den digitale kvenske deltakelsen på den foreløpig siste finsk-ugriske verdenskongressen avholdt her.

Lyngen kvensk-finsk forening har i tillegg tatt initiativ til å få Lyngen kommune inn i Tornedalsrådet – et samarbeid mellom 14 kommuner i Finland, Sverige og Norge, med mål om å styrke fellesskapet og blant annet utvikle turismen i regionen.

Lyngen kvensk-finsk forening tok også initiativ til å synliggjøre bruken av ordet kunta som en del av det finskspråklige fellesskapet mellom Finland, Sverige og Norge. På finsk heter Lyngen kommune Yykeän kunta, og nettopp dette begrepet binder Lyngen nærmere Tornedalen, der kunta allerede er det naturlige ordet for kommune.

Ved å ta i bruk kunta i Nord-Troms kan man styrke de historiske øst–vest båndene på Nordkalotten. Kunta blir dermed mer enn et språklig valg – det markerer en levende kulturell og historisk tilhørighet til et fennoskandisk fellesskap, der Lyngen står skulder ved skulder med Tornio, Pajala og Ylitornio i et felles rom for språk, kultur og framtid.

Medlemmer i Tornedalsrådet

  • Haparanda
  • Tornio
  • Ylitornio
  • Övertorneå
  • Pello
  • Kolari
  • Pajala
  • Muonio
  • Kiruna
  • Enontekiö
  • Storfjord
  • Kåfjord
  • Nordreisa
  • Lyngen

Nordlyset i sør

Om vinteren byr livekameraet også på magiske glimt av nordlyset. Fra en sørvendt vinkel kan man oppleve hvordan den arktiske nattehimmelen blir opplyst i et fortryllende spill av lys og farger – et unikt perspektiv på Aurora Borealis.

Hvordan er været i Kveenimaa?

Nå kan du se hvordan været er på østsiden av Lyngsalpene. OBS! Været kan være helt annerledes på vestsiden.

Et kvensk flagg i vinden

I dag vaier det kvenske flagget stolt i denne magiske rammen – og du kan følge det direkte, når som helst.

Bestill ditt opphold i Vikinghyttene i Lyngen, Nord-Norge:
www.vikingcabins.com

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-09-10T02:34:04+02:00september 10th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: |

Kvenflagget ønsker turistene fra hele verden velkommen til Jukkasjärvi

Folk fra hele verden får nå kjennskap til kvener/lantalaiset/tornedalinger

Jukkasjärvi

Jukkasjärvi byallmänning har reist et nytt velkomstskilt med kvenflagget, som markerer den rike kulturarven etter lantalaiset/kvener som bygde opp bygda gjennom århundrer. Styreleder Rune Bjerkli i Kvenlandsförbundet sier det er på tide at denne kulturen og historien blir synlig og anerkjent.

Del denne på:

Jukkasjärvi byallmänning har satt opp et nytt velkomstskilt til en av de viktigste turistdestinasjonene i Sverige og Kveenimaa/Lannamaa. Velkomstskiltet inkluderer kvenflagget. Med dette ønsker lokalbefolkningen å synliggjøre urfolkskulturen i denne delen av Kiruna kommune.

Lantalaiset / kvener / tornedalinger har i århundrer formet og brukt områdene rundt Jukkasjärvi. Her har slekter med dokumenterte røtter tilbake til 1400–1500-tallet bygd opp en rik og selvberget kultur, dypt forankret i naturen og egne tradisjoner.

Tradisjonelt jordbruk og næringsliv

Holger Torneus, som er den eneste som fremdeles driver tradisjonelt jordbruk i området, kan berette at Jukkasjärvi ble grunnlagt som fast bosetting gjennom hardt arbeid: De hugget skog, ryddet stein og stubber for å skape enger, bygde gårder, smier, rior (tørkehus), fjøs, lader og båthus.

De brukte vidstrakte jakt- og fiskemarker, satte opp milslange gjerder og fangstgroper for villrein, og høstet fra skog og myr til husdyrholdet sitt.

Fiske, jakt og håndverk var bærende næringer; de bygde båter, malte korn i egne møller, laget tjære, ost og klær av ull og skinn, og solgte og byttet varer langt utenfor bygda. Kulturen var preget av fellesskap, samarbeid og kunnskap om landskapet — en høyere kultur formet gjennom generasjoner.

Denne livsformen ble etter hvert møtt av den svenske staten med marginalisering. Svenske myndigheter har i over 150 år undergravet lantalaiset: De beslagla mark, forbød reindrift, utryddet villreinen og skjulte urettene bak en fordreid historie.

Lantalaiset ble presset ut, diskriminert og usynliggjort i både politikk og forskning, mens deres kulturarv ble feilaktig tillagt andre.

Anerkjennelse fra staten

I dag kjemper lantalaiset i Jukkasjärvi for anerkjennelse av sin historie, sine rettigheter og sin kultur. De krever at staten tar ansvar for sine feil, at eiendomsrettene og kulturarven respekteres og at deres bidrag til å bygge opp bygdene og området blir synliggjort.

De arbeider for å bevare språket og kulturen, for retten til sine tradisjonelle næringer, og for å gjenopprette sannheten om hvem som bygde denne delen av Sverige.

Hvorfor kvenflagget på skiltet?

Sekretær i Jukkasjärvi byallmänning, Anders Lundkvist, sier at skiltet ble satt opp i begynnelsen av sommeren og at dette er en del av mobiliseringen for å få frem den fulle historien til Jukkasjärvi og mange andre bygder.

Styreleder Rune Bjerkli i Kvenlandsförbundet er svært glad for at kvenflagget blir brukt på denne måten i Jukkasjärvi og verdensdestinasjonen med ICEHOTEL.

Kvenflagget er det nordiske fellesflagget for kvener og andre finsktalende i Sverige, Finland, og Norge som forbundet opprettet for snart 20 år siden.

Bjerkli er selv vokst opp på et gårdsbruk i Nord-Norge. Vi vet hvor mye hardt arbeid som generasjoner har lagt ned for å skaffe sine familier mat og en fremtid i de nordligste delene av Europa.

Det er på tide at denne historien og kulturen blir anerkjent.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Jukkasjärviveven

Jukkasjärvi

Jukkasjärviskiltet har mønster fra Jukkasjärviväven i hjørnene. Dette er en tradisjonell vevteknikk og et tekstilmønster som har fått navn etter bygda.

Dette er en spesiell bondevev-teknikk med sin karakteristiske stripede eller rutede mønster i ull. Det ble brukt til å lage gulvtepper (filleryer), sengetepper, puter eller veggtekstiler.

Den viser både det praktiske og estetiske i hverdagslivet — vevene var laget for å vare lenge, være dekorative, og uttrykke lokal identitet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-07-14T02:44:06+02:00juli 14th, 2025|Categories: Informasjon, Nyheter|Tags: , , , |

Hva bør Kautokeino og Karasjok hete på norsk?

Kautokeino og Karasjok er finske stedsnavn – ikke norske

Stortinget

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid. Kart anno 1780 (Kartverket)

Del denne på:

Språkrådet vil opprette stedsnavn for Kautokeino og Karasjok på «kvensk». Sametinget vil ikke ha «kvenske» stedsnavn på de to samiske hovedstedene i Nord-Norge. Disse to mektige faginstansene har ikke fått med seg at Kautokeino og Karasjok allerede er finske stedsnavn.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Språkrådet og Sametinget har kranglet i flere år nå

Språkrådet insisterer på at de i henhold til loven kan igangsette navnesaker. Sametinget benytter sin konsultasjonsrett til å stoppe en kvensk sak. Ingen har inkludert Kvensk Finsk Riksforbund i de demokratiske prosessene.

Sametinget synes stedsnavn skal bygge på nedarvet lokal uttale og at stedsnavnet skal være i bruk på stedet av kvener.

Språkrådet synes Sametinget tolker loven strengt og at det vil innskrenke mulighetene til å bruke minoriteters stedsnavn på skilt og i andre offisielle sammenhenger (for eksempel samiske stedsnavn som Oslove – Oslo).

Begrunnelsene til begge parter er basert på tolkninger av stadnamnlova – og ignorering av åpenbare fakta – som kun høyt betalte eksperter kan gjøre.

Nye «kvenske» stedsnavn vil avsløre at Kautokeino og Karasjok opprinnelig har finske stedsnavn. Sametinget vil at folk fortsatt skal ha den forståelsen at Kautokeino og Karasjok kun er norske stedsnavn og fonetiske tilpasninger til de samiske stedsnavnene Guovdageaidnu og Kárášjohka.

Kautokeino har lenge vært et midtpunkt i nord

Kautokeino er et finsk og lokalt navn på Kautokeino. Finsk K uttales G på norsk. Samiske stedsnavn er ofte fonetiske tilpasninger til de finske stedsnavnene.

I flere hundre år var tettstedet en del av Sverige/Finland. Et navn på 1500-tallet var Kwothekyla. Første delen ble skrevet på forskjellige måter: Kotta-, Kotha-, og Kotho. Det var ikke lett for de svensktalende å skrive ned det muntlige finske språket for kongen. I dag ville det på finsk vært Kotakylä, telt-/lavvolandsby på norsk.

Kautokeino på kart finner vi som Koudokeine, siden som koutokeino, deretter kautokeino i løpet av noen få tiår på 1700-tallet.

Det kan være mange teorier om hva det betyr på norsk. Det vi med sikkerhet kan si er at keino er finsk, og oftest i betydning vei eller sti på norsk. Og da er resten av navnet også finsk. Noen teorier:

  • Kouto er en variant av kota (lavvo). Lavvo på veien.
  • Kouto er et urgammelt finsk ord for fiske med not/garn. En plass man fisket i elva langs stien.
  • Kouto har sin opprinnelse i slekstnavnet Koutonen. Et slektsnavn vi finner rundt Oulu. Oulu og Troms/Finnmark ligger innenfor det samme finske språkområdet. Veien, eller stien, der Koutonen slo seg ned.
  • Kautokeino er et midtpunkt der gøtene (gautigoth) og kvenene (kainuulaiset) møttes.

Karasjok er enklere

Jok er helt klart en «joki», altså elv. Karas eller Kaaras er lite brukt på finsk. Det korrekte finske navnet på stedet er Kaarasjoki. Lyden av aa er lang a på finsk. Vi finner ordet Kaaras i det finske eposet Kalevala og da i betydning «buet». Elven med det samme navn buer og svinger markant i flere kilometer like sør for Sametinget i Karasjok.

Der Koutokeino er oppført i kart på 1700-tallet finner vi stedsnavnet Carresjok. På 1800-tallet ble bokstaven C faset ut av de urfinske ordene til fordel for lydkorrekte K eller S.

  • Kart 1751
  • Kart 1780

Kautokeino og Karasjok brukes ikke bare kvener, ALLE bruker disse finske stedsnavnene

De finske stedsnavnene Kautokeino og Karasjok har vært skrevet lokalt og brukt på denne måten i minst 200 år. Det trumfer eventuelle grammatiske feil i dagens finsk, og «kvensk». Det er kjente og kjære stedsnavn som forteller mye om de avholdte stedene for de som kan (ur)finsk. De viser til historie som går nesten 2000 år tilbake i tid.

Ikke bare tilfredsstiller stedsnavnene Sametingets krav på lokal forankring og historisk bruk. De peker på at finsktalende kvener/finner var på stedene lenge før år 1600, tidsgrensen for å være urfolk i Norge.

Hva bør Kautokeino og Karasjok hete på norsk?

Et godt alternativ for Karasjok er Bueelva og for Kautokeino – Lavvovei.

Men de har ikke vært i bruk. Folk irriterer seg over er at Sametinget innfører tilsvarende samiske stedsnavn som «Bueelva» og «Lavvovei» på flere steder. Uten lett tilgjengelig offentlig informasjon kan man ikke kontrollere gyldigheten i henhold til stadnamnlova.

På tross av et enormt budsjett har ikke Sametinget klart å lage en etterrettelig stedsnavnstjeneste. Uten tilsvarende budsjett har kvener/norskfinner fått opprettet en etterrettelig database for finske stedsnavn på sedvanlig nøktern og effektiv måte.

Konklusjon: Vi er enig med Sametinget

Men der Sametinget ikke vil ha «kvenske» stedsnavn, mener finsktalende kvener at vi allerede har finske stedsnavn.

De er kanskje skrevet på dårlig finsk. Like fullt er Kautokeino og Karasjok lokalt forankrede finske stedsnavn med naturlige forklaringer og solide historiske referanser.

Språkrådet og Sametinget bør stoppe saken og komme med finske innrømmelser.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-05-08T17:26:37+02:00mai 8th, 2025|Categories: Nyheter|
Go to Top