Tallene bak koloniseringsfortellingen Finnmark
Samiske ledere liker å snakke om koloniseringen av USA. I enkelte stater i USA kan 90 % av arealet være dyrket mark. Arealbehovet er størst i jordbruket. Man forsøker å skape en forståelse av at samene ble utsatt for en lignende kolonisering som Native Americans i Amerika. Det finnes lite som er felles i disse to tilfellene. Et eksempel er at kun én prosent av Finnmark er dyrket mark og jordbruksareal. Svært lite av det totale arealet i Finnmark er «overtatt» av «kolonistene».
Én prosent sant, én!
Tallene bak koloniseringsfortellingen Finnmark
Da Dagfinn Høybråten overleverte Sannheten til Stortinget 1. juni i 2023 sa han at samene hadde blitt utsatt for en «jordbrukskolonisering».
Mye av den ene prosenten ble dyrket av lokalbefolkningen selv, kvener/finner som samer. Det var mer knallhardt arbeid for tilværelsen enn en forbrytelse mot samene.
Mine finske/samiske forfedre og besteforeldre hadde i kommisjonens øyne kolonisert samenes land.
Hvis vi for enkelthetens skyld legger til en ekstra prosent kolonisering i form av veier, bygg, Nussir, og annen infrastruktur, så er den totale koloniseringen i dag to prosent.
Men i Sannhetsrapporten står det
Riksekspansjonen fortsatte med sitt tredje klassiske redskap, kolonisering i form av bosetting utenfra, symbolisert ved plogen.
Omkring 1520 hadde 27 fiskevær blitt etablert i Finnmárku / Finnmark / Finmarkku.
På 1560-tallet hadde antallet fiskevær vokst til 33. (s. 161)
I forbindelse med at de nasjonale grensene ble satt i 1751, kan man lese i sannhetsrapporten: Kodisillens hovedmål var å sikre flyttingen mellom de to land for reindriften som enkelte steder var truet av konflikter med et ekspansivt landbruk (s. 162).
I Finnmark har antallet tamrein økt fra 75.000 i 1835 til 150.000.
Rein beiter stort sett der man ikke kan drive jordbruk.
1000 personer ble «kolonisert»
Midt på 1500-tallet kan den samiske befolkningen i Finnmark, gitt nøkterne forutsetninger, stipuleres til under tusen personer. Det var flere tusen annen etnisk befolking i Finnmark på tidspunktet.
Tallet kommer frem ved å ta utgangspunkt i dagens anslag på rundt 19 000 samer i Finnmark og justere bakover i tid med samme befolkningsvekstfaktor som for Norge som helhet.
Finnmark har et samlet areal på om lag 48 000 km2. Det vil altså si en person per 50 km2. Man trenger dette for å overleve på fangst, fiske og sanking i Finnmark. I det som kan kategoriseres som utmark i dag har forutsetningene for veidekultur i Finnmark blitt stadig sterkere.
Jordbruk, gruvedrift og industrialisering har heldigvis gjort det mulig å leve på langt mindre areal i dag, og lettere.
Ordförande i Kvenlandsförbundet, Rune Bjerkli, foran et dolomittuttak i Masugnsbyn i Nord-Sverige. Her har kvener/finner med stolthet drevet gruvevirksomhet siden 1600-tallet. Denne formen for kvensk næringsvirksomhet berører mindre enn én promille av totalarealet i en gruvekommune som Kiruna.
Moderne næringsutvikling
Det er først rundt år 1600 at samer/kvener/finner begynner med ekstensiv storskala tamreindrift i det som er dagens Sverige, Finland, og Norge. Dette er samtidig med den kapital- og arbeidskrevende fiskeeksporten på jektene tar fart. Etter hvert settes de første moderne mineralutvinningene i gang.
Disse private initiativene til næringsdrift ble mer og mer regulert av staten. Den endelige monopoliseringen av reindriften fordel samene i Sverige og Norge skjer tidlig på 1900-tallet av myndighetene i de to land.
Utmarkskolonisering
Sametinget og reindriften har i dag veto-kontroll over det meste av arealet i Finnmark. Snart er all villmark gjerdet inn. Dette har skjedd gjennom ensidige prosesser, perspektiver og hensyn samisk reindrift. I Finnmark er all utvikling et gissel av reinsdyrenes påståtte ve og vel. Samtidig som interesseorganisasjoner for dyrevelferd er svært kritiske til mange av de tradisjonelle samiske driftsformene.
Vi har lignende forhold i Sverige. I mange reinbeiteområder vil en eier ikke kunne gjøre noe på sin eiendom uten at samene godkjenner det. Turgåere bør helst holde seg unna reinsdyrene. Professorer bekrefter at turgåere «forstyrrer» reinsdyr. Men av mangel på å se helheten, ignorerer professorer at turgåerne forstyrrer rovdyr enda mer. Ofte er menneskelig aktivitet en fordel for tamme reinsdyr.
Det er aktivitetene utenfor reindriften som opprettholder moderne levestandarder for reindriftssamene gjennom subsidier. For hver krone i kjøttomsetningen har man to kroner subsideomsetning.
Den kritiske overlevelsesfaktoren for reindriftskulturen er derfor subsidiene, ikke størrelsen på areal.
Folkeretten er bygd på prinsippet at forskjellige etnisiteter – nødvendigvis – bor sammen og at alle skal kunne utøve sin kultur. Folkeretten gir ikke samene rett til å ha reinsdyr over alt.
Én forskjell mellom Troms og Finnmark
Én prosent jordbruk og én prosent infrastruktur blir omtalt som «kolonisering». De resterende 98 % forvaltes nå i for stor grad av én næring og én politisk institusjon.
Foran hvert valg gjennomfører vi en liten spørreundersøkelse om det finske/kvenske og samiske hos ulike politiske partier. I Troms kastet de seg over undersøkelsen som en eksamen. I Finnmark ble de mistenksomme, mente spørsmålene var dumme, og mange svarte ikke.
Den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen har bidratt til et dialogsvakt politisk landskap i Finnmark.
