FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

About Kvensk Fremtid

This author has not yet filled in any details.
So far Kvensk Fremtid has created 213 blog entries.

Derfor synligjør Kirk noe relevant for kvener

Den usynlige redaktøren: Hvordan algoritmer former vår virkelighet

Det er snart 40 år siden Nordlysredaktør Ivan Kristoffersen sluttet å ta ordrer fra Youngstorget. Etter dette har Bladet Nordlys vært en uavhengig stemme for Nord-Norge. I dag tar avisen ordrer fra verdens mektigste Youngstorg, de selvforsterkende ekkomaskinene på sosiale medier. Jeg stilles ikke til ansvar for det jeg har skrevet, men det de kapitalistdrevne algoritmene fremstiller Kirk som. Slike prosesser er farlig. Det fikk vi bevist 10. september.

Del denne på:

(Også denne er skrevet av Rune Bjerkli – primo oktober 2025)

Algorithm dopamin social media

Derfor synligjør Kirk noe relevant for kvener

Den usynlige steinrike redaktøren: Algoritmen

En algoritme i sosiale medier er dataprogram som bestemmer hva du får se i feeden din.

I stedet for å vise alt kronologisk, analyserer algoritmen blant annet:

  • hva du har likt, delt eller kommentert før
  • hvor lenge du ser på en video eller et bilde
  • hvem du følger og interagerer mest med
  • innhold som ligner på ting du tidligere, har vist interesse for

På bakgrunn av dette prioriterer algoritmen innholdet, slik at du oftere får se ting den kalkulerer du vil engasjere deg i.

Facebook og andre slike selskap tjener mer penger ved at du tilfredsstiller deg selv så lenge som mulig på deres plattformer. Jeg antar at de kalkulerer dosene til å bli mer og mer ekstrem for å opprettholde nytelsen.

I min artikkel om amerikanske verdier og sannheter (ikke kvenske) har enkelte tolket det som om jeg og dermed Kvensk Finsk Riksforbund støtter det som den usynlige redaktøren fremstiller som «rasistisk og homofobisk Kirk retorikk».

Bare det å nevne Charlie Kirk avslører hva noen ensidig fores med på sine sosiale medier: Klipp uten kontekst og radikal tankegods på venstresiden – woke.

Disse algoritmestyrte fremstillingene har ført til at en mann ble skutt, kansellert. På amerikanske universiteter mener nå en tredel av studentene at det er greit at folk man er uenige med blir skutt!

Kvensk Finsk Riksforbund har erfaring med å bli demonisert på like algoritmestyrte grunnlag som Kirk. Forbundet er utsatt for trenden, organisatorisk tatt av dage for flere år siden.

Dette skrev jeg var amerikanske verdier 

  1. Faktasøking
  2. Hardt arbeid
  3. Kjernefamilien
  4. Og en ydmyk tro

Amerikanske sannheter

  1. Kristendommen som nasjonens moralske rammeverk
  2. Kjernefamilien som en universell og essensiell institusjon
  3. Ytringsfriheten er en forutsetning for fremgang og forståelse
  4. Det andre grunnlovstillegget om retten til å bære våpen
  5. Byråkratiets fare for individet og et fritt samfunn
  6. Det absurde ved radikal ego- og kjønnsideologi

I tillegg påstår jeg at Donald Trump er president i USA og at USA er verdens mektigste nasjon.

Jeg «støtter» ikke Trump. Det er sånn det er.

På lørdag publiserte Nordlys en artikkel med to forskjellige titler

Nordlys påstår at Kvensk Finsk Riksforbund eller jeg mener at Nordlys sin tolkning av «det høyreradikale tankegodet» i USA samsvarer med den norske.

Men hvis man leser bokstavelig det som er skrevet om amerikanske verdier og sannheter så er de temmelig like de norske. Det er for eksempel lov å ha våpen i Norge. Forskjellen mellom USA og Norge er muligheten til å ha skytevåpen på seg i tid og utide.

Men slik Nordlys vinkler saken så er de norske verdier i henhold til Nordlys og ansatt ved UiT Norges arktiske universitet:

  1. Unngå fakta
  2. Latskap
  3. Kollektiv
  4. At hver enkelt er gud

De må mene at dette er de norske verdiene.

At for eksempel ytringsfriheten ikke betraktes som norsk sannhet er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Men som antydet, de forholder seg ikke til det jeg faktisk skriver. Siden jeg har skrevet om Kirk, så trigges de algoritme-styrte fremstillingene av Kirk. Halvparten av disse må være så ekstremt demoniserende at de som fores med disse tar sterk avstand til Kirk bare ved å lese hans navn.

Nordlys konfronterer meg som om jeg støtter den algoritme-bestemte fremstillingen de har av Kirk. Uansett hvor mange som er enig med hjernevaske-algoritmen, betyr ikke det at den er sann. Den er absurd i henhold til punkt seks.

Norsk og amerikansk perspektiv

Nordlys karakteriserer Charlie Kirk som høyreradikal aktivist, dette er fra et norsk perspektiv. Jonas Gahr Støre vil aldri avslutte en tale med «Gud velsigne Norge».

Charlie Kirk var vanlig høyremann i et amerikansk perspektiv i tråd med USAs offisielle motto: «In God We Trust».

Charlie Kirk og Martin Luther King jr. på samme prinsipielle linje

Hvilken etnisitet du har skal ikke være avgjørende for hvordan du blir evaluert og behandlet.

Martin Luther King jr. (som var prest i en kristen menighet mot abort) sa det slik i en berømt tale: «Jeg har en drøm om at mine fire barn en dag skal leve i et land hvor de ikke blir vurdert etter hudfargen, men etter karakterens innhold.»

Kirk hadde samme grunnholdning. Dette gjaldt også seksualitet.

Å fremsnakke kjernefamilien betyr ikke at man lider av homofobi.

Myndighetskritikk viktigere enn facebookdiskusjoner

Kvensk Finsk Riksforbund har ved flere anledninger kritisert norske myndigheter. Det er alltid en samisk statssekretær som behandler våre saker. Den grove forskjellsbehandlingen myndighetene påfører samer og kvener/finner. Og sin splitt og hersk spill mot kvener/finner. Det gis kun støtte til de som jobber for kvensk språk.

Nordlys tagger saker som omhandler Kvensk Finsk Riksforbund med «kvensk språk» og ikke «finsk språk». På tross av at vi til det kjedsommelige jobber for å bedre kårene for det finske språket til kvenene. Nordlys er ikke alene om å ikke se kvensaken.

Jeg vil anta at Ivan Kristoffersen med sneipen i munnen ville sagt på morgenmøte til sine medarbeidere at det er viktigere å stille myndighetene kritiske spørsmål enn å blåse opp kapitalistdrevne woke-debatter på facebook.

For min del er det totalt uaktuelt å bøye av for disse.

Her kan det være på sin plass å sitere Martin Luther King jr. igjen: “Til slutt vil vi ikke huske våre fienders ord, men våre venners taushet.”

Det er faktisk noen venner som har tatt ordet. Det er modig. Takk for det!

Faktabokser

PÅSTAND 1

Medlemmer melder seg ut

FAKTA

De aller fleste kritikerne var ikke engang formelle/betalende medlemmer i Kvensk Finsk Riksforbund

PÅSTAND 2

Tap av medlemmer på Facebook

FAKTA

Antall medlemmer på facebookgruppen til Kvensk Finsk Riksforbund gikk opp. Noen av de som meldte seg ut for å vise sin «avsky» meldte seg inn igjen for å fråtse videre i debatten. Ingen av disse har startet sin egen tråd. De dukker kun opp for å være negativ når de finner en gylden mulighet til det.

NORDNORSKDEBATT

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T22:46:29+01:00mars 15th, 2026|Categories: Ytring|Tags: , , , , |

UiTs historieskriving i nord er et geopolitisk problem

Teorier er viktigere enn kilder ved UiT

Om metodebruk, eierskap til historie og legitimitet i et geopolitisk sensitivt område. UiT Norges arktiske universitet har i flere tiår skrevet historien i nord med feil metode. Det svekker forskningens troverdighet. I dagens nordområder utgjør dette et geopolitisk risikoprosjekt. Geopolitisk stabilitet bygger på legitimitet, og legitimitet forutsetter eierskap til historien. Når mennesker fratas eierskap til sin egen fortid, undergraves også forutsetningene for varig bosetting og stabil utvikling.

Del denne på:

UiTs historieskriving i nord er et geopolitisk problem

To ulike forskningsmetoder

Deduktiv metode (Teori -> Kilder)

Samfunnsforskning starter ofte med en teori. Hvordan passer dette inn i modellen min? Det kan være konfliktteori eller klasseperspektiv. Så spør forskeren: Hvordan passer virkeligheten inn i denne modellen? Det er helt legitimt når man studerer dagens samfunn og maktforhold.

Induktiv metode (Kilder -> Teori)

Historieforskning fungerer motsatt. Hva sier kildene – og hvilke modeller tåler de? Den skal starte med kildene: Gamle tekster, arkeologiske funn, stedsnavn, skattelister, rettsdokumenter. Først når man har gått grundig gjennom dem, kan man spørre: Hvilke forklaringer tåler dette materialet egentlig?

Teorier er viktigere enn kilder ved UiT

UiT bruker samfunnsforskningens metode når historien skal skrives

I fortellingene om Nord-Norge har vi i økende grad sett at modellen kommer først – og kildene etterpå. Begreper som «kolonisering», «urfolk» og «maktstrukturer» brukes som tolkningsnøkler helt tilbake til jernalderen. Historien leses baklengs.

Et tydelig eksempel er hvordan identiteter behandles. Dagens kategorier – «samer», «nordmenn», «kvener» – brukes som om de har vært faste i tusen år. Men kildene tyder på noe annet. Vi har hatt løse grenser, overlappende livsopphold og flytende benevnelser.

Sekundære kilder brukes som primære kilder

I stedet for å vise leseren tilbake til primærkilder, henviser man ofte til andre forskere som mener det samme. Teorier siterer teorier. Det gir inntrykk av faglig tyngde, men skjuler at grunnlaget er tolkninger, ikke harde bevis.

Primære kilder som ikke passer modellen ignoreres eller demoniseres

Kilder som peker i «feil» retning forkastes. Modellen beskyttes mot kritikk. Kritikerne skyves ut.

Dette rammer særlig historien til finner/kvener

I offentligheten fremstilles de ofte som «nykommere» til Norge, knyttet utelukkende til tilflytningen på 1700- og 1800-tallet.

Eldre kilder forteller noe mer. Flere uavhengige tekster rundt det forrige årtusen omtaler «kvener» og «Kvenland». Samtidig finner vi i skriftene om finner/fennas. Det er usikkert om nordmenn brukte «nordmenn» slik vi gjør i dag. Deretter har vi lapper.

Cadillac

Den som eier bilen, tar best vare på den. Det samme gjelder historien, sier Rune Bjerkli

Kilder som er 2000, 200, og 2 år

Vi vet med sikkerhet at man snakket forskjellig fra det man gjør i dag. Det er vanskelig å konkludere det var et bestemt språk som ble snakket rundt bålet ved bosetningslevninger som er 2000 år gamle. Likevel så konkluderer vitenskapsfolkene på UiT ofte at det «må» ha vært samer.

Denne type konklusjoner gjøres også med skriftlige kilder som bare er 200 år gamle.

  1. desember 2025 kommer tre UiT nestorer med leserinnlegget «Lærerutdanningen i Tromsø jubilerer» i Nordnorsk debatt.

https://www.nordnorskdebatt.no/larerutdanningen-i-tromso-jubilerer/o/5-124-403009

De skriver om den danskfødte presten Peter V. Deinboll (1783 – 1874) som sitter på Stortinget for Finnmarks Amt i 1821 og «så at det trengtes lærere som kunne undervise på samisk og kvensk».

Når man ser på primærkildene så har den godeste Vadsøpresten snakket om finsk. Det tolkes av akademikere som dagens samisk.

Deinboll virket i et område der folk fra storfyrstedømmet Finland i Russland plutselig snakket kvensk da de skred over grensen. Dette har blitt en vitenskapelig konklusjon de siste to årene etter Sannhets- og forsoningskommisjonens virke.

Det er forvirrende

Deinboll var nok ikke alene om å kalle samer for finner og deres språk som finsk. Flere forståelser har eksistert. Vi kan ikke på grunn av Deinboll konkludere at finsk språk ikke eksisterte. Det var mange samer, da som nå, som behersket finsk. Slik vi definerer finsk i dag.

Samenes språk ble omtalt som lappisk på Deinbolls tid. Knut Leem (1697 – 1774) ga ut ”En Lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden” i 1748.

Just Qvigstad (1853 – 1957) forsket på lappisk og finsk. Han ga ut trebindsverket «Lappiske eventyr og sagn» i mellomkrigstiden. Samtidig bidro han til Bind 18 av Norske Gaardnavne (Finnmark). Et vedlegg på ti sider heter «LAPPISKE OG FINSKE MATRIKEL- OG BYGDENAVNE.

Men de tre UiT nestorene omtaler Qvigstad som «ekspert på samisk og kvensk, en språkforsker på høyt internasjonalt nivå».

Fra vedtak til vitenskap

Norske myndigheter har vedtatt at språkene, historien, kulturen og identiteten skal være samisk og kvensk. Vitenskapsfolk får godt betalt og omdømme for å være lojale støttespillere. Det er et samfunnsproblem at vitenskapsfolk forholder seg til politisk vedtatt vitenskap.

Fra vitenskap til vedtak

Det er en styrke å lene seg på mest mulig dokumenterte fakta. Da forvaltes eierskapet best.

Historien i nordområdene er blitt geopolitisk avgjørende

Skal historien i nord tåle internasjonal gransking, må den bygges på fri forskning og faglig redelighet.

Skal Nord-Norge gå fremover med full kraft, må alle med historisk tilknytning til nordområdene ha reelt eierskap til historien.

Verden krever det.

FINNMARKDEBATTEN

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T22:32:57+01:00mars 15th, 2026|Categories: Informasjon, Ytring|Tags: , , , , , |

Én prosent sant, én

Tallene bak koloniseringsfortellingen Finnmark

Samiske ledere liker å snakke om koloniseringen av USA. I enkelte stater i USA kan 90 % av arealet være dyrket mark. Arealbehovet er størst i jordbruket. Man forsøker å skape en forståelse av at samene ble utsatt for en lignende kolonisering som Native Americans i Amerika. Det finnes lite som er felles i disse to tilfellene. Et eksempel er at kun én prosent av Finnmark er dyrket mark og jordbruksareal. Svært lite av det totale arealet i Finnmark er «overtatt» av «kolonistene».

Del denne på:

Én prosent sant, én!

Tallene bak koloniseringsfortellingen Finnmark

Da Dagfinn Høybråten overleverte Sannheten til Stortinget 1. juni i 2023 sa han at samene hadde blitt utsatt for en «jordbrukskolonisering».

Mye av den ene prosenten ble dyrket av lokalbefolkningen selv, kvener/finner som samer. Det var mer knallhardt arbeid for tilværelsen enn en forbrytelse mot samene.

Mine finske/samiske forfedre og besteforeldre hadde i kommisjonens øyne kolonisert samenes land.

Hvis vi for enkelthetens skyld legger til en ekstra prosent kolonisering i form av veier, bygg, Nussir, og annen infrastruktur, så er den totale koloniseringen i dag to prosent.

Men i Sannhetsrapporten står det

Riksekspansjonen fortsatte med sitt tredje klassiske redskap, kolonisering i form av bosetting utenfra, symbolisert ved plogen.

Omkring 1520 hadde 27 fiskevær blitt etablert i Finnmárku / Finnmark / Finmarkku.

På 1560-tallet hadde antallet fiskevær vokst til 33. (s. 161)

I forbindelse med at de nasjonale grensene ble satt i 1751, kan man lese i sannhetsrapporten: Kodisillens hovedmål var å sikre flyttingen mellom de to land for reindriften som enkelte steder var truet av konflikter med et ekspansivt landbruk (s. 162).

I Finnmark har antallet tamrein økt fra 75.000 i 1835 til 150.000.

Rein beiter stort sett der man ikke kan drive jordbruk.

1000 personer ble «kolonisert»

Midt på 1500-tallet kan den samiske befolkningen i Finnmark, gitt nøkterne forutsetninger, stipuleres til under tusen personer. Det var flere tusen annen etnisk befolking i Finnmark på tidspunktet.

Tallet kommer frem ved å ta utgangspunkt i dagens anslag på rundt 19 000 samer i Finnmark og justere bakover i tid med samme befolkningsvekstfaktor som for Norge som helhet.

Finnmark har et samlet areal på om lag 48 000 km2. Det vil altså si en person per 50 km2. Man trenger dette for å overleve på fangst, fiske og sanking i Finnmark. I det som kan kategoriseres som utmark i dag har forutsetningene for veidekultur i Finnmark blitt stadig sterkere.

Jordbruk, gruvedrift og industrialisering har heldigvis gjort det mulig å leve på langt mindre areal i dag, og lettere.

Masugnsbyn

Ordförande i Kvenlandsförbundet, Rune Bjerkli, foran et dolomittuttak i Masugnsbyn i Nord-Sverige. Her har kvener/finner med stolthet drevet gruvevirksomhet siden 1600-tallet. Denne formen for kvensk næringsvirksomhet berører mindre enn én promille av totalarealet i en gruvekommune som Kiruna.

Moderne næringsutvikling

Det er først rundt år 1600 at samer/kvener/finner begynner med ekstensiv storskala tamreindrift i det som er dagens Sverige, Finland, og Norge. Dette er samtidig med den kapital- og arbeidskrevende fiskeeksporten på jektene tar fart. Etter hvert settes de første moderne mineralutvinningene i gang.

Disse private initiativene til næringsdrift ble mer og mer regulert av staten. Den endelige monopoliseringen av reindriften fordel samene i Sverige og Norge skjer tidlig på 1900-tallet av myndighetene i de to land.

Utmarkskolonisering

Sametinget og reindriften har i dag veto-kontroll over det meste av arealet i Finnmark. Snart er all villmark gjerdet inn. Dette har skjedd gjennom ensidige prosesser, perspektiver og hensyn samisk reindrift. I Finnmark er all utvikling et gissel av reinsdyrenes påståtte ve og vel. Samtidig som interesseorganisasjoner for dyrevelferd er svært kritiske til mange av de tradisjonelle samiske driftsformene.

Vi har lignende forhold i Sverige. I mange reinbeiteområder vil en eier ikke kunne gjøre noe på sin eiendom uten at samene godkjenner det. Turgåere bør helst holde seg unna reinsdyrene. Professorer bekrefter at turgåere «forstyrrer» reinsdyr. Men av mangel på å se helheten, ignorerer professorer at turgåerne forstyrrer rovdyr enda mer. Ofte er menneskelig aktivitet en fordel for tamme reinsdyr.

Det er aktivitetene utenfor reindriften som opprettholder moderne levestandarder for reindriftssamene gjennom subsidier. For hver krone i kjøttomsetningen har man to kroner subsideomsetning.

Den kritiske overlevelsesfaktoren for reindriftskulturen er derfor subsidiene, ikke størrelsen på areal.

Folkeretten er bygd på prinsippet at forskjellige etnisiteter – nødvendigvis – bor sammen og at alle skal kunne utøve sin kultur. Folkeretten gir ikke samene rett til å ha reinsdyr over alt.

Én forskjell mellom Troms og Finnmark

Én prosent jordbruk og én prosent infrastruktur blir omtalt som «kolonisering». De resterende 98 % forvaltes nå i for stor grad av én næring og én politisk institusjon.

Foran hvert valg gjennomfører vi en liten spørreundersøkelse om det finske/kvenske og samiske hos ulike politiske partier. I Troms kastet de seg over undersøkelsen som en eksamen. I Finnmark ble de mistenksomme, mente spørsmålene var dumme, og mange svarte ikke.

Den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen har bidratt til et dialogsvakt politisk landskap i Finnmark.

NORDNORSKDEBATT

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-25T22:12:35+01:00mars 14th, 2026|Categories: Informasjon, Ytring|Tags: , , |

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

Et nytt landsdekkende kvensk/finsk forbund ble etablert i mars 2025. Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus er det offisielle navnet. I utkastet til stiftelsesmøte var det finske navnet på forbundet «Kveenin Tulevaisuus». Beslutningen ble etter en grundig gjennomgang gjort om til «Fellesspråkets Fremtid». Navnet på standardspråket finsk er yleiskieli, som bokmål er for norsk.

Del denne på:

Ny giv for kvensk/finsk flaggskip på nett

Debatt om språkpolitikk og minoritetsrettigheter for fulle seil

På grunn av mange ting som skulle på plass, har vi nå endelig kommet så langt at vi kan videreføre det viktigste av alt: kvenfinn.no. Nettsiden var – og videreføres som – det desidert største flaggskipet på nett for kvenske interesseorganisasjoner. Den nye plattformen heter kvenskfremtid.no.

Myndighetenes anliggende mot Kvensk Finsk Riksforbund

Norske myndigheter har slått ned på standpunktene til Kvenlandsforbundet avdeling Norge/Kvensk Finsk Riksforbund siden etableringen i 1999.

Norske myndigheters standpunkt er at kvenene/finnene (norskfinner, skogfinner, og sjøfinner) har kvensk som sitt minoritetsspråk. De norske myndighetene vil ikke støtte kvener/finner sin iver til å beherske finsk. De vil påtvinge det «kvenske» språket på kvener/finner.

I tillegg betrakter myndighetene folkegruppen som «innvandrere», og ikke «urfolk» som i dag utløser særlige rettigheter til «vern». Med andre ord, en evig folkerettsstridig positiv diskriminering for «urfolk».

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) har hele tiden hatt den linje at det finske språket er og har vært språket til folkegruppen. Det har eksistert på papiret altfor lenge til å bli ignorert. Den finske bibelen ble trykt opp lenge før den norske bibelen. I tillegg så har kvener/finner vært like mye, eller like lite, urfolk som samene. Folkegrupper skal ikke forskjellsbehandles verken seg imellom eller innad.

Stafettpinnen er nå hos Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus kommer til å videreføre folkerettsprinsippene. Mennesker har en rett til å bestemme selv hvilket språk de vil beherske, og man skal ikke forskjellsbehandles på dette eller noe annet etnisk grunnlag.

Når myndighetene gir de som ønsker å beherske kvensk støtte, er de forpliktet til å gi de som ønsker å beherske finsk lignende støtte. Dette gjør de ikke.

Det er helt klart at norske myndigheter bryter internasjonal rett både når det gjelder språk og forskjellsbehandling. Det er et ubehagelig lovbrudd.

Følgene av myndighetenes prosesser

Norske myndigheter innrømmer sjeldent feil. I stedet har de angrepet Kvensk Finsk Riksforbund.

De har skamløst snudd ting på hodet. Systemet er rigget slik at spesielt presse og byråkrater har motarbeidet KFR nærmest på autopilot. Folk er lovlydige, det betyr at man skuer bort på de som myndighetene sier «bryter» loven.

Disse mekanismene går til slutt utover familier. De som mener noe, blir ikke-familie med de som mener noe annet. Blant annet på språkspørsmålet. I et velferdssamfunn som Norge blir terskelen veldig høy for å gå «mot» rådende politikk, man har ikke så mye å vinne på en kamp. Man lar være å bli ikke-familie/uvenner på grunn av et språk man ikke behersker uansett.

NRK med skriftlig mandat til å drive kampanjejournalisme

Norske myndigheter gir NRK og andre samiske/kvenske medier mandat til å ha egne enheter som skal utøve «journalistisk» arbeid fra et «korrekt» samisk og kvensk perspektiv.

NRK hadde minst fire gravejournalister, Marie Elise Nystad, Johan Ante Utsi, Gyda Katrine Hesla og Robin Mortensen som jobbet mot Kvensk Finsk Riksforbund i et helt år frem mot publisering april 2024.

De har snoket i absolutt alt av dokumenter underlagt offentlighetsloven for å finne skandale.

NRK kunne avdekke at KFR hadde «forelest samene ut av norgeshistorien» på et folkemøte noen iskalde dager i februar 2022 på Innlandet. KFR er åpen om å assosiere begrepet «finn» med kvener/finner. Deretter resirkulerte de sine egne (falske) påstander om kvenfinner som utøvde vold og kommet med hatefulle ytringer mot personer på folkemøtene.

Stygge falske saker som NRK selv var kilden til. NRK hadde planlagt å legge ut det Norske samers riksforbund (NSR) sine representanter kunne konstruere av kritikkverdige forhold rundt KFR. De falske politianmeldelser til Kristin Sara (NSR) ble ukritisk publisert av NRK i februar 2022.

Det hører med til historien at politiet ikke var interessert i å forfølge de åpenbart falske politianmeldelsene til Kristin Sara med vitner Hanne Magga Svinsås og Mattis Danielsen (alle er fremtredende medlemmer av NSR)

NSR ledelsen i Karasjok sin fargerike kommentar var at de ikke hadde vært til stede da kvenfinnene fysisk hadde «hamret løs» på Sara & Co!

Målsettingen til NRK, NSR, og Norske kveners forbund var å stigmatisere KFR som «same- og kvenhatere» så mye at Kulturdirektoratet skulle fjerne organisasjonsstøtten til en organisasjon som har en politikk som er «ukorrekt».

Byråkratene leser, hører og ser på sine kollegaer i statskanalen

Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon var så overbevist av narrativet at de ikke engang vil høre på KFR sin versjon etter slagene i 2022. Flere samer anmeldte KFR til Kulturdirektoratet for å misbruke offentlig støtte for å dikte opp kvensk historie og drive med samehat.

Høsten 2023 begynte Kulturdirektoratet ved Gro Wærstad, Guri Langmyr Iochev, Sissel Eun Kyung Aune, og Torbjørn Urfjell å holde tilbake bevilget tilskudd for 2023. KFR måtte bruke halve driftsåret til å mellomfinansiere sine godkjente budsjetter.

Omtrent samtidig nektet Kulturdirektoratet KFR å delta på et seminar de arrangerte i forbindelse med Sannhet- og forsoningskommisjonens arbeid. Dette arbeidet gjaldt de finsk-ugriske folkegruppene i Norge som er skogfinner, kvener/norskfinner, og samer.

De oppmuntret KFR til å jobbe med «kvenske saker og ikke samiske saker». Som interesseorganisasjon skal man altså ikke få anledning til å påpeke verken diskriminering, folkerettsbrudd eller å kjempe for sin historie.

For 2024 halverte de det allerede knøttlille tilskuddet. Tilskuddet rakk til å drive et medlemsregister. Det var ingen midler til å drive interessearbeid. På tross av at revisor går igjennom medlemsregister, så ble KFR påtvunget et system beregnet for medlemsorganisasjoner med 100.000 medlemmer. En slags dobbel revidering av noen få hundre medlemmer. Tilskuddet var en hån.

På det meste fikk KFR litt over kr. 600.000. KFR har aldri hatt budsjett til å ansette noen i 100% stilling. Kontrasten er stor til interne folk i Kulturdirektoratet som har mottatt millionvis av kroner i støtte. Dette uten noen form for kontroll. Nasjonale minoriteter sine interesseorganisasjoner må leve opp til veldig detaljerte regler som byråkratene kan håndheve fritt på skjønn.

I regelverket kan ikke organisasjoner som i hovedtrekk er religiøse motta driftsstøtte fra ordningen. Likevel mottar Det mosaiske trossamfunn en av de største pottene av nasjonale minoritetsmidlene. Dette også på saksbehandlernes skjønn.

For 2025 ble støtten fjernet helt, da fikk KFR ikke engang støtte til å revidere 2024 regnskapet.

«Det er noe som skurrer»

Høsten 2023 var for KFR merkelig. Det var noe som ikke stemte.

Den formelle knaggen for å holde igjen allerede bevilget tilskudd høsten 2023 fikk KFR ikke vite før langt inn i 2024. Dette var også knaggen for å halvere driftsstøtten for 2024.

KFR forlangte innsyn i dialogen som styremedlem Leif Bjørnar Pedersen Seppola i Norske kveners forbund hadde hatt med Guri Iochev og de andre i Kulturdirektoratet.

Der påsto Pedersen Seppola at KFR drev med medlemsjuks og at han sammen med styret i Skibotn kvenforening vurderte politianmeldelse av KFR. Pedersen Seppola hadde ikke opplyst KFR om dette.

Uten at KFR ble konfrontert med disse opplysningen ble avgjørelser om KFR sin driftsstøtte foretatt i dialog mellom Iochev, Wærstad, Aune og Urfjell i Kulturdirektoratet og Edmund Henriksen, Nina Nilsen, Finn Hugo Karvonen, og Leif Seppola (?) i Skibotn kvenforening.

KFR ble først nektet innsyn fordi de var unntatt offentligheten, de var sensitive. Innsynet ble innvilget da KFR påpekte at opplysningene syntes å gjelde forbundets anliggende og ikke noen tredjepersoner.

Styret som Pedersen Seppola ledet gjorde flere styrevedtak på at foreningen ikke var en del av KFR. Men de avholdte i denne perioden ikke årsmøte på flere år.

KFR påpekte ovenfor Kulturdirektoratet at Skibotn kvenforening er en del av KFR frem til foreningens årsmøte vedtar en endring i vedtektene om dette.

Dette ble avfeid av Iochev, Wærstad & Co med sine vide fullmakter til å bruke sitt skjønn. De mente også at KFR ikke var kvener, men norskfinner. Det skal på papiret ikke ha noe å si, men det er helt klart at byråkratiet gjør det man kan karakterisere som rasistiske avveiinger basert på om du er «kven» eller «norskfinne».

Du er herved advart, i møte med politisk korrekt byråkrati må man virkelig ha tungen godt i munnen når det gjelder identitet.

Kulturdirektoratet avviklet det kvenske demokratiet

Man har behandlet KFR, en nasjonal minoritets interesseorganisasjon, som i 25 år har bygd opp en unik folkerettslig kompetanse som om det er et tilfeldig dukketeater på Schous plass en solfylt helg på sommeren.

Unik vanskelighetsgrad

Å diskutere kvensaken er vanskelig av minst to grunner. Den sterke identiteten noen har for språket er forvirrende, fordi de fleste av disse behersker ikke engang språket. Kunnskapsnivået om det kvenske/finske er sprikende eller helt fraværende. Det blir derfor ofte lite intellektuelle debatter.

Det må for byråkratene være umulig å forstå hvor problematisk det er å gjøre to ting samtidig: Interessearbeid og utøvende kulturkatalysator. Temperaturen kan nok bli høy på hvordan man skal jobbe med det kvenske språket. Utfordringene er langt større når det gjelder det finske språket. Da er kampen om man får jobbe med det i det hele tatt.

Vi har organisasjoner som blant annet jobber mot terrorbombing av synagoger på grunn av folks uforstand og uvitenhet. Denne evige tilstanden av frykt, gjennomført vold, og andre ødeleggende virkemidler som minoriteter kan bli gjenstand for.

Dette er bakteppet byråkratene jobber med. Det er ironisk at de er ute av stand til å forstå at bakteppet kan skje mens vi snakker om disse tingene. I Norge bruker man ikke Molotov cocktailer. Oppkonstruerte voldsepisoder fritt gjengitt av NRK, Norges mest troverdige nyhetsformidler, er en bedre metode.

Man bevilger millioner av kroner til undersøkelser og handlingsplaner mot hatefulle ytringer. Og så er de så naive at når NSR politiker Kristin Sara på Sametinget roper ulv på NRK, så må det være sant. KFR er ulven.

Kontrasten har blitt tydelig i det siste. Navnløse byråkrater beskytter dem på toppen, selv om de kan gjøre langt mer skade (Epstein) enn dem nederst.

Når vi påpeker det er dårlig politikk at samene får 100 ganger mer ressurser enn kvener/finner så må folk i det minste tåle å høre det.

God dag, mann! Økseskaft.

Vi informerte og la frem bevis for at Ruijan Kaiku sponset abonnement til langt over verdien av medlemskontingenten i Norske kveners forbund. Kulturdirektoratets respons var at dette hadde ingenting med KFR å gjøre. Urfjell var ikke interessert i å slå ned på beviselig medlemsjuks.

En av mange «God dag, mann! Økseskaft» uttalelser. De som er nevnt er bare bruddstykker.

KDD er fornøyd

Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) behandler klager på vedtak i Kulturdirektoratet. KFR fikk klagen sin avvist: KFR motarbeider andre minoriteter og urfolk.

Saken er avsluttet, skrev saksbehandlerne Kristine Bjørndal-Lien og Kristin Solbjør på spørsmål om hva de mener KFR «motarbeider».

KFR er slett ikke en unik sak

Departementet som også styrer Kulturdirektoratet, har blitt slaktet i uavhengige rapporter.  En uavhengig rapport fra Telemarksforsking stadfestet at minoritetsorganisasjonene til nasjonale minoriteter blir dårlig behandlet. Så dette er ikke et enkeltstående eksempel, det er den generelle saksgangen i departementet.

Kulturell berikelse – politisk besvær

Kvensk Finsk Riksforbund har ikke bare vært satt ut på y-aksen, men også på x-aksen

Årsskiftet 2023/24 var kulminasjonen av en årelang intern Seppola konflikt. Gjentatte ganger ville ikke styreleder i KFR, Bjørnar Seppola, ta tak problemsstillingen: Leif Bjørnar Pedersen Seppola og Skibotn kvenforening. Senior innså heller ikke habilitetsutfordringer.

Uansett, det er myndighetenes splitt og hersk håndtering som er den utløsende faktor.

Og veien videre

Dette var en kort gjennomgang av bakgrunnen til Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og kvenskfremtid.no.

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus vil videreføre det interessante arbeidet, forhåpentligvis uten for mange filter og feil. Vi vil også ta tak i nye initiativ.

Sisu løser det meste!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-25T22:21:57+01:00mars 14th, 2026|Categories: Informasjon, Nyheter|Tags: , , , , , , , |

Olavinlinna binder sammen Norges og Finlands vikingbrorskap

Olav: Fra viking til helgen – og en felles nordisk helgen

Olavinlinna

Olav den Hellige, Norges konge fra 1015 til 1028, ble etter sin død på Stiklestad en nordisk helgen skattet i hele Skandinavia. Da Sankt Olofsborg (Olavinlinna) ble grunnlagt i 1475, ble hans navn påkalt som beskytter av den østlige grensen. Borgen står fremdeles i dag som et vitnesbyrd om hvordan Olavs navn og arv knyttet Norden sammen.

Del denne på:

Olav II Haraldsson styrte Norge fra 1015 til 1028 og falt på Stiklestad 29. juli 1030. Allerede året etter ble han æret som martyr, og i 1164 ble hans helgenkåring anerkjent av den katolske kirke. Fra relikvieskrinet i Nidaros (dagens Trondheim) spredte Olavskulten seg raskt over Skandinavia og inn i Østersjøområdet. Kirker, altre og gilder tok hans navn; pilegrimer fulgte veiene nordover til Nidaros og vevde et åndelig nettverk som knyttet Norge, Sverige, Finland og videre. I dette middelalderske landskapet ble Olav et symbol på kristent kongedømme og vern av grensene.

Hvorfor en finsk borg bærer en norsk konges navn

På senmiddelalderen var Finland del av den svenske riksdelen, og de østlige grensene vendte mot Novgorod (og etter 1478, Moskva). I 1475 grunnla riksforstanderen Erik Axelsson Tott en ny borg på en klippeøy for å kontrollere vannveiene i Savolax. Den voktet grensen som var fastlagt i 1323 ved Nöteborgtraktaten (Pähkinäsaaren rauha). Han kalte den Sankt Olofsborg – St. Olavs borg – og påkalte krigerhelgenen som beskytter av en skjør grense. Valget bandt sammen politikk og fromhet: svensk rikspolitikk, finsk grensevirkelighet og Norges helliggjorte konge.

Stein, vann og krutt

Olavinlinna ble bygd for en ny krigsteknologi. De tykke, runde tårnene var utformet for å stå imot kanonild. Beliggenheten – på en øy som låser sundet mellom Haukivesi og Pihlajavesi – gjorde innsjøene selv til vollgraver og forsyningslinjer. En liten garnison kunne holde stand mot større styrker, og i århundrer gjorde de nettopp det, mens skanser, angrep og beleiringer bølget langs den russisk-svenske grensen. Rundt borgen vokste et marked fram til byen Savonlinna.

Overgitt, men aldri stormet

Olavinlinna fikk et rykte: den ble aldri tatt med makt. To ganger kapitulerte imidlertid garnisonen på vilkår – først til russiske tropper 28. juli 1714 under den store nordiske krig, og igjen 8. august 1743 under hattestriden. Freden i Åbo overførte borgen og området til det russiske imperiet, som deretter moderniserte anleggene under inspektører som Aleksandr Suvorov.

Kirke, krone og nordens felles minne

At Olav ble borgens beskytter var naturlig på en grense der identitet var omstridt. Hans kult var en av de få ekte pan-nordiske trådene – æret i Norge, dyrket i Sverige og velkjent i Finland, hvor flere middelalderkirker bar hans navn. Å heise St. Olavs banner over en svensk borg i Finland var å hevde beskyttelse, legitimitet og en plass i det kristne Norden.

Fra bastioner til arier

Krig satte sine spor i Olavinlinna – et tårn raste, et annet sprengtes i luften i 1791, og branner ødela interiørene. Likevel overlevde borgens silhuett inn i en ny rolle. I 1912 ble borggården scene for Savonlinnas operafestival, et av Europas mest stemningsfulle sommerarrangementer. Stein som en gang svarte kanoner, svarer nå sangstemmer.

Den lange linjen: Olav og Olavinlinna

Tilsammen er historien slående. En vikingkonge ble helgen og bidro til å veve en kristen identitet i nord. Århundrer senere ble hans navn knyttet til en finsk festning som voktet den skiftende linjen mellom øst og vest. Olavinlinna står fortsatt – den nordligste av de middelalderske steinborgene – som bevis på at navn, og ideene bak dem, kan overleve selv imperier. Når du krysser trebroen og ser opp mot tårnene, møter du mer enn en borg; du møter et minne delt av Norge, Sverige og Finland, båret videre under det standhaftige navnet Olav.

Vårt besøk til Olavinlinna

På denne vakre maidagen gjenopplevde vi historien om Olavinlinna på en guidet tur gjennom borgen. Vi lærte at vindeltrappen ble bygget slik at soldatene som forsvarte tårnene kunne kjempe med høyrehånden. Bruk dine beste egenskaper for å berike livet ditt. Olavinlinna er virkelig et fennoskandisk reisemål.

Originaltekst fra fennoskandia.org

Del denne på:

Info
Info

By |2026-03-11T03:17:39+01:00september 19th, 2025|Categories: Informasjon|Tags: |

Sandels: Feltherre i Finskekrigen, Norges nasjonaldag og ølhistorier

Svensken som kjempet i finskekrigen og for det finske språket i Norge

Johan August Sandels

Fra Koljonvirta til 17. mai. Finskekrigens feltherre og Norges stattholder, Johan August Sandels, lever videre på Olvi-boksene – med etikettanekdoter som skåler i både myte og historie.

Del denne på:

Johan August Sandels (31. august 1764 – 22. januar 1831) var svensken som skjøt seg inn blant heltene fra Finskekrigen, skrev navnet sitt inn i norsk forfatningshistorie – og «kommanderer» finske puber den dag i dag.

Feltherre

Som feltherre i krigen 1808–09 står han igjen som en av de mest markante svenske/finske offiserene: Han gjenerobret Kuopio, holdt linjen ved Toivola i månedsvis og slo en overlegen styrke ved Virta bro (Koljonvirta) 27. oktober 1808 – ofte omtalt som den siste svenske/finske seieren på finsk jord i den krigen. For innsatsen rykket han raskt i gradene: generalmajor i 1808, general i 1814 og feltmarskalk i 1824.

Etter Napoleonskrigene fortsatte karrieren på øverste nivå. Han var guvernør i Svensk Pommern 1812–1815, deltok i felttogene i Europa og fulgte den svenske nordarméen til Holstein og videre mot Nederlandene.

Svensk sattholder i Norge

I unionens første år ble Sandels en av Karl Johans betrodde; i oktober 1818 ble han utnevnt til stattholder i Norge. Han var kongens øverste representant i Christiania (Oslo) og samtidig øverstkommanderende for den norske hæren.

Stattholderen kom til et land i økonomisk krise og med en politisk orden i støpeskjeen. Innledningsvis markerte han svensk kongemakt tydelig, noe som skapte friksjon – særlig med finansminister Herman Wedel Jarlsberg, som mente Sandels opptrådte «som en skolemester».

Bildet endret seg likevel: På 1820-tallet opptrådte han oftere som brobygger mellom slottet i Stockholm og det unge norske statsapparatet. Han tillot også at nordmenn feiret 17. mai til tross for kongens misnøye – en liten, men symboltung åpning for nasjonal feiring.

Dessuten unnlot han sent i 1827 å rapportere en pipekonsert under unionsdagsforestillingen 4. november. Spenningen kulminerte; han ba straks om avskjed, som ble innvilget av kongen.

Det finske i norske skoler

I nord sammenfalt hans stattholderår med etableringen av et lærerseminar for «Nordland og Finmarken».

I 1821 besluttet Stortinget at avkastningen fra det gamle Seminarii lapponici-fondet skulle brukes til et seminarium i nord. Etter kongelig resolusjon 4. mai 1822 ble seminaret godkjent, og virksomheten startet på Trondenes (Harstad) 7. februar 1826. Valget falt på Trondenes – snarere enn Tromsø, som også ble diskutert – blant annet på grunn av biskop Mathias Bonsach Kroghs skepsis til byplassering og tilgjengelige lokaler ved prestegården.

Ideen bak seminaret var forut for sin tid: å utdanne lærere for allmueskolen som faktisk behersket språkene som ble snakket av befolkningen i nord.

Fra starten krevde man at en av lærerne skulle være «kyndig i det finske sprog», og fagkretsen omfattet norsk og finsk ved siden av religion, skriving, regning og pedagogikk.

I 1836 ble seminaret utvidet med flere lærere og opptak for 20 elever; samtidig ble det understreket at noen av elevene skulle kunne «det lappiske [samiske] sprog». I 1848 ble institusjonen flyttet til Tromsø, som senere ble tyngdepunktet for lærerutdanningen i regionen.

Denne institusjonen er derfor forløperen til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som ble etablert i 1968 og åpnet i 1972. Målet tidlig på 1800-tallet var å heve kompetansen i skolene for både finsk- og samisktalende barn gjennom lærere som kunne undervise på språk elevene faktisk forsto.

Slik faller Trondenes/Tromsø-seminaret rett inn i Sandels’ norske år: Vedtaket og oppbyggingen skjedde i hans tid som stattholder. Særlig biskop Krogh og presten Peder Vogelius Deinboll presset fram lærerutdanning i nord. I samtidens språkbruk talte man konsekvent om norsk, lappisk (samisk) og finsk – med tanke på å gjøre opplysning og skole mulig for flest mulig.

Den finske nasjonalhelten

Sandels’ ettermæle fikk også en mer folkelig side – i Finland. Gjennom Runebergs vers i Fänrik Ståls sägner ble han helten med kaldt mot, frokost under ild og et glimt i øyet.

Den figuren levde videre i finsk populærkultur: en rytterstatue, hotellnavn – og ikke minst ølmerket «Sandels» fra Olvi-bryggeriet i Iisalmi.

På boksene dukker det jevnlig opp små anekdoter som vrir myten en kvart omdreining: «Pokker, ølet ble varmt» etter at et krus hvilte på en kanonpipe; «De spiser samme brød, men heldigvis drikker de ikke samme øl»; og den tørre bemerkningen om at vinteren i det minste gir kald øl.

Mytene er lekne, men peker mot noe reelt: En krigsleder med ro i stormen og sans for bordets gleder – en helt som i finsk språk og kultur har fått en tydelig, folkelig klang.

Tredimensjonal tilbakeblikk

Det gjør også tilbakeblikket på stattholderen i Christiania mer tredimensjonalt. Sandels var lojal mot den svenske kronen, men han forsto at norsk politisk selvrespekt ikke lot seg administrere bort.

Da han åpnet for 17.-mai-feiring, var det neppe for å utfordre Stockholm – snarere fordi han leste rommet for forsoning og normalitet i et samfunn som trengte det.

Da seminaret i nord ble virkelighet på hans vakt, handlet det tilsvarende om å gi staten virkemidler til å utdanne lærere som kunne nå fram til barn på finsk og på samisk – et praktisk, opplysende svar på store avstander, språklig mangfold og magre skolekasser.

Svensk krigshelt, norsk embetsmann – og finsk ikon

Til slutt står tre tydelige linjer igjen. Den første går fra Savolax og Virta bro til den svenske/finske hærens øverste sirkler: Sandels var en profesjonell soldat som leverte når det gjaldt.

Den andre går fra stattholderboligen i Christiania via stortingsvedtak og bispememoer til en kald februardag i 1826 på Trondenes: En institusjon ble åpnet for å styrke skolen – på norsk, finsk og samisk – der folk bodde.

Den tredje er den fornøyelige: Et finsk ølmerke som fortsatt gjør ham til en «kommanderende» gjest på puber, i stuer og på hytter. Myte og makt, frokost og slagmark, rådssal og skolebenk – og alltid med et snev av finsk språk og kultur i margen.

Det er ikke den minste av grunnene til at Johan August Sandels fortsatt oppleves som en levende figur: svensk krigshelt, norsk embetsmann – og finsk ikon.

Hölkyn kölkyn! Máistte! Mõõn mainsted suin! Cheers! Skål for Sandels!

Originaltekst fra fennoskandia.org/sandels/

Del denne på:

Info
Info

By |2025-09-17T17:39:01+02:00september 17th, 2025|Categories: Informasjon|Tags: , |

Charlie Kirk – Seks amerikanske sannheter

Verdiene som bygde verdens mektigste nasjon

Rune Bjerkli

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet: Ingen blir så populær som Charlie Kirk uten å sette ord på det mange (unge) lengtet etter å høre. USA er ikke en nasjon av idioter. Landet er bygget på kristne verdier, kjernefamilien, ytringsfrihet, retten til selvforsvar, advarsel mot byråkratiets makt og motstand mot radikal ego- og kjønnsideologi. Dette er grunnpilarene som har båret verdens mektigste nasjon i snart 250 år.

Del denne på:

Venstrevridde, identitetshysterikere, og medier har stemplet Charlie Kirk som «kontroversiell» og verre. Uten kontekst demoniseres meninger. Kirk ble utsatt for spott og spe, og myrdet av en som lot seg rive med. Noen jublet, andre viste ingen respekt. Likevel blir ingen så populære som Kirk uten å treffe frekvenser folk innerst inne vet er sanne. Verdier som har gjort USA til verdens mektigste.

I mer enn hundre år har USA vært et fyrtårn for verden. I april 2024 erklærte Japans statsminister Fumio Kishida: «Amerikas lederskap er uunnværlig.» President Barack Obama sa i 2015 at Amerika er sterkt nok til å være selvkritisk, med hver generasjon forpliktet til å forme nasjonen på nytt slik at den kommer nærmere sine høyeste idealer.

Charlie Kirk forholdt seg til de tradisjonelle verdiene som er grunnlaget for USAs autoritet. Før middagen med sin unge familie foldet han hendene, bøyde hodet og ba: «Thank You, Lord, for today and for this food. Please bless our family and all families. Bless this meal to our bodies. In Jesus’ name, Amen.»

USAs grunnleggende verdier

USA er grunnlagt på faktasøking, hardt arbeid, kjernefamilien og en ydmyk tro. Løsninger finnes i fakta, fremgang skapes via innsats, selvstendige familier er grunnsteinen, og veiledning kommer fra en høyere makt. Disse verdiene har båret nasjonen i snart 250 år og grunnlagt verdens mektigste nasjon.

Den største ressursen er folket. I 1962 erklærte John F. Kennedy at Amerika skulle reise til månen «ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig.» Denne ånden driver fortsatt nasjonen.

Kirk advarte om amerikanske verdier som forvitrer. Altfor mange omfavnet følelser fremfor fakta, unnskyldninger fremfor arbeid, selvsentrering foran familie, og å tenke på seg selv som Gud.

Brutal politisk maktspill skader folket. Trump har utnyttet denne frustrasjonen. Bidens første år som president avslørte venstresidens irrasjonalitet.

Kirk ble utsatt for spott og spe, og myrdet av en som lot seg rive med

Ytre venstre fremmer en offerkultur—der krenkede følelser gir rett til å skade motstandere. Når det gjelder kjønn, bekrefter republikanerne biologiske fakta, mens demokratene mener identitet følger følelser. Svingvelgere beveges av fakta, ikke følelser.

Charlie Kirk

For å få gehør og lede må man tale sannhet. Charlie Kirk fremsnakket i over 10 år seks amerikanske sannheter—dypt forankrede og suksessfulle verdier som har bygd USA. De gjelder, og selv om noen er uenige, er de langt fra kontroversielle.

Seks amerikanske sannheter

  1. Kristendommen som nasjonens moralske rammeverk
    Kirks budskap var at USA er grunnlagt på kristne verdier, og at en tilbakevending til hellige skrifter er avgjørende for nasjonens fremtid. Han stadfestet at USAs identitet er knyttet til dets kristne røtter.
  2. Kjernefamilien som en universell og essensiell institusjon
    Kirk viste til sin opplevelse av datterens omfavnelser når han kom hjem fra jobb som euforisk sammenlignet med å møte presidenten og alt annet. Han knyttet kjernefamiliens tilbakegang, for eksempel skilsmisser uten formelle grunner, til samfunnsproblemer. Det fører til negative utfall for barn; sønner som havner i fengsel og døtre som får dårlige forhold til menn.
  3. Ytringsfriheten er en forutsetning for fremgang og forståelse
    Kirk fremhevet det første grunnlovstillegget. Han mente dårlige ideer kan avdekkes gjennom åpen og grundig debatt. Han hevdet at intellektuell vekst kom fra å konfrontere og tilbakevise feilaktige synspunkter med fakta og logikk.
  4. Det andre grunnlovstillegget om retten til å bære våpen
    Han forsvarte retten folk har til selvforsvar, og folkets forsvar mot en potensiell tyrannisk regjering. Nordmenn har aldri skjønt at hovedhensikten til de første grunnlovstilleggene i USA – amendments – er å sikre folket mot myndighetsovergrep.
  5. Byråkratiets fare for individet og et fritt samfunn
    Han sa at statlig byråkrati ikke bare kan bli ineffektivt, men bli iboende fiendtlig mot individet. Han pekte på at byråkratier blir selvopprettholdende og kan undergrave personlig frihet og samfunnets velferd. Dette er i tråd med det grunnleggeren av byråkratiteorien, Max Weber (1864–1920), også påpekte.
  6. Det absurde ved radikal ego- og kjønnsideologi
    Kirk mente at «woke» bevegelsen og dens kanselleringskultur er et farlig angrep på fakta og mennesker. Han hevdet at radikale kjønnspåstander trosser biologi og sunn fornuft. Han var mot medisinsk kjønnsendring av barn, og menn som konkurrerer i kvinneidrett. Om noen år må også venstresiden mene det samme om de skal vinne valg.

Det er sannheten som er den farligste motstander

Kirk fremhevet flere andre verdier og tanker. Han var en verdibasert kunnskapsrik debattant. Det er sannhet som har best odds på å velte rådende oppfatninger. Det truer og er farlig for det bestående.

Da det første mennesket steg ned på månen i 1969, sa den amerikanske astronauten Neil Armstrong: «Det er et lite skritt for (et) menneske, ett stort sprang for menneskeheten.»

Charlie Kirks misjon om å gjenopprette USAs kjerneverdier handlet om mer enn ett land—det handlet om å holde USA på rett vei slik at verden fortsatt kan ta store sprang fremover.

Del denne på:

Keskustelu
Pääkirjoitus

By |2025-09-16T02:01:19+02:00september 16th, 2025|Categories: Lederartikkel, Ytring|Tags: , , , , , |

Lyngen kommune vedtar kvensk/finsk navn: Yykeän kunta

«Kunta» – finsk navn på Lyngen kommune blir offisielt

  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta
  • Lyngen kommune - Yyke än kunta

Fra fjord til fjell – Lyngen heter nå offisielt også Yykeän kunta, det kvenske/finske navnet på kommunen. Navnet markerer et viktig historisk og språklig fellesskap med hele Nordkalotten, og gjør Lyngen til en tydelig del av Tornedalen og vennskapskommunen Ylitornio på finsk side.

Del denne på:

Lyngen kommune har fått sitt offisielle kvensk/finske navn: Yykeän kunta. Etter en grundig prosess med konsultasjoner, lokale innspill og statlig behandling, ble det bestemt at «kunta» – det finske ordet for kommune – skal brukes i stedet for «komuuni».

Utgangspunktet med Yykeän komuuni

Da Lyngen kommune i 2022 startet arbeidet med å få offisielle navn på flere språk, foreslo Kvensk stedsnavntjeneste først at kommunen skulle hete Yykeän komuuni på kvensk/finsk

Navnet bygget på en tilpasning av det norske ordet «kommune». Men mange reagerte: «komuuni» ligner på finsk ord for «kollektiv», og skrivemåten kunne skape forvirring og feiltolkning.

Konsultasjonsprosessen

I tråd med lovverket ble kvenske/finske interesser invitert til konsultasjon. Lyngen kvensk-finsk forening benyttet anledningen til å påpeke svakhetene med «komuuni», og foreslo i stedet Yykeän kunta – der «kunta» er det finske og tradisjonelle ordet for kommune

Foreningen understreket at «kunta» ikke bare er språklig korrekt, men også i bruk over hele Nordkalotten. Etter dette innspillet ba Lyngen kommune Språkrådet om en ny vurdering. I august 2024 svarte rådet at både «komuuni» og «kunta» er gyldige kvenske oversettelser. Dermed stod kommunen fritt til å velge det som best representerer regionen.

Argumentene til Lyngen kvensk-finsk forening

Foreningen pekte på flere grunner til å velge «kunta»:

  1. Finsk tradisjon: «Kunta» er det finske ordet for kommune, brukt både i Finland, Tornedalen og i andre kvenske områder.
  2. Regional bruk: Vennskapskommunen Ylitornio i Finland og Pajala i Sverige bruker «kunta». Også Storfjord heter Omasvuonon kunta.
  3. Tornedalsrådet: Lyngen er del av dette samarbeidet, som bygger på et felles finsk-språklig og kulturelt fellesskap.
  4. Unngå feiltolkning: «Kommuuni» betyr «kollektiv» på finsk og kunne skape misforståelser.
  5. Næringsliv og gjenkjennelse: «Kunta» binder Lyngen tettere til Nordkalotten og gjør kommunen lettere å forstå og mer attraktiv for finskspråklige innbyggere, turister og samarbeidspartnere

Språkfellesskapet Lyngen har med hele Nordkalotten skaper nye og andre muligheter. Det vil binde Tornedalsområdet sammen, slik kommunene i Skandinavia blir bundet til hverandre ved å bruke «kommune/kommun» – og som i større grad også burde gjøres på samisk.

Beslutningen i Lyngen kommune

Høsten 2024 vedtok levekårsutvalget og kommunestyret enstemmig at kommunen skal hete Yykeän kunta på kvensk/finsk. Skiltene skal vise navnene på: Norsk – kvensk/finsk – samisk.

Uutiset
Uutiset

Fakta: Hva betyr kunta?

  • Finsk ord: Kunta betyr «kommune» eller «lokal kommune» på finsk.
  • Bruk i Norden: Ordet brukes i Finland og Tornedalen, og er også tatt i bruk i kvenske navn i Norge, som i Storfjord (Omasvuonon kunta).
  • Forskjellen fra komuuni: Komuuni er en tilpasning av det norske ordet «kommune», men ligner på det finske ordet kommuuni, som betyr «kollektiv». Dette kan skape misforståelser.
  • Vennskapsbånd: Lyngens vennskapskommune Ylitornio i Finland bruker kunta – noe som styrker den språklige og kulturelle koblingen over grensene.

Godkjenning som kongelig resolusjon

Kommunen sendte vedtaket til Kommunal- og distriktsdepartementet, som la fram saken for Kongen i statsråd. Den 29. august 2025 ble avgjørelsen offisiell: Lyngen kommune har nå de tre navnene: Yykeän kunta – Ivgu suohkan – Lyngen

Hva dette betyr for Lyngen kommune

Ved å velge «kunta» har Lyngen knyttet seg tydeligere til det finskspråklige fellesskapet på Nordkalotten. Språklig er det i tråd med den naturlige bruken i regionen, og politisk forsterker det båndene til Tornedalen. For turister og tilflyttere fra Finland og Sverige gir navnet en følelse av gjenkjennelse og inkludering.

For kommunen handler det ikke bare om et ord, men om utvikling og tilhørighet. «Yykeän kunta» viser at Lyngen er en del av både det norske, det kvenske/finske og det samiske fellesskapet – men med et kvensk/finsk navn som står trygt plantet i en levende nordisk tradisjon.

Del denne på:

By |2025-09-15T22:55:59+02:00september 10th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: , , |

Direkte sending av det kvenske flagget

Live / direkte / suora lähetys – 24/7/365

Kvenflagg

Direktesendingen fra Yykeän kunta (Lyngen) viser det kvenske flagget som vaier ved foten av Lyngsalpene – et levende symbol på kultur, språk og fellesskap på Nordkalotten, døgnet rundt.

Del denne på:

Midt i hjertet av Lyngen, omgitt av de majestetiske Lyngsalpene, vaier det kvenske flagget – døgnet rundt, året rundt. Gjennom en direkte sending fra Fablab Lyngen på Polleidet kan du når som helst oppleve dette viktige symbolet på kvensk kultur og framtid.

Vikinghyttene på Polleidet

Viking Cabins (Vikinghyttene) er mer enn bare et overnattingssted. Her finner du et unikt samlingspunkt med overnatting, servering og utallige opplevelser i spektakulær natur. Stedet er også en del av det verdensomspennende nettverket av FabLabs.

Fablab Lyngen

MIT Fablab på Polleidet tilbyr tjenester til hele Nord-Norge innen utdanning, forskning, utvikling og kommersialisering. Faktisk var dette et av de aller første fab labene av de over 4 000 som finnes globalt i dag. Målet er å gi nysgjerrige mennesker verktøy og ressurser til å skape «nesten hva som helst» sammen.

Et arnested for kvensk og finsk kultur

Polleidet har blitt et viktig sted for kvenske og finske aktiviteter. Her arrangeres vandringer, foredrag og markeringer av både Kvenfolkets dag, Samefolkets dag og frigjøringsdagen 8. mai. I 2021 ble også den digitale kvenske deltakelsen på den foreløpig siste finsk-ugriske verdenskongressen avholdt her.

Lyngen kvensk-finsk forening har i tillegg tatt initiativ til å få Lyngen kommune inn i Tornedalsrådet – et samarbeid mellom 14 kommuner i Finland, Sverige og Norge, med mål om å styrke fellesskapet og blant annet utvikle turismen i regionen.

Lyngen kvensk-finsk forening tok også initiativ til å synliggjøre bruken av ordet kunta som en del av det finskspråklige fellesskapet mellom Finland, Sverige og Norge. På finsk heter Lyngen kommune Yykeän kunta, og nettopp dette begrepet binder Lyngen nærmere Tornedalen, der kunta allerede er det naturlige ordet for kommune.

Ved å ta i bruk kunta i Nord-Troms kan man styrke de historiske øst–vest båndene på Nordkalotten. Kunta blir dermed mer enn et språklig valg – det markerer en levende kulturell og historisk tilhørighet til et fennoskandisk fellesskap, der Lyngen står skulder ved skulder med Tornio, Pajala og Ylitornio i et felles rom for språk, kultur og framtid.

Medlemmer i Tornedalsrådet

  • Haparanda
  • Tornio
  • Ylitornio
  • Övertorneå
  • Pello
  • Kolari
  • Pajala
  • Muonio
  • Kiruna
  • Enontekiö
  • Storfjord
  • Kåfjord
  • Nordreisa
  • Lyngen

Nordlyset i sør

Om vinteren byr livekameraet også på magiske glimt av nordlyset. Fra en sørvendt vinkel kan man oppleve hvordan den arktiske nattehimmelen blir opplyst i et fortryllende spill av lys og farger – et unikt perspektiv på Aurora Borealis.

Hvordan er været i Kveenimaa?

Nå kan du se hvordan været er på østsiden av Lyngsalpene. OBS! Været kan være helt annerledes på vestsiden.

Et kvensk flagg i vinden

I dag vaier det kvenske flagget stolt i denne magiske rammen – og du kan følge det direkte, når som helst.

Bestill ditt opphold i Vikinghyttene i Lyngen, Nord-Norge:
www.vikingcabins.com

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2025-09-10T02:34:04+02:00september 10th, 2025|Categories: Nyheter|Tags: |

Utelatelsen som sender kulturmiljøloven i makuleringsmaskinen

Ny kulturmiljølov ignorerer FNs artikkel 26

Kulturmiljølov

NOU 2025:3 om ny kulturmiljølov ignorerer FNs artikkel 26, som forbyr etnisk forskjellsbehandling. Samiske kulturminner får automatisk vern fra 1917, mens kvenske/finske først fra 1650. Denne bevisste utelatelsen skaper fortsatt juridisk diskriminering, svekker rettssikkerhet og overser Stortingets vedtak om likebehandling. Resultatet: Forslag til lov klar for makulering.

Del denne på:

Vi har en offentlig utredning til ny kulturminnelov – NOU 2025:3 som gjennom å utelate den tyngste etniske loven i Norge med overlegg styrer unna en vesentlig del av sitt oppdrag.

Agenda 26

I et møte med kulturmiljølovutvalet i januar 2023 påpekte vi viktigheten av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og artikkel 26 som lyder slik:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling for øvrig.

Denne artikkelen forbyr all diskriminering mellom og innad etniske grupper. Den forskjellsbehandling som foregår er urimelig og partisk, og går langt utover tillatt positiv diskriminering.

Vi påpekte derfor også hvordan artikkelen blir praktisert av byråkratiet:

Alle er ikke like for loven og kan forskjellsbehandles med beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen tillate enhver form for forskjellsbehandling og kan sikre utvalgte grupper bedre og mer effektiv beskyttelse av forskjellsbehandling på slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling for øvrig.

Elefanten 26 ignoreres

Kulturmiljølovutvalget viser til Norges internasjonale forpliktelser, men styrer unna elefanten og artikkel 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. De legger stor vekt på artikkel 27, som støtter minoriteters rettigheter, men ikke prinsippet om lik behandling. Dette er ingen tilfeldighet. De har bevisst skyvet artikkel 26 helt under teppet. Den blottlegger den folkerettsstridige forskjellsbehandlingen av spesielt urfolkene kvener/finner og samer. Artikkel 26 åpner opp for en debatt som ikke tåler dagens lys i den norske etniske politikken.

Stortingets ryggmargsrefleks i høring på Løvebakken

I arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonen ble kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget informert om den ulovlige forskjellsbehandlingen også gjelder kulturminner. Kvenske/finske og alle andre kulturminner kunne få automatisk fredning hvis de var fra 1537 eller eldre, mens det tilsvarende året var 1917 for samiske kulturminner. Spesielt stortingsrepresentanten Lan Marie Berg (MDG) reagerte, de var ikke klar over den 380 år lange diskrimineringen.

Stortinget har derfor lenge før NOU’en ble ferdigstilt vedtatt at regjeringen skal:

utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.

Dette har komiteen sitert i utredningen, men ignorert i lovforslaget.

Norges tyngste etniske lov, artikkel 26, er ikke sitert og ignorert i NOU 2025:3.

Symbolsk årstall i loven har også ringvirkninger

Året 1917 er etablert for samiske kulturminner fordi den har «symbolsk» verdi. Dette er et spinkelt grunnlag for lovfesting. Den får symbolsk verdi og konsekvenser for andre også. 1917 var startskuddet for den samiske bevegelsen. Premissleverandør for kunnskap om Nord-Norge, Kveenimaa, og Sápmi: UIT Norges arktiske universitet jobber utfra et mandat om at alt i nord er norrønt eller samisk. For ofte har dette gått på bekostningene av det kvenske/norskfinske.

Derfor er det kvenske/finske mer eller mindre visket ut i 2025.

Prosessen norske myndigheter og samene har ført mot det arktisk finske i over 100 år har nødvendigvis fått negative følger. Nazistene brente ned mye av restene allerede høsten 1944 både på norsk og finsk side.

En seriøs diskusjon er utelatt i en offentlig utredning

Kvenske/finske og alle andre kulturminner skal nå blir fredet hvis de er fra 1650 eller eldre. Byråkratene i kulturmiljølovutvalget har nedjustert diskrimineringen til 267 år. Det finnes ingen rimelig og objektivt rettsgrunnlag for denne evigvarende praksisen.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu - ytring

By |2025-08-22T05:11:13+02:00august 22nd, 2025|Categories: Ytring|Tags: |
Go to Top