About Kvensk Fremtid

This author has not yet filled in any details.
So far Kvensk Fremtid has created 213 blog entries.

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Rune Bjerkli, leder i det nordiske Kvenlandsförbundet, utenfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet – for de finsktalende kvenene som fortsatt blir tiet i hjel. Forsoning uten finsk er ikke forsoning. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 15. oktober 2025

Finskfrykten lever i statsbudsjettet

Den gamle redselen for det finske lever fortsatt

Når den samiske statssekretæren for kvener/finner og samer legger fram årets statsbudsjett, videreføres en politikk der samiske tiltak får større økning enn alle de fem andre nasjonale minoritetene til sammen. Den gamle redselen for det finske lever fortsatt – bare i ny språkdrakt.

I Kommunal- og distriktsdepartementet har avdelingen for jøder, kvener/norskfinner, romer, samer, skogfinner og tatere/romanifolk alltid vært ledet av en same. Dagens statssekretær, Agnete Masternes Hanssen, er den tolvte i rekken – og det merkes. Kvenenes finske språk blir fortsatt ekskludert.

NRKs artikkel «Kvenene krever handling i statsbudsjettet» snakker varmt om likeverd, men nevner verken de finsktalende kvenene eller organisasjonene som faktisk kjemper for deres sak. Det er symptomatisk for hvordan finsk språk og kultur fortsatt skyves ut av offentligheten – også av statskanalen.

Historisk var det det finske, ikke det samiske, som ble sett på som en trussel mot Norge. Det var de finsktalende som ble fratatt språket sitt med tvang. I Nordlys 1. november 1995 kom så en ny doktrine, formulert av Ole Henrik Magga: «Finsk ødelegger for samisk Den lever fremdeles – forkledd som «forsoningspolitikk».

Ole Henrik Magga

Derfor får bare Norske kveners forbund midler over statsbudsjettet, mens organisasjoner som representerer de finsktalende står uten støtte. Finsk språk regnes fortsatt som et problem – ikke som en ressurs – selv etter at Finland ble medlem i NATO.

Statssekretær Masternes følger den samme linjen. Ingen reell støtte gis til de finsktalende. Budskapet er tydelig: Finsk skal fortsatt holdes nede – bare mer elegant enn før.

Kunnskapsdepartementet setter riktignok av midler til undervisning i finsk, slik opplæringsloven krever. Men det skjer av plikt, ikke av vilje. Det er ikke forsoning – det er minimum.

Forsoning kan ikke bygge på ekskludering. Så lenge det finske behandles som en trussel, brytes diskrimineringsloven hver eneste dag i skolene i Finnmark og Troms.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Et språk uten folk

En offerelite på statsbudsjettet

Boken skrevet av Jens Stoltenberg på kvenenes finske språk, Vahtivuoroni: Naton johdossa sodan keskellä, selger godt hos bokhandlerne i Helsinki. Statsbudsjettet: 25,1 millioner til kvensk identitetshysteri og symbolske offerrolletiltak. Statsbudsjettet for 2026 viser en absurd prioritering: Stadig flere millioner går til «kvensk» – et språkprosjekt uten funksjon, uten brukere og uten rot i virkeligheten. Samtidig overses det levende finske språket, som faktisk brukes, forstås og binder folk sammen over grenser.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli anno 5. november 2025

Et språk uten folk

En offerelite på statsbudsjettet

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet elever med finsk i skolen har falt med nær 700 siden 2001. Likevel skryter regjeringen av «vekst» i kvenskundervisningen – som i praksis betyr noen ytterst få elever. Millionene flyter, men det «kvenske språket» forblir en død hest. Rasjonelle foreldre sender ikke barna til 1000 timer med esperanto-finsk. Læreplanen for finsk inkluderer uansett finske dialektord fra Finnmark og Troms.

Pengebruk = suksess

Rapportene som forsvarer politikken, er fulle av selvskryt om «fremgang», «revitalisering», og ikke minst pengebruk. Bak retorikken skjuler det seg få elever, svak opplæring og ingen levende kultur på språket. Under overskriften «forsoning» fortsetter fornorskingen – nå forkledd som kvensk språkpolitikk.

NAV kontoret NKF

Norske kveners forbund (NKF) ber hvert år om mer penger til sitt «brorskap», men fungerer mest som et statsfinansiert NAV-kontor for å holde liv i en språkpolitisk illusjon. I kronikker beskriver de seg som «brobyggere for likhet og brorskap». I virkeligheten skriver de bekymringsmeldinger mot finsktalende.

NKF får over to millioner i øremerkede midler for sitt «kvenske» brorskap. De som jobber for det virkelige språket til kvener og norskfinner – finsk – får ingenting for sin «illojalitet». Klassisk splitt-og-hersk fra statssekretær Agnete Masternes Hanssen og hennes samiske forgjengere i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Ingeborg Arvola - Jäämeren laulu

Ingeborg Arvolas finske bøker

Hvor absurd dette er, ser vi i litteraturen. Ingeborg Arvolas «kvenske» bøker er skrevet på norsk og oversatt til finsk – fellesspråket for kvener, norskfinner og finner i Sverige og Finland. Selv Jens Stoltenbergs På min vakt er oversatt til vårt finske språk.

Dagens statsbudsjett bryter internasjonal rett

Hvorfor ikke bruke de 25,1 millionene som nå går til «kvensk språk og kultur» på tiltak for både finsk og kvensk, slik at folk selv kan velge sitt språk? Det ville gitt folkerettslig reell frihet og respekt og  – ikke påtvunget identitet og bekymringsmeldinger.

Store deler av militærkartet er på finsk

Et språk våre soldater i nord til og med bør kunne, når de leser kart med sine finske NATO-medsoldater. Det ville vært en ekte investering i både kultur og forsvarsevne – ikke i symbolske offerrolleprosjekter.

Skoletilbud uten satsing

Staten tilbyr riktignok finsk i skolen, men uten ambisjon. I 2024/25 hadde 353 elever finsk, ned fra over tusen. Samtidig bruker det samisk-ledede KDD 25,1 millioner på kvensk identitetshysteri og symbolske tiltak, mens finsk språk og reelt samarbeid mellom finsktalende i Norge, Finland og Sverige står uten støtte.

Honnør til Jens Stoltenberg

Ikke bare utgir finansminister Stoltenberg bøker på vårt vakre finske språk. Han skal også ha honnør for å ha økt midlene til finskundervisning med fem prosent – fra 9,6 til 10,1 millioner. Denne potten i Kunnskapsdepartementet bør økes med ytterligere 25,1 millioner. Det ville ha gitt resultater i økt språkbeherskelse!

En liten offerelite på statsbudsjettet

I dag er «kvensk språk» blitt en pengemaskin for en liten offerelite på statsbudsjettet. Vil man virkelig satse på språk, må man slutte å finansiere illusjoner – og styrke det språket folk faktisk snakker, vil og kan lære: Finsk.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

Jesus, Charlie Kirk og Lars Levi Læstadius

Fra hån til stillhet – når standpunkt møtes med hat

De som hånet ved korset, handlet ikke av et ønske om å forstå, men av avind, hovmod og frykt. Slik er det også i dag: Ord kan vendes til spott, og motstand kan springe ut av de samme menneskelige drivkreftene – ikke av vilje til å forstå. Charlie Kirk turte å diskutere religion, Jesus, politikk og woke på tross av trusler i et land der folk kan ta til våpen. Mange hånet skuddet i Utah.

Del denne på:

Jesus, Charlie Kirk og Lars Levi Læstadius

Fra hån til stillhet – når standpunkt møtes med hat

Jesus sin misjon før korsfestelsen

Tilgivelse fungerer som et kraftfullt verktøy som frelser oss fra skyldens lammende grep, hindrer bitterhet i å forgifte sinnet og gjenoppretter brutte relasjoner. Dette var kjernen i Jesus sin misjon. Guds kjærlighet er tilgjengelig for alle, uavhengig av fortid. Ved å fjerne barrierene dårlige holdninger og handlinger skaper, banet Jesus vei for at hver dag starter med blanke ark.

Kjente dagligdagse råd fra Jesus

  • Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg
  • Den som er uten synd, kan kaste den første steinen
  • Tilgi, så skal dere få tilgivelse»
  • Vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv
  • Salige er de ydmyke
  • Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt
  • Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye merker du ikke?
  • Ta opp ditt kors og følg meg
  • Der din skatt er, vil også ditt hjerte være

I sin tid var det farlig for Jesus

De som korsfestet Jesus gjorde det ikke fordi de ville frelse verden. De handlet av menneskelige motiver: Avind, hovmod, frykt og forakt. Evangeliet sier selv at yppersteprestene overgav Ham «av avind» (Matt 27:18). Likevel brukte Gud deres onde hensikt til å oppfylle sin frelsesplan. På Golgata lød det hånsord mot Jesus:

  • «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Dersom du er Guds Sønn, så stig ned fra korset!» (Matt 27:40)
  • «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.» (Matt 27:42 / Mark 15:31–32)
  • «Han har satt sin lit til Gud; la nå Gud fri ham, om han har ham kjær!» (Matt 27:43)
  • «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» (Luk 23:37)
  • «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» (Luk 23:39)

Ordene var fulle av spott. De vendte opp ned på alt det Jesus var kommet for å gjøre. Han kunne frelse, men ikke ved å stige ned fra korset. Han frelste ved å bli hengende der – for vår skyld.

Jesus sin misjon etter korsfestelsen

Korsfestelsen ble det ultimate uttrykket for den selvoppofrende kjærligheten, der Jesus tok på seg menneskehetens skyld for å fullføre frigjøringen. Hans misjon etter oppstandelsen er å tilby evig fellesskap med Gud, hvor tilgivelsen ikke lenger bare er et håp, men en etablert virkelighet som gir hvert menneske muligheten til å starte på nytt med blanke ark i en evig dimensjon.

Lars Levi Læstadius om behandlingen av Jesus

Lars Levi Læstadius minner oss om at slike hån ikke bare hører fortiden til. Også i dag finnes det mange som er fiender av Kristi kors. Han peker på at noen sier de står ved korsets fot, men i handling viser de forakt mot Jesu brødre og søstre – de som tror og følger Kristus. Slik blir det gamle hånet levende igjen, i vår egen tid.

Hånsordene på Golgata avslører menneskehjertet – hovmod, likegyldighet og forakt. Men korset åpenbarer også Guds hjerte – kjærlighet og tilgivelse.

Sammenligning: Standpunkt, kritikk, og død

Betrakt nå bildet av Charlie Kirk, skutt og drept 10. september 2025 under et offentlig arrangement – et debattbord (tema “Prove Me Wrong” – Bevis at jeg tar feil) hvor han møtte sine motstandere, inviterte til å bli motsagt, og sto midt i scenelyset foran en stor forsamling.

Charlie Kirks hovedbudskap var Jesus og Gud. Kirk sa at han er «ingenting uten Jesus».

Han var irriterende god og overbevisende, og nettopp dette kunne vekke avindsyke hos mange – slik Jesus selv ble møtt med motstand, fordi han kunne alt og ingen kunne stå ham imot.

Både Kristus og Hans etterfølgere kan bli møtt med samme ånd – et hat som springer ut av misunnelse og hovmod.

Også etter Kirks død har mange kommet med anklager, kritikk eller karakteristikker – noen mener hans ord og virke var ondsinnet. Andre mener han stod for sannhet og ytringsfrihet som ble angrepet. Dette minner om hvordan Jesus ble møtt: Hånet, misforstått, latterliggjort – både mens Jesus levde og etterpå, i folks tale og hjerter.

Tilgivelsens plass i livet

Dette har ikke vært et forsøk på å fremstille Kirk som noe han ikke er. Mange karismatiske personer kan være falske budbærere. Man kan gjerne være uenige med kristendommen. Og uenige med alle verdensreligioner der tilgivelse og ydmykhet er sentralt. Tilgivelse er selv blant ikke-religiøse viktig.

Et felles verdiunivers for nordiske kvener og amerikanske konservative

Lars Levi Læstadius var – og er fremdeles – en viktig religiøs leder for kvener i Norge, Sverige, Finland, Russland og for etterkommere i USA. Hans forkynnelse har fått stor betydning blant kvener og finner, og gjennom de læstadianske menighetene – både i Norden og i Nord-Amerika.

Den kvenske / finske læstadianisme i USA – noen konkrete menigheter

  • Den Laestadian Lutheran Church (LLC) har om lag 30 menigheter i USA og Canada, med høy konsentrasjon i delstater som Minnesota, Washington, Arizona og Michigan.
  • I nordlige områder med finsk/kvensk-amerikansk befolkning har læstadianske kirker blitt viktige samlingspunkter der språk, kultur og tro møtes. Kirkene er ofte svært viktige møteplasser i det amerikanske samfunnet.

Felles verdier: Tro, ansvar, familie og tilgivelse

Både læstadianerne og Charlie Kirk holdt urokkelig fast ved at Guds ord er sant, og at mennesket trenger å bøye seg i ydmykhet for det. De så hvordan hovmod, likegyldighet og synd ødelegger enkeltmennesker og samfunn, og de kalte folk tilbake til et liv i ansvar, kjærlighet og tro.

Kirk forsvarte også familien som grunnmuren i et sunt samfunn. For begge var familien og fellesskapet et sentrum – læstadianerne med sine lokalsamfunn og menigheter som sterke fellesskap, der tro og dagligliv henger tett sammen.

De delte også en urokkelig tro på at sannheten eller standpunktet må sies høyt, selv når den er upopulær. Læstadius talte omvendelsens budskap uten å pynte på ordene, og Kirk stilte seg midt i offentligheten og utfordret mennesker til å tenke og velge.

I begge tradisjonene finner vi dessuten et sterkt fokus på tilgivelse og frelse. Hos læstadianerne blir syndens byrde løftet av gjennom forkynnelsen av syndenes forlatelse. Hos Kirk var det sentrale at den som aksepterer Gud og Jesus Kristus får syndene tilgitt og mottar løftet om evig liv.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

By |2026-03-26T01:09:42+01:00mars 24th, 2026|Categories: Ytring|Tags: , , |

Charlie Kirk – Det vanskelige mordet

Når uønskede stemmer fjernes

De som roper høyest i debatten, er ofte de som bidrar minst i praksis. De krever oppmerksomhet, men tar ikke ansvar når arbeidet skal gjøres. Støy erstatter handling. Disse snakker om at USA er et polarisert land, som om Norge ikke er det. Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer. Like etter mordet på Charlie Kirk ble det skrevet en «kvensk» kronikk som ble publisert på flere plattformer. Innlegget var den første i en duologi. Her er den andre delen. Denne delen har blitt betydelig lettere å skrive på grunn av reaksjonene.

Del denne på:

Av Rune Bjerkli, styreleder av Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus og Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys

Charlie Kirk – Det vanskelige mordet

Når uønskede stemmer fjernes

Formålet med å vise til Kirk

Formål med den første var å forklare hvorfor republikaneren Charlie Kirk var så populær i USA. Å være stor politisk stjerne i USA betyr at halve befolkningen sympatiserer med deg. Du er mainstream USA. Men selv da uønsket.

Formålet med den andre (denne) er å vise hele aspektet med å fjerne uønsket debatt som kom så voldsomt til overflaten i Utah, USA. Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer.

Debattklimaet i USA og Norge

I USA ble Kirk skutt, mye på grunn av stigmatisering av folk som var uenige med Kirk. I Norge blir ikke folk skutt. Vi har vanligvis ikke kultur for det, men attentat mot pride-markeringer viser at dødelig vold ikke er utelukket. Både i USA og Norge er det utbredt bruk av stigmatisering og negativ korrupsjon.

NRK sammenlignet Kirk med Anders Behring Breivik. Helt utrolig når man vet hvor mange tilhengere Breivik har i Norge, han selv.

Bladet Nordlys mente Kirk var hyperkonservative høyre, fundamentalistisk kristennasjonalistisk, dogmatisk polemiker, og autoritær absolutist. Men alt dette var bare en fasade for en polariserende forretningsmodell som skapte klingene mynt for den talentfulle kapitalisten Kirk.

Nordlys har ved flere anledninger vinklet meg som «høyreradikal». Antyder man at jeg er en «ABB»?

Med sterke negative karakteristikker skal folk som er uenige med dem selv vingeklippes.

Mainstream USA og Norge

I Norge stemmer opp mot 30% av befolkningen på Arbeiderpartiet. Det gjør man primært av to grunner. Man har alltid stemt slik, eller partiet har det samme verdigrunnlaget som velgeren.

I USA stemmer halvparten av velgerne på republikanerne av samme årsak, med eller uten Trump. Kirk turte å ordlegge det som halvparten av USAs befolkningen mener, på samme måte Jonas Gahr Støre tilfredsstiller 1/3 av Norges befolkning.

Arbeiderpartiet og Støre kunne aldri ha vunnet et valg i USA på sitt ideologiske grunnlag.

I USA er grunnloven opptatt av å sikre befolkningen mot myndighetsovergrep. I Norge er grunnloven opptatt av å gi myndighetene handlingsrom. I USA er man skeptiske til myndigheter, i Norge stoler man blindt på myndighetene.

Media tar ikke inn over seg den amerikanske ideologien

NRK skjønner ikke den på tross av kontinuerlig dekning av USA. Nordlys har vel ikke hatt journalister der siden Ivan Kristoffersen var der i 1967. Han skulle intervjue nordmenn i USA. Mine foreldre var blant disse. Men siden jeg var ivrig på å komme ut av mors mage ble det ikke noe av det.

Det er ikke rart at de fleste egentlig ikke vet noe som helst om USA.

Her på berget går folk og tror at de tenker helt selvstendig, at man ikke blir påvirket av det de blir fortalt.

Kirks «forretningsmodell»

Å gi Kirk skylden for den generelle polariserende debatten er feil. Han tjente penger på den. Men han tjente penger først og fremst fordi han var dyktig. Og det kunne han være selv om man kan være uenige med ham. Den fremste kvaliteten blant de som tjener penger på kommunikasjon er at dem vet hva dem holder på med og at det dem frembringer er genuint i folks ører.

The Beatles var dyktige musikanter. De var flinke med ord, men det viktigste av alt var at de sang om noe ekte. Penny Lane, Strawberry Fields og Eleanor Rigby er faktiske deler av Liverpool. En stor del av publikum er ikke nødvendigvis klare over dette, men ektheten The Beatles sang når lengere, bredere og dypere.

Det er kapitalister som tjener kolossalt mye mer penger på polariserende algoritmer enn det Kirk gjorde.

Når kritikken bommer

En stor andel av de som har kommet med kommentarer har fordømt innlegget Charlie Kirk – Seks amerikanske sannheter. De er ute av stand til å forstå av artikkel beskriver de faktiske forholdene for mange i verdens mest intrikate, viktigste og mektigste demokrati.

De mente at Kvensk Finsk Riksforbund promoterer og sympatiserer med en kristennasjonalistisk, ønsker-å-bli-diktator, polariserende, kontroversiell, konspirasjonsteoretiker. Dette er i samsvar med hvordan norske medier og halvparten av andre mediakilder fremstiller Charlie Kirk i et norsk sosialdemokratisk perspektiv.

Et typisk eksempel i Nordlys

En sosialantropolog skrev en kronikk om Kirk i Nordlys «Selektive nyanser: Da Charlie Kirk hvitvasket en ung terrorist».

Men «terroristen» Kyle Rittenhouse ble faktisk frikjent.

«Trump sørget for at Rittenhouse aldri fikk reell straffeforfølgelse» skriver Dillon Ozuna.

Men det var Joe Biden som var president på det tidspunktet.

Hvis Kirk var så ille som han fremstilles, skulle man tro at det er unødvendige å dikte.

Feilslått kritikk av en verdidebatt

Trumfkortet til de som helt klart tolker Kirk i verste mening har vært at Kirk og USA ikke har noe med kvensaken å gjøre. Det kan for så vidt stemme.

Likheten mellom tradisjonelle Kirk og kvenske verdier

Mange av de verdiene og «sannhetene» jeg dro frem stemmer også tradisjonelt for kvenene. Grobunnen for kvensk/finsk kultur. Gjennomtenkte løsninger på utfordringer, hardt arbeid, familien som en grunnstein og en ydmyk tro.

Kvenenes læstadianske bakgrunn er veldig lik Kirks kristendom.

Kvener har alltid brukt våpen til jakt, som mange amerikanere gjør. Det skytes mot mennesker i USA i langt større grad. Men den lette omgangen med skytevåpen i USA henger sammen med amerikanernes lovfestede forsvar mot potensielle diktatoriske (konge anno 1776) myndigheter.

Det er faktisk ikke noen lov i Norge mot å eie og bruke skytevåpen. Ideen til norske myndigheter bak skytterlagene er at befolkningen skal være våpenkyndige.

Det har etter hvert også blitt større fokus i Norge og kvener på sløsing av offentlige midler. Kvenene har vært kjent for å være nøkterne.

Selv de som overreagerte mot innlegget skriver at de er for ytringsfriheten. Men det er helt klart at ytringsfriheten ikke gjelder å skrive om en «høyreradikal» «kapitalist» i USA.

Kvenorganisasjonene NKF, Ruijan-Kaiku, og NRK er veldig woke

De som jobber for kvensk språk, jobber kontinuerlig for å ekskludere, polarisere og kansellere de som er for finsk språk. Disse jobber også med å stigmatisere de som vil ha likebehandling av kvener/finner og samer.

Dette har pågått i nærmere 30 år. Derfor er jeg omtrent den eneste som fremdeles tørr å tale det finske språkets sak. Prisen er rett og slett før høy.

De aller fleste kvener/finner skjønner ikke at dette foregår og enda færre i den nøytrale pressen får det med seg.

Woke bevegelsen blant kvenene er like ødeleggende som den er i USA. Den er like ukjent i Norge som Kirks virke i USA.

«Wokeness» er moralsk skråsikkerhet og offentlig uthenging («cancel culture») som legger lokk på åpen debatt og knebler uenighet. Dette har hatt sitt springbrett på universiteter. Universiteter som i utgangspunktet skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap som skal føre til en bærekraftig og god fremtid.

UiT og den selektive vitenskapen

UiT Norges arktiske universitet har vært woke lenge, spesielt når det gjelder germansk og samisk kunnskapsbygging. Kvensk/finsk blir ekskludert fra seriøs vitenskap.

UiT omdefinerer kristne finske tekster til tekster på «kvensk». Når man går i dialog med disse akademikerne kan de bruke ord som konspirasjonsteorier om det de ikke liker.

Historiearbeidet foregår i motsatt rekkefølge av det den skal gjøres. Man bruker dagens (politiske bestemte) situasjon og trer den over på funn fra siste istid.

Det er da også en akademiker fra UiT som kom med den sterkeste kritikken mot innlegget. Han skriver: Som kven mener jeg at vår historie, kultur og kamp for anerkjennelse må bygge på inkluderende, respektfull og demokratisk dialog.

Ord uten handling. Å respektere situasjon i USA vil han ikke inkludere i en demokratisk dialog.

Kritikken baserer seg mest på det han legger i munnen vår. En beskrivelse av en situasjon i USA tas til inntekt for at Kvensk Finsk Riksforbund mener kvener skal være kristne abortmotstandere og Norge skal ha samme våpenproblemer som i USA.

Man må jo også anta han mener at KFR mener kvener bør ha samme standpunkt som Kirk hadde på mange andre temaer. De han virkelige hadde og ikke hadde, og de som for eksempel Dillon Ozuna mener han hadde.

UiT ansatte beskylder KFR for:

  • Polarisering
  • Ekskludering
  • Autoritær retorikk
  • Intoleranse
  • Kristennasjonalisme
  • Etnonasjonalisme
  • Konspirasjonstenkning
  • Å ha mistillit til akademia og medier
  • Å skade det kvenske fellesskap

Å være uenig er en forutsetning for å ha et fellesskap. Men det er helt klart at UiT folkene er for en ensretting.

Woke som bredt fenomen

I valgkampen kom Dan Håvard Johnsen og Sandra Borch med kritikk mot reindriftsnæringen. De ble møtt av de samme woke-reaksjonene som vi ser på spesielt universiteter. Både Borch og Johnsen ble beskyldt for å være kunnskapsløse, for rasisme, og andre «hyggelige» karakteristikker. Fra sine egne.

Hensikten bak slike kraftige personangrep er å kneble debatten. Sentralt i dette var for oss en kjent skikkelse, Nancy Porsanger Anti.

Den samme personen angrep Kvensk Finsk Riksforbund med samme effekt som Charlie Kirk. Som statssekretær avviklet hun driftsstøtten til forbundet, fordi «forbundet motarbeidet samer og andre minoriteter». Ofte er wokerne svar skyldig, KFR fikk ingen forklaring som KFR kunne forsvare seg mot. I Norge sitter en god del av woke-mentaliteten i forvaltningen. Beslutninger tas uten å basere den på fakta.

«Kirk forbundet» er avviklet

Så når den UiT-ansatte ikke ønsker å stå inne for det KFR gjengir av fakta så må det være en gledens dag å få vite at «Kirk forbundet» i praksis er avviklet for lenge siden.

Dette må glede spesielt Norske kveners forbund (NKF) og Norske samers riksforbund (NSR). De har over tid drevet en woke virksomhet overfor Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR har jobbet spesielt hardt for finsk språk.

NKF mener finsk er «døden for kvensk». Den norske kirke, Troms fylkeskommune, NRK, Kulturdirektoratet, og UiT er viktige støttespillere for å utrydde det finske språket i Nord-Norge.

Svertekampanje mot KFR

NKF har i ordinær media beskyldt meg for å være mulig terrorist, for å true dem med våpen, bruke vold, og under oppsikt av PST, en moderne «finske fare». Ondsinnede svertekampanjer. Når man ikke har argumenter, så forsøker de å kansellere debatten.

I Nordlys har Kristin Mellem og Rune Sundelin skrevet om «bekymringsmeldinger». I samme øyeblikk som en person med helt andre syn enn dem selv ble slaktet på åpen scene så blodet fosset en meter rett opp benyttet disse to muligheten. To virkelige store ledere sto i sannhet fram.

Og så har KFR jobbet for likebehandling av kvener/finner og samer. Slike typer innspill blir kraftig motarbeidet av samiske interesser. Når KFR sier kvener også er urfolk, så mener samene at vi motarbeider samene.

For å fjerne KFR har man iverksatt koordinerte hataksjoner. KFR er blant annet beskyldt for å være rasister og voldelig mot sentrale samiske politikere. Politianmeldelser er brukt som politisk våpen. Journalister med inhabile bånd i NRK Sápmi har slått opp falske historier om KFRs «vold» gjentatte ganger. I et helt år jobbet 4-5 personer med å «grave opp dritt om KFR». De har til og med gjort iherdige forsøk på å få de falske historiene inn i Dagsrevyen.

Medienes blinde flekk

Media er ute av stand til å se kritisk på disse episodene. Det er kun når andre med større makt enn norske myndigheter setter foten ned at det går opp et lys. Det er kun når amerikanske myndigheter forklarer med teskje om straffbare forhold at media er i stand til å ta opp kritikkverdige forhold.

Når Jeffrey Epstein dokumentene blir frigjort og Mette-Marit Tjessem Høiby, Terje Rød-Larsen, Børge Brende, og Torbjørn Jagland kobles til hundrevis av voldtekter av unge jenter og slavehandel, da kritiserer media toppenes ukultur. En ukultur som har vært der lenge.

Medias holdning er at kameraderi og korrupsjon tidligere ikke har foregått i Norge fordi «det har jo ikke vært lov» og «derfor har det ikke skjedd».

Landsdelsavisa Nordlys som skal være «en ærlig talsmann for smaafolks sak» er helt ute av stand til å gjøre det i kvensaken. De skriver kun når de får en anledning til å skrive negative saker om de «høyrevridde diktatorene».

Debatten om det kvenske er så polarisert at den ikke eksisterer

Ikke en eneste gang har de skrevet om nedgangen blant skoleelever som tar finsk på skolen, ikke en eneste gang har de sett kritisk på myndighetenes kampanje mot det finske språket, ikke en eneste gang har de vurdert konsekvensene av splitt og hersk taktikken som pådyttes minoritetspolitikken.

Det var ikke jeg som skulle skrevet «Hva i alle dager?» om Mellem/Sundelin sine «bekymringsmeldinger». Det var landsdelavisen.

Fra moderering til medløperi

Bladet Nordlys har lenge hatt en utfordring med moderering av sine kommentatorfelt. Kommentarene blir stygge spesielt når det gjelder det etniske. Det skjer når hva du er blir mye viktigere enn hvem du er. Dette synes de å ha glemt.

På tross av dette så tok Nordlys (og NRK) parti av en facebookmobb angående en faktabeskrivelse om hvorfor en skutt samfunnsdebattant (i USA) fikk så stort gehør blant mange konservative unge i USA. Man tok heller ikke inn over seg at styremedlemmer i KFR involverte seg kraftig på mobben sin side.

Roper høyt – men bidrar ikke

Ingen som var del av mobben, har gjort noe som helst i eller for KFR verken før eller etter drapet på Charlie Kirk.

Jeg takket nei til å være styremedlem i KFR på landsmøtet i november 2025. Den siste dugnaden for KFR ble avsluttet i februar, fordi ingen andre ville bidra i sluttrapporteringen.

Når ytringsfriheten blir betinget, dør debatten

Til slutt handler dette ikke om Charlie Kirk. Det handler om hva som skjer med et samfunn når uønskede perspektiver ikke møtes med argumenter, men med stempling, sverting og stillhet. Formål nummer to er oppfylt: Å vise hvordan debatt ikke bare motarbeides, men systematisk tas livet av.

Når personer, organisasjoner og synspunkter konsekvent tillegges motiver de ikke har, og blir gjenstand for stigmatisering, er ikke ytringsfriheten reell. Da er den betinget. Og en betinget ytringsfrihet er i praksis ingen ytringsfrihet.

Resultatet er et tomrom der det burde vært uenighet, og en offentlighet der det bare gis plass til én virkelighetsforståelse. Det er ikke et tegn på et sunt demokrati. Det er et tegn på at debatten er død.

Del denne på:

Info
Informaatio - info

Nyhetsbrev nr. 3 – Vårjevndøgn

Nyhetsbrev fra Finland

Rune Bjerkli Kärsämäki

Melding fra Rune Bjerkli, leder for arktiske finner i Finland, Sverige og Norge (Kveenimaayhistys). Kvenene – eller arktiske finner, om man vil – gleder seg over den videre utviklingen av Skandinavian Suomalaiset ry på nett.

Del denne på:

Vårt sterke nordiske samarbeid utvikler seg jevnt, med et felles mål om å synliggjøre det finske fotavtrykket i Fennoskandia. Finner er muligens blant de eldste innbyggerne i denne regionen. Gjennom dette samarbeidet blir våre medlemmer i Finland, Norge og Sverige kontinuerlig informert om finsk-ugrisk kultur, språk, aktiviteter og historie fra flere kilder.

Som leder for kvenene, de arktiske finnene, i Sverige, Norge og Finland er jeg svært glad for å motta det tredje nyhetsbrevet fra Skandinavian Suomalaiset. Det er oppmuntrende å se at dette nyhetsbrevet videre styrkes og etableres som en fast kommunikasjonskanal fra vår medlemsorganisasjon i Finland.

Vårjevndøgn markerer en tid for fornyelse, balanse og nye begynnelser – et passende tidspunkt for å fortsette å bygge kunnskap, samarbeid og felles identitet på tvers av grenser.

Uutiskirje - Kvartti

Nyhetsbrev nr. 3 – Vårjevndøgn.

(Svensk)

Innehåll i detta nummer:

  1. Birckalar – Nordens bortglömda härskare och handelsfurstar
  2. Kuulemiin! Decennier av sverigefinskt radiarbete mellan pärmar
  3. Finska efternamn i Fennoskandien
  4. Sex nycklar till att förstå sisu genom det finska språket

 > Nyhetsbrev nr. 3

Njut!

(Suomen kielellä)

Tämän numeron sisältö:

  1. Pirkkalaiset: Pohjoisen unohdetut valtiaat ja kaupparuhtinaat
  2. Kuulemiin! Ruotsinsuomalaisen radiotyön vuosikymmenet kansissa
  3. Suomalaiset sukunimet Fennoskandiassa
  4. Kuusi avainta sisun ymmärtämiseen suomen kielen kautta

 > Uutiskirje nro 3

Nauttikaa!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-26T01:09:53+01:00mars 20th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , |

Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Nord-Norge er stort og dekket av snø halve året. Snøskuteren er her i sitt rette element, den beveger seg kattemykt oppå snøen. Forsvarssjefen bør skyte ned forslaget om å fengsle snøskuterførere. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skriver i «Jegerånden» (2020) om militære operasjoner i Afghanistan. Her er det meste ugjestmilde fjell, ypperlig for elitetropper å drive overvåkning fra skjulte poster. Så avslører han en av grunnene Afghanistan vinner krig mot både sovjetere og amerikanere. 

På bildet: De lokale snøskuterforhandlerne og -verkstedene skaper hundrevis av arbeidsplasser i Troms og Finnmark. Snøskuterkulturen er en selvfinansierende del av totalforsvaret i nord, mener Rune Bjerkli i Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus.

Del denne på:

Øk beredskapen – Slipp Lynx’en til!

Styrk forsvaret i Kvenland – bruk snøskuteren aktivt

Afghanistans førstelinje

«De lokale afghanerne beveger seg overalt i fjellene, selv på de mest ufremkommelige toppene». Enheten til Forsvarets spesialkommando (FSK) som var spesialister i å gjøre seg usynlige i felt ble kompromittert av en gjeter etter to dager på sin første post. «Vi klarte ikke å gjemme oss», og «I tillegg var fienden nesten umulig å skille fra lokalbefolkningen».  

Den afghanske fjellkulturen er førstelinjen, og en elitesoldat kvier seg for å skyte en gutt som gjeter familiens geiter i fjellet.

Finnmarks førstelinje

Sivilbefolkningen i Finnmark har 19.000 snøskutere. Hvis Forsvarsjefen tar en prat med Klima- og miljødepartementet bør han argumentere for å øke Lynx-aktiviteten på Finnmarksvidda mellom bygdene med de finske navnene: Karasjok (buktende elv) og Kautokeino (lavvo-vei). Den finske hæren står noen mil i nærheten ved behov.

Vi bør sikre frilufts- og næringslivskulturen med snøskuter som en del av førstelinjen til de norske og finske militære enhetene.

Lovforslaget om å fengsle snøskuterførere som havner utenfor skuterløypa er «Koko homma ihan höpö».

Mangelfull utredning bak lovforslag

Vi skrev et høringsinnspill da den nye motorferdselsloven var på høring i 2024. Vi kritiserte spesielt en del.

De skriver i NOU 2024:10 at de har et stort fokus på naturen og kulturen i nord. Fordi den er mest unik og sårbar. Et eget vitenskapelig vedlegg om Nord-Troms og Finnmark er utarbeidet (PDF 2,2 MB).

Men mange deler var basert på vitenskap fra andre steder!

Det finnes lite fakta som omhandler Nord-Troms og Finnmark. Man kunne påkostet seg mer grundig innsamling og analyse av fakta, før det legges frem lovforslag for de nordøstlige delene av landet.

Straffbare forhold og formildende forhold

I utredningen bruker man ordet kulturmiljø for natur. Lovforslaget til Klima og miljødepartementet omhandler også straffbare forhold rundt skader på kulturminner. Ting som er enkelt å tallfeste.

Å volde skade på slike kan bety 10 år i kasjotten. Men i siste setning av forslag til § 242 (Kulturminnekriminalitet) er man opptatt av krig som formidlende omstendighet. «Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten».

Grove forslag i Motorferdselsloven § 12

Grov overtredelse av bestemmelser, vilkår eller plikter som nevnt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfold eller friluftsliv, om skaden må anses som uopprettelig, om overtrederen har gjennomført forebyggende eller avbøtende tiltak eller graden av skyld.

Vi stiller store spørsmål med «grov» og skadeligheten av snøskuter på snø.

Å definere ting som grovt uten belegg

Hvilken konkret uopprettelig skade kan en snøskuterkjøring på snø medføre?

Hva er grovt? Noen personer på ski blir forstyrret av motorlyd, et skadet tre, en fugl som blir skremt, eller et dyr som kaster et avkom? All fauna lever i frykt hele tiden. Noen oppsøker menneske for å få fred.

Litt flåsete sagt, en hytte i utmarka volder mer uopprettelig skade på kulturmiljøet (naturen) enn en Lynx.

Hvor stor utfordring er den kriminalitet som nå pågår?

I NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov kan vi sitere på side 352: «Samtidig påpekes det at det er vanskelig å tallfeste det totale omfanget av ulovlig motorferdsel siden oppdagelsesrisikoen er lav».

NOU eller lovforslaget for motorferdsel i utmark legger ikke engang frem hvor mange som er dømt for brudd på disse lovene. Det er så lite at det er statistisk irrelevant for SSB.

Hvis oppdagelsesrisikoen er lav så betyr det at de «grove» skadene ikke er så lett å oppdage.

For å si det på et språk alle forstår: Når baugen på en båt deler havet i to er det mulig å reparere skaden som naturen er påført. I alle fall hvis man har gjennomført avbøtende tiltak forut.

Gi ungdom full erfaring på mulig slagmark

På 1930-tallet var det vanlig at unge menn i nord – inkludert finsktalende kvener – brukte våpen i vinterjakt i hverdagen. Denne erfaringen tok de med seg inn i krigen, og bidro til at Hitlers elitesoldater fikk sitt første nederlag ved Narvik-fronten i 1940.

Vi trenger skuterløyper – de gir mange fordeler. Samtidig må folk få lære terrenget også utenfor løypene. Slik erfaring er også viktig i fredstid og kan redde liv ved ulykker. Ungdom som behersker naturen på snøen, er en styrke for både samfunnet og beredskapen.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T23:19:56+01:00mars 19th, 2026|Categories: Informasjon, Ytring|Tags: , , |

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

16. mars er kvenfolkets og sjøfinnenes dag. Den ble første gang offisielt markert i Kiruna i 2013, og i Norge i Storfjord i 2017. Røttene til dagen går helt tilbake til 1328. Den er også en merkedag for det finske språket og sisu – den stille styrken som har båret folk i nord i århundrer.

Del denne på:

Hilsen skrevet av Mikit Ivanowitz (Skolter i Norge) og Rune Bjerkli (Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus)

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag!

Fra Kvenland til sauna og sisu i nord

Kvenland omorganiseres

Det gamle Kvenland gikk i oppløysning ved at Sverige erobret del for del fra sør. Samtidig trengte Novgorod seg inn fra sørøst. Etter freden i Nøteborg i 1323 settes den første grensen mellom Russland og Sverige/Finland.

Den 5. september 1328 avtalte de finsktalende kvenske ledere (birkarler) med representantene for kong Magnus Eriksson at kvenene fikk beholde sine områder i Tornedalen og Finnmarken til evig tid, mot at de betalte skatt til kongen og lydde Helsinglands (»Sveriges») lov.

I 1328 var kongen bare 12 år. Avtalen ble formelt signert 16. mars 1340 av kongen selv. Denne datoen feires i dag av kvener i Sverige, Norge, og Finland.

I 1340 var Magnus Eriksson konge av Norge, Sverige/Finland og Skåne.

Norden omorganiseres

Mye har skjedd siden 1340. Unionen mellom Norge, Danmark, og Sverige/Finland opphørte i 1523. Nasjonaldagen i Sverige 6. juni har sitt utgangspunkt i dette året.

Navnet birkarl (pirkkalainen) kommer av det finske ordet piiri som opprinnelig betydde ett større landdistrikt. Birkarler (pirkkalaiset) var dermed ledere for sitt distrikt. I hovedsak organiserte disse handel. Det ble mellom annet eksportert mye tørrfisk fra sjøfinske områder via Tornio til den katolske kirken. Den dag i dag er bacalao laget av tørket torsk, en delikatesse og husmannskost i katolske land som Portugal og Spania. Birkarlene samlet også skatt fra finske/kvenske, samiske og karelske lapper for den svenske/finske kongen. Skattleggingen var ikke på langt nær så stor som nå. I mange tilfeller kunne det dreie seg om noen få ekornskinn.

Det aller viktigste skjedde rundt 1530. Da ble reformasjonen fra den katolske til den protestantiske kirke gjennomført i hele Norden. Kongene ville ha kontrollen på pengeflyten i den katolske kirken. I 1553 bestemte Kong Gustav Vasa av Sverige/FInland at birkarlenes områder skulle tilfalle kongen. Reinraidene fra Norskekysten med tørrfisk til Tornio og paven i Roma ble avsluttet. Merkantilismen overtok, og den svenske/finske kongen brøt avtalen fra 1340 med kvenene.

I 1751 blir den endelige grensen mellom Norge og Sverige/Finland fastsatt. Norges viktigste utredning – Grenseeksaminasjonsprotokollene – la grunnlaget for hvor grensene skulle gå. I dette arbeidet stadfester lederen Major Peter Schnitler at sjøfinnene og kvenene brukte det samme finske språket. De hadde også felles kultur som inkluderte sauna.

Det finske språket bærer også med seg en grunnleggende holdning i livet som gjelder mange folkegrupper i nord: Sisu.

Finsk språk – nøkkelen til sisu

Gjennom sine særegenheter, sin likestilling mellom kjønn, og sin vekt på handling fremfor person, lærer det finske språket oss å tenke og handle med ro, besluttsomhet og respekt. Å lære, bruke og bevare finsk språk er derfor også å videreføre sisuen.

I finsk språk ligger det en egen stillhet og styrke. Man sier Menen metsään – «(Jeg) går til skogen», uten å nevne jeg. Dette speiler en kultur der man gjør det som må gjøres – uten å gjøre seg selv til sentrum. Det er selve kjernen i sisu.

Også pronomenet hän viser dette sinnelaget – det betyr både han og hun. Språket gjør ingen forskjell mellom kjønn, men ser mennesket som ihminen, et medmenneske. Dette uttrykker en grunnleggende tanke om likhet.

Finsk er et agglutinerende språk. Det betyr at mening bygges opp ved å legge små deler til ordet, lag for lag. Ordet «talossanikinko» er et eksempel. Mening bygges gradvis: Talo (hus) → talossa (i huset) → talossani (i huset mitt) → talossanikinko (også i huset mitt?)

Denne strukturen speiler en måte å tenke på der resultater oppstår gjennom små, presise steg. Sisu er lag på lag med innsats til mestring og lykke.

Sisu, språk og den indre lykken i nord

Slik blir språket ikke bare et redskap for kommunikasjon, men også en nøkkel til å forstå og leve sisu.

Mange er forundret over at Finland blir kåret til verdens lykkeligste land når de kan smile som Janne Ahonen. Sisu og det finske språket til kvenene/sjøfinnene forklarer mye av paradokset.

Vi gratulerer alle folk i nord med dagen, den gjelder en stor del av de som har lange aner i nord:

Kvener, sjøfinner, skolter, samer, finner, karelere, svensker, og nordmenn.

Del denne på:

Uutiset

Hyvää kveeninkansan ja merisuomalaisten päivää!

Gratulerer med kvenfolkets og sjøfinnenes dag!

Congratulations on Kven People’s and Sea Finns’ Day!

By |2026-03-25T23:20:59+01:00mars 16th, 2026|Categories: Nyheter|Tags: , , , , , |

Da kvener og finner var lapper

Hvordan et fleretnisk nord ble redusert til én identitet

I flere hundre år beskrev ordet lapp ikke en etnisk gruppe. Det beskrev et levebrød. I skattelistene i det svenske riket — som omfattet både Sverige og Finland — var «lapp» en administrativ kategori. Den ble brukt om mennesker som levde av jakt, fiske, fangst og senere reindrift der solen aldri står opp når Jesus blir født. Staten registrerte skatteplikt og bruk av land, ikke etnisitet. Levde du av den arktiske naturhusholdningen, ble du ført opp som lapp.

Del denne på:

Da kvener og finner var lapper

Hvordan et fleretnisk nord ble redusert til én identitet

De som lappet

De som ble registrert som lapper kunne være samer, finner/kvener eller karelere. Også skandinaviske bosettere som «lappet» ble ført opp som lapper. Kategorien beskrev økonomisk funksjon, ikke avstamning. Jakt og fangst leveveiene ble delt av flere folkegrupper.

Fra vikingtiden og frem til 1809 var Sverige og Finland ett rike. «Lappebyer» og «lappeskatteland» var administrative enheter. En lapp var ikke automatisk same. I Finland viser arkivmaterialet dette tydelig. Dersom dine forfedre var registrert som lapper, kunne de tilhøre ulike etniske grupper — ofte finsk eller kvensk.

Lappene var finner (kvener) karelere samer

Den finske sametingspresidenten Pirita Näkkäläjärvi

Sametinget i Finland ønsker ikke trojanske hester

Moderne lovgivning har synliggjort lappe-sannheten. Søkere til sametingsmanntallet i Finland må dokumentere at de er samiske lapper — ikke bare etterkommere av lapper. Den finske sametingspresidenten Pirita Näkkäläjärvi innrømmer at «problemet er at i gamle dager var de som betalte «lapp-skatt» ikke bare samer, men finner og kareler.»

Finske/kvenske og karelske lapper bør ikke representere det samiske på Sametinget.

Det ene er geografisk – det andre er yrke

Språket viser også skillet. På finsk betyr lappilainen en person fra Lappland (Lappi), uavhengig av etnisitet. Lappalainen betegnet historisk en person registrert i den gamle jegerkategorien.

I Norge og Sverige forsvant de finske / kvenske / tornedalske lappene

Et avgjørende vendepunkt kom med Sveriges reindriftslov av 1886. Loven knyttet «lapp» direkte til reindrivende samer og omdefinerte landområder til statlig eid reinbeite. Fra dette tidspunktet ble «lapp» synonymt med same.

Reinsdyr kan vandre – gårder kan ikke

Den juridiske endringen sammenfalt med økende gruvedrift blant annet i Kiruna. Når land defineres som statlig beiteområde, beholder staten kontrollen over ressursene under bakken. Gruvedrift kan drives i beiteområder. Med ordinære jordbruksrettigheter ville gruvedrift vært langt mer komplisert og kostbar.

I Kiruna mistet derfor finske og kvenske bønder, som hadde dyrket jorden i generasjoner, sine gårder da gruven «koloniserte» en promille av arealet i kommunen. Reinsdyrene beitet på andre marker i omegn, mens jordbruket ble fjernet uten vederlag.

Ordet lapp betydde mer enn det gjør i dag

I Finland forble finsk språk og kultur i Lappland sterk, noe som gjorde det umulig å viske ut den historiske virkeligheten. I Norge og Sverige førte rasismepolitikk på 1800- og 1900-tallet til at den finskspråklige befolkning gikk over til skandinavisk språk og identitet. Finske og kvenske lapper mistet sin lappiske historie. Den ble overført til samene.

I dag fremstilles derfor de gamle «lappene» i den skandinaviske delen av Fennoskandia som identiske med dagens samer. Det historiske materialet viser noe annet. Lappene i tidligere århundrer var ikke én etnisitet. Lapper var alle mennesker som satte ut rype- og haresnarer på gnistrende snøføre.

Skatteregistrene registrerte ikke rase. De registrerte økonomisk funksjon. Å lese moderne etniske forståelser inn i gamle yrkesbetegnelser ødelegger historien.

Del denne på:

Info
Uutiset

By |2026-03-25T23:09:30+01:00mars 16th, 2026|Categories: Informasjon|Tags: , , , , |

Det minoritetspolitiske komplekset

Tvedts humanitær-politiske kompleks – på hjemmebane

Rune Bjerkli konstaterer at det bunnsolide demokratiet ruller videre i USA. I Norge lever vi snarere i en tornerosesøvn. Her snakker vi med innestemme, og da må jo alt være i sin skjønneste orden. I årevis har vi ventet på Epstein-innsynet. Lite visste vi at det også rommet dokumentasjon som avslører et norsk kameraderi-mareritt.

Del denne på:

Jeffrey Epstein

 Jeffrey Epstein i Cosmo magazine Juli 1980

Det minoritetspolitiske kompleks

Tvedts humanitær-politiske kompleks – på hjemmebane

Epstein kameraderi

Et kameraderi som et fungerende demokrati burde påtalt for tjue år siden. Flere har advart mot juridisk søvnapné like lenge. Eva Joly, Carl August Fleischer og Hans Petter Graver er blant dem. Likevel sviktet våre mest renommerte demokratiske fanebærere. Ingen så seg tjent med å ødelegge fortellingen. Det måtte en serie-pedofili til.

Ofrene i Epstein-saken fikk aldri et virkelig oppgjør. Samtidig nøt eliten fruktene av et system som ga fordeler og goder. Ugjerningene til Epstein er så grove at nettverket er brennemerket, med eller uten dom.

Kamerater eller uvenner

Myndigheter, medier, akademia og kontrollorganer har vist seg ute av stand til å stille kritiske spørsmål. De er avhengige av kameraderiet i egne systemer. De formelle strukturene lar seg kontrollere; de uformelle er vanskeligere. I dag blir selv normal uenighet utstøtende. Kostnaden ved å stå utenfor gjør nettverkene selvopprettholdende.

Moral

Når store deler av norsk økonomi går via det offentlige, er det avgjørende at makt og goder forankres i fellesskapets interesser. Tillitskulturen beskytter oss ikke. Den er naiv. Moralen er jevnt fordelt om du er i Norge, USA, eller Russland.

Det er mer problematisk å stille spørsmål med det som fremstår med stor status og moralsk legitimitet. Norske myndigheters internasjonale engasjement er et av disse.

Terje Tvedt har i de siste tiårene beskrevet mekanismene i norsk utenrikspolitikk gjennom det humanitær-politiske komplekset: Et samspill der gode intensjoner og høy moralsk status gjør reell kontroll vanskelig.

Det er på tide å se på det vi har her hjemme – det minoritetspolitiske kompleks

I norsk samisk politikk presenteres beslutninger som moral. Spørsmål ved makt, pengebruk og konsekvenser tolkes som etiske overtramp. Jeg har selv opplevd dette. Man tar opp spesifikke eksempler på forskjellsbehandling. Eksemplene diskuteres ikke, men du kritiseres for å være mot det samiske. Man går etter mannen og ikke saken. Og nå snakker jeg ikke bare om debatt fora, men i vel så stor grad hvordan myndighetene behandler kritikere.

Fraværet av kritisk gjennomgang buldrer

Over tid har det vokst fram et tett nettverk av politikk, forvaltning, kulturinstitusjoner, rettighetsarbeid, akademia og medier der det samiske perspektivet er sterkt representert og olje finansiert.

I 2025 ble den samiske ungdomsserien Oro JaskaHold kjeft nominert til International Emmy Award. Disse samiske ungdommene blir gitt mulighet til å utfolde seg kunstneriske på en måte som majoriteten av ungdom i Finnmark ikke får anledning til. Hvorfor skal ikke alle talentfulle finnmarkinger få samme mulighet til å skinne på flatskjermen eller andre arenaer? Hva taper samfunnet på dette systematiske tapet av talent?

Noen aktører har i praksis to innganger til systemer: Sitt eget og det ordinære systemet. Andre har bare den ordinære.

NRK spiller en nøkkelrolle

Med høy tillit og nasjonal rekkevidde blir NRKs perspektiver raskt normen. Når samiske saker formidles gjennom egen redaksjon i Karasjok, får de autoritet langt utover det samiske området. Andre medier mangler ressurser til å utfordre denne fortellingen.

For noen år siden arrangerte jeg og mine kolleger historiske forelesinger i Midt-Norge. Dit kom det flere samiske aktivister. De beskylte oss for å forelese «samene ut av historien» – det klarte vi på noen timer.

I tillegg anmeldte de oss for å «hamre» løs på dem. Beskyldningene var fabrikasjon og politisk motivert. NRK Sápmi publiserte disse historiene som politianmeldte voldshandlinger, før vi hadde vasket oss ut av møtelokalet.

Ikke bare en gang. I et helt år jobbet fire gravejournalister for å grave opp vår ulovlig virksomhet mot samene. Det eneste de klarte å greve frem var en gjendiktning av voldsepisodene.

På grunn av disse falske beskyldningene mistet Kvensk Finsk Riksforbund etter hvert mikro-støtten man fikk til sitt interessearbeid for det kvenske/finske. Kulturdirektoratets behandling av saken var og er svært kritikkverdig. NRK er en del av det minoritetspolitiske kompleks.

Internasjonalt glansbilde

Norske myndigheter viser gjerne til internasjonal anerkjennelse som bevis på at politikken er riktig. Men når de samme stemmene dominerer både nasjonalt og internasjonalt, blir også kontrollen svak.

I vår kamp for det finske språket opplever vi at nordmenn som ønsker kvensk språk på bekostning av det finske språk sitter i internasjonale kontrollorgan som evaluerer Norge. Organer som skal påse at de finsktalende sine rettigheter blir fulgt.

Det minoritetspolitiske komplekset har kommet så langt at fellesskapet taper.

Seks fellestrekk mellom humanitærpolitiske kompleks og minoritetspoltiske kompleks.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

By |2026-03-25T23:06:11+01:00mars 15th, 2026|Categories: Nyheter, Ytring|Tags: , , , , |

Værmelder i woke-stormens øye – melder om stille vær

Kvensk fremtid bygges på styrke og felles språk – ikke på offerroller

Det er påfallende hvordan enkelte aktivister raskt tar rollen som moralvokter over samer og kvener, som om begge skal kokes ned til en lidelseshistorie. Vi aksepterer ikke en slik reduksjon. En felles kvensk fremtid i Norge, Sverige og Finland skal bygges på sisu, (finsk) språk og kultur – ikke på en «importert» offerrolle à la amerikanske urfolk som kveler fri debatt. Trist nok påfører samiske ledere samene denne rollen.

Del denne på:

(Rune Bjerkli anno 4. oktober 2025)

Kilak Saivo

Værmelder i woke-stormens øye – melder om stille vær

Kvensk fremtid bygges på styrke og felles språk – ikke på offerroller

Nå som «Dalai Lama» har forklart hva Kvensk Finsk Riksforbund er, kommer jeg med betraktninger om «Yeshe Norbu” – den fullendte visdoms juvel. Vi kritiserer oppover, og da passer det godt: Vårt motstykke sitter jo på en moralsk trone rett over skylaget. Dermed et debattinnlegg – eller som Norbu kaller det, «maktbruk».

Nylig ble det publisert et innlegg om å miste seg selv, skrevet av en som oppdaget at han var kven for noen måneder siden. Mulig han plutselig oppdaget at han snakker finsk? Sisu? Nå gjør dette ham visst mer moralsk opphøyet enn vanlige mennesker. Han er kjønns-, same-, menneskerettighets- og kvenaktivist – en hel kortstokk av moralske sparess. En Dalai Lama for alle «undertrykte».

Vi møter ofte ofre i samfunnet, og som regel med sympati. Men noen overspiller offerrollen, og da konkluderer vi: Denne klagesangen gidder jeg ikke. Det nytter ikke å klage: Ta ansvar og bit tennene sammen. Overdreven offerrolle grenser mot narsissisme – et rødt flagg.

Han har påstått at jeg:

  • fremmer anti-kjærlighet mot samer
  • sprer ikke-sanne historier
  • er mikrofonstativ for amerikansk ikke-venstrepopulisme

Alt feil. Eksempel: I NRK Sápmi drev flere ansatte i ett år «gravejournalistikk» mot en kvensk organisasjon. De gjentok blant annet falske historier fra NSR-politikere om vold på kvenske møter. Disse løgnene er dokumentert og filmet. Norbu ignorerer substansen – som disse alltid gjør.

Hvem driver egentlig med å spre ikke-sanne historier?

Amerikansk høyrepopulisme? I 50 år har presidenten i USA vært republikansk halvparten av tiden, demokrater resten. Demokratene står til høyre for FrP i Norge. Millioner kvinner og menn, unge og gamle, troende og ikke-troende, skeive og heterofile flytter til USA fra hele verden hvert år – da er landet neppe så ille likevel. Men for Norbu er «høyrepopulister» like ille som jøder i Hitlers øyne. Da er det greit å klistre påstander om hat.

Her er innlegget Yeshe Norbu mener forherligjør anti-ditt og datt.

Gledelig nyhet. Flaskepost fra USAs utenriksdepartement har vasket i land på Kvenlandskysten: De ber Kvensk Finsk Riksforbund formelt anerkjenne presidentvalget i 2024. Utenriksdepartement har svart, i tråd med åndelige råd fra Kiruna.

Gigantisk kvenrose

Fra et åndelig monument med kvenrosa slår Bjerkli fast at Norbus kronikk er et skoleeksempel på woke-retorikk – der offerrollen og identitetspolitikken brukes som våpen, og fri debatt og tradisjon settes under press.

Dette er woke

Woke finner vi i rike land. En ideologi som setter identitet i sentrum, ofte i ufornuftige former (som Durek Verretts reptil). Woke baserer seg på offerrollen, der følelser trumfer sunn fornuft, tradisjon og åpen debatt. Det ledsages av kansellering av motstandere i stedet for argumentasjon. Det glir over i intoleranse i mangfoldets navn med drapet på Charlie Kirk som skoleeksempel.

  1. Kanselleringskultur: Motstandere risikerer å bli sosialt eller profesjonelt «kansellert» i stedet for å bli møtt med argumenter. Det skaper frykt for å ytre seg fritt.
  2. Offerrolle som maktstrategi: Når argumentasjon bygger på å være «den som er undertrykt», vil det gi moralsk immunitet og stenge for reell debatt.
  3. Polarisering: Sterkt fokus på identitet (rase, kjønn, legning, osv.) som splitter samfunnet i grupper i stedet for å samle seg om det man har felles (sysselsetting, utdanning, helse, oppfostring av barn, osv.)
  4. Ufornuftige identiteter: Å anerkjenne ekstreme identiteter (som «katt» eller «reptil») og ignorere kjønnsidentitetene kvinne (xx) og mann (xy) vil undergrave seriøsiteten i kampen for reelle minoritetsrettigheter.
  5. Trussel mot tradisjon og felles kultur: Ved å avvise eller devaluere tradisjonelle normer, symboler og historier, vil woke svekke fellesskapets bæreevne.
  6. Autoritær moral: Woke kan fungere som en ny form for moralpoliti, der «feil» ord eller tanker møtes med fordømmelse i stedet for diskusjon.

Et konkret eksempel på hvor langt woke er kommet i Norge

Våre samiske ledere vil ha et samisk helsevesen parallelt med helsevesenet vi har for alle. Det viktigste er å ha en lege i det hele tatt, om denne er samisk, kvensk/finsk, polsk, indisk, dansk eller svensk, og snakker gebrokkent norsk spiller mindre rolle. Vi må ha en fornuftig samtale om dette, ikke fra perspektivet: Den samiske offerrollen.

Fem bevis på at Norbus er værmelder midt i woke-stormens øye

  1. Inkluderings-retorikk: Han krever at det kvenske fellesskapet skal være for alle – kvinner, menn, unge, gamle, troende, ikke-troende, skeive og heterofile.
  2. Identitetspolitikk: Han bygger sitt budskap på sin egen kombinerte identitet som både kven og same, og knytter minoritetskamp til personlig erfaring.
  3. Interseksjonalitet: Han kobler kvensk frigjøring til kampen for samer, skeives rettigheter og kvinners likestilling – et typisk woke-perspektiv.
  4. Motstand mot anti-woke: Han kritiserer KFR for å spre retorikk om «woke-agenda» og «kjønnsideologi» og plasserer seg tydelig på motsatt side.
  5. Moralfortelling: Han rammer amerikansk høyrepopulisme som «undertrykkelse av mangfold og minoriteter» og løfter fram woke-verdier som frihet, respekt og mangfold.

I stedet for å bygge et kvensk fellesskap som inkluderer (finsk) språk, kultur og åpenhet, risikerer man å ende i en snever ensretting som kveler fri debatt. Norbu taler om mangfold, men legger grunnlaget for at bare én sannhet får respekt.

NB! Det hvite hus har mottatt vedtak fra Utenriksdepartementet og tar den ikke til følge, Trump er fortsatt president.

Del denne på:

Keskustelu - ytring
Keskustelu - ytring

By |2026-03-25T22:54:10+01:00mars 15th, 2026|Categories: Ytring|Tags: , |
Go to Top