Den gamle redselen for det finske lever fortsatt
Rune Bjerkli, leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, utenfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet – for de finsktalende kvenene som fortsatt blir tiet i hjel. Forsoning uten finsk er ikke forsoning. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.
Av Rune Bjerkli anno 15. oktober 2025
Finskfrykten lever i statsbudsjettet
Den gamle redselen for det finske lever fortsatt
Når den samiske statssekretæren for kvener/finner og samer legger fram årets statsbudsjett, videreføres en politikk der samiske tiltak får større økning enn alle de fem andre nasjonale minoritetene til sammen. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.
I Kommunal- og distriktsdepartementet har avdelingen for jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk alltid vært ledet av en same. Dagens statssekretær, Agnete Masternes Hanssen, er den tolvte i rekken – og det merkes. Kvenenes finske språk blir fortsatt ekskludert.
NRKs artikkel «Kvenene krever handling i statsbudsjettet» snakker varmt om likeverd, men nevner verken de finsktalende kvenene eller organisasjonene som faktisk kjemper for deres sak. Det er symptomatisk for hvordan finsk språk og kultur fortsatt skyves ut av offentligheten – også av statskanalen.
Historisk var det det finske, ikke det samiske, som ble sett på som en trussel mot Norge. Det var de finsktalende som ble fratatt språket sitt med tvang. I Nordlys 1. november 1995 kom så en ny doktrine, formulert av Ole Henrik Magga: «Finsk ødelegger for samisk.» Den lever fremdeles – forkledd som «forsoningspolitikk».
Derfor får bare Norske kveners forbund midler over statsbudsjettet, mens organisasjoner som representerer de finsktalende står uten støtte. Finsk språk regnes fortsatt som et problem – ikke som en ressurs – selv etter at Finland ble medlem i NATO.
Statssekretær Masternes følger den samme linjen. Ingen reell støtte gis til de finsktalende. Budskapet er tydelig: Finsk skal fortsatt holdes nede – bare mer elegant enn før.
Kunnskapsdepartementet setter riktignok av midler til undervisning i finsk, slik opplæringsloven krever. Men det skjer av plikt, ikke av vilje. Det er ikke forsoning – det er minimum.
Forsoning kan ikke bygge på ekskludering. Så lenge det finske behandles som en trussel, brytes diskrimineringsloven hver eneste dag i skolene i Finnmark og Troms.
Lenker til andre avisinnlegg i forbindelse med kvenskfinsk politikk og statsbudsjettet for 2026
Skuffende forslag til statsbudsjett: Nå setter vi vår lit til Stortinget
Et budsjett for likhet og brorskap? Kvenske forventninger til statsbudsjettet for 2026
Om støy og størrelse – en veiviser til det kvenske
